Utbyggingen av Lilandsvatnet vil ikke bli reversert. Allikevel vil Høyre og FrP. nå prioritere og bygge ei demning til over 20 millioner i Storvannet. Bygges den må innbyggerne dekke – ikke bare 31 millioner, men ytterligere 20 millioner for at Sortland i en gitt situasjon skal kunne levere tilstrekkelige mengder helsemessig trygt drikkevann, noe Drikkevannsforskriften krever.
Mangel på en fullgod reservevannkilde
Drikkevannsforsyning er en samfunnskritisk funksjon og infrastruktur som kommunen har ansvaret for. Svikt i vannforsyningen får alvorlige konsekvenser for mange av samfunnets funksjoner.
Å bygge demning vil øke mengden vann som kan tas ut, men Sortland vil fortsatt stå uten en reservevannkilde. Kommunen kan heller ikke levere renset vann til innbyggerne dersom det skjer noe med renseanlegget. Men ved at kommunen kobler seg på Lilandsvatnet vil innbyggerne få tilgang på renset vann dersom situasjonen tilsier det.
Skulle slakteriet fått sin tilførsel av vann fra Storvannet og vanntilførselen sviktet, ville dette gitt store konsekvenser både for kommunens innbyggere og slakteriet.
Kommuneplanens samfunnsdel
Dette er en plan som setter retning for utviklingen i Sortland. Det som sies i forhold til næring er at Sortland har et voksende og dynamisk næringsliv som gir flere arbeidsplasser, økt skatteinngang og styrket verdiskaping. Holmøy konsernet er av de største bidragsyterne til denne utviklingen.
I vedtatte samfunnsdel framkommer det at kommunen har en ambisjon om at næringslivet skal vokse og være dynamisk, og skal vi fortsatt ha et velfungerende næringsliv må vi legge til rette for det.
Næring og arbeidsplasser er en forutsetning for kommunens attraktivitet. Derfor må det sørges for gode rammevilkår som gjør det lett og attraktivt å etablere og drive næring. Skal vi skape et fremtidig attraktivt og bærekraftig Vesterålen må vi støtte opp om eksisterende næringer og samtidig bidra til utvikling av nye.
Hva får kommunen igjen for utbyggingen av Lilandsvatnet?
Den kommunale kostnaden vil beløpe seg til 31 millioner, men hva får kommunen igjen for investeringen?
Holmøy konsernet har 280 arbeidsplasser tilknyttet sin virksomhet, og beregninger viser at konsernets skattebidrag til kommunene der de har sin virksomhet er på 374 mill.kr.
De avleirer 340 arbeidsplasser hos andre bedrifter, og det legges igjen verdier i form av kjøpekraft i lokalsamfunnet på 255 mill. kr. årlig.
Utdeling fra Havbruksfondet er budsjettert med 20 mill.kr. i år, og representerer en betydelig inntektskilde til kommunen. En vesentlig bidragsyter til havbruksfondet er Holmøy konsernet.
Slakteriet som åpner i mars, vil ha 65 ansatte og bidra til verdiskaping og kjærkomne skattekroner i en ellers slunken kommunekasse – skattekroner som vil bidra til å opprettholde gode kommunale tilbud til innbyggerne.
Utgifter til inntekst ervervelse
Utbygginga bidrar til at kommunen har et voksende og dynamisk næringsliv som gir flere arbeidsplasser, økt skatteinngang og styrket verdiskaping, slik det står i kommuneplanens samfunnsdel.
Tilgang på helsemessig trygt vann dersom Storvannet faller ut, og de positive ringvirkningene som følger av etableringen av lakseslakteriet, rettferdiggjør den kommunale tilretteleggingen som også gir et vesentlig bidrag til videre vekst i Sortland.