Færder Venstres vararepresentant og tidligere stortingsrepresentant, statsviter Carl-Erik Grimstad, hadde 14. februar et innlegg i Tønsbergs Blad. Her tok han til orde for å ta opp igjen diskusjonen rundt vår tilknytning til EU. (Skagerak er stengt – kontinentet er isolert)
Dette avstedkom et svar fra SVs EU-politiske rådgiver, Heming Olaussen. (Grimstads heksebrygg)

Nå har Carl-Erik Grimstad kommet med følgende tilsvar.

En virkelig dårlig start på en seriøs EU-debatt

«Heksebrygg, oppkok, tåkeprat, overdrevent tøv, kokkesøl, eventyrfortelling, propaganda, hjemmebryggede EU-drammer, krigseufori, gammel tran ispedd en og annen Viagra.» Slik er svaret på mitt innlegg i Tønsbergs Blad om EU-debatten som nå åpenbart hjemsøker vårt land, og som i hovedsak har skutt fart etter Russlands blodige invasjon av Ukraina og EUs fremsynte klima- og miljøoffensive holdning.

Nei, reaksjonen kommer ikke fra et overstimulert gammelt nettroll, men fra EU/EØS-politisk rådgiver for SVs stortingsgruppe, Heming Olaussen.

Jo, jeg er skremt av Putins aggressive imperiebygging, ja, jeg er bekymret for at Norge sakker akterut i å nå utslippsmålene i Paris- avtalen, ja, jeg er redd for utviklingen i USA der Trump nærmest oppfordrer til russisk annektering av ethvert Nato-land som ikke er villig til å øke sin forsvarsinnsats. Det er mange som deler mine bekymringer – så mange at det i dag er flertall i befolkningen under 30 år (42 prosent for, 39 prosent mot) for å knytte oss sterkere til Det europeiske fellesskapet. Nei til EU-dinosaurenes tid kan gå mot slutten, Heming!

Som svar på Ukraina-konflikten har SV endret sitt syn på NATO. Kampen mot Atlanterhavsalliansen var, som vi vet, partiets raison d’etre da det ble stiftet som Sosialistisk Folkeparti i 1961. Å rive selve grunnvollen var et alvorlig, men åpenbart nødvendig skritt å ta i putinismens tidsalder. Jeg skal være forsiktig med å fremføre personlig opplevde anekdoter som objektive sannheter, men jeg registrerer at stadig flere av mine SV-tro venner i dag skifter holdning til EU, først og fremst av klimahensyn.

I den siste Sentio-undersøkelsen fra februar i år er det så mange som 18 prosent av den yngre generasjonen som ikke har bestemt seg i EU-spørsmålet. Det synes derfor klart at vi trenger en seriøs, faktabasert debatt om det spørsmålet som mer enn noe dreier seg om vårt lands sikkerhet, utenrikspolitikk og trygghet.

EUs Klimapakke «Fit for 55» er en plan for å nå målet om netto utslipp av klimagasser med 55 prosent fra 1990 til 2030. Slik jeg tolker SV feirer man dette målet med flagg og faner selv om partiets foretrukne politiske partnere kommer til å protestere og gjøre alt for å lure seg unna. Jeg kjenner ikke din fysiske form, Heming, men jeg vil anta at du ikke kommer til å klare å stå i den spagaten særlig lenge. Dette er en debatt jeg mener det er verdt å ta – uten å bli brent på bålet som heks.

Reddet av svenskene
Så til koleraens tid. Min «pandemi-fortelling» er følgende: Jeg var medlem av Stortingets helse- og omsorgskomité fra 2017 til 2021. De to siste årene av denne perioden bar preg av et tett samarbeid med daværende helseminister Bent Høie som sto overfor sitt livs utfordring da koronaen slo til. Fra tidlig av ble det klart at det eneste som kunne berge tusenvis av liv, var utviklingen og distribusjonen av nye vaksiner. Departementet ga oss tidvis oppdateringer av vaksinesituasjonen, men først da jeg leste den andre korona-rapporten ble jeg klar over hvor kritisk situasjonen var for Norge – fordi vi ikke var et EU-land.

Gjennom omfattende forhandlinger ble vi reddet med et nødskrik av Sverige, som sørget for at Norge ble en del av landets distribusjonsnett. Jeg anbefaler alle som fortsatt er i tvil om hva et medlemskap vil bety dersom en ny pandemi skulle bryte ut, å lese rapportens del 5. Jeg vil tro at Heming Olaussen er temmelig alene om å karakterisere dette som tøv eller eventyrfortelling. Det er uansett bare trist å få slikt servert fra en person som har ofret det meste av sitt liv til politisk engasjement.

Med i Europabevegelsen
Jo da, jeg har vært, og er, engasjert i Europabevegelsen i Vestfold og kunne godt nevnt dette som en «disclaimer», selv om min tilknytning til Venstre i og for seg varsler at jeg har tatt standpunkt i denne debatten. Jeg har meldt meg inn i foreningen fordi jeg opplever EB som det eneste stedet der jeg har anledning til å tilegne meg kunnskap om utviklingen i de 27 medlemslandene i unionen – kort sagt om Europas fremtid. EBs arbeid er en god forlengelse av den innsikten jeg tilegnet meg da jeg deltok i reisene til Stortingets EU/EØS-utvalg en periode før koronaen satt bom for all slik aktivitet.

Det er ikke Europabevegelsen som har formet min politiske holdning, det er heller slik at jeg vil bruke min holdning til å forme politikken i foreningen. Akkurat slik jeg mener at Norge bør gjøre innenfor et medlemskap i EU.