Venstre mener at lokaldemokratiet er viktig, men ikke for enhver pris. Som i lokalpolitikken er det lov å være uenig, men vi må også tåle at vi ikke alltid får rett.
Frank Roland, kommunestyrerepresentant for Venstre
Stig Rugset (H) skriver i Budstikka 26. januar om blant annet Statsforvalterens ansatte: «Velgerne kan bytte ut politikerne hvert fjerde år hvis de er misfornøyde med enkeltvedtak eller utviklingen generelt. Politikerne blir stilt til ansvar. Det blir ikke byråkratene. De sitter på sine kontorer, og tror de vet best, mens de overkjører våre folkevalgte, år etter år.»
Dette er drøye og kunnskapsløse påstander. På Statsforvalterens hjemmeside kan vi lese: «Statsforvalteren er statens representant i fylket og har ansvar for å følge opp vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og regjeringen.» I tillegg foretar Statsforvalteren lovlighetskontroll med kommunale vedtak og behandler klager på kommunale enkeltvedtak. Med andre ord handler Statsforvalteren på vegne av den til enhver tid sittende regjering.
Amerikaneren Garrett Hardin innførte i 1968 begrepet «Allmenningens tragedie». Begrepet beskriver hva som skjer når ulike interesser uavhengig av hverandre utnytter fellesressursene mer enn det som er bærekraftig eller ønskelig.
Nedbygging av strandsonen og hundremetersskoger, hyttebygging i utsatte naturområder, fjerning av urskog, forvaltning av Oslofjorden, utfyllinger i sjøen og utviklingen i oppdrettsfisknæringen er eksempler på tragedier.
Historisk har ressurssterke privatpersoner, selskaper og kommuner satt egeninteresser foran natur, fellesskap og bærekraft ved å be om fritak eller å anke innsigelser. Et godt eksempel er strandsonen. På tross av et nasjonalt byggeforbud innenfor 100-metersbeltet i strandsonen siden 1965 har utbyggingen fortsatt i stor skala. I Oslo er kun 30 prosent av strandsonen tilgjengelig for allmennheten, og Asker toppet i 2022 søknadsstatistikken om dispensasjoner i strandsonen.
Bård Tufte Johansen viser i NRK-serien «Oppsynsmannen» lokaldemokratiets svakheter. Bit for bit-nedbygging har skjedd i alle år, også i Bærum kommune – «Det er aldri farlig når vi tar bare litt». De siste årene har denne nærmest usynlige nedbyggingen av natur medført at naturarealer tilsvarende to fotballbaner i timen har blitt rasert i Norge.
Så selv med Statsforvalteren som oppsynsmann, så evner ikke staten å forvalte godt og overordnet nok.
Rugsets eksempler på parkeringsnorm og fortetting langs Kolsåsbanen er saker hvor en byvekstavtale er inngått, og hvor kommunen selv har avtalt at de ikke kan bestemme alt.
Venstre mener at lokaldemokratiet er viktig, men ikke for enhver pris. Som i lokalpolitikken er det lov å være uenig, men vi må også tåle at vi ikke alltid får rett. Ofte har vi godt av en Statsforvalter som ser oss i kortene.
På noen områder skulle Statsforvalteren hatt et enda større overordnet ansvar, for at vi kan unngå flere alvorlige tragedier.
Innlegget sto på trykk i Budstikka 14.2.2024