Forsvaret står overfor en utfordrende oppgave som går utover tradisjonelt grenseforsvar. Det er nødvendig å omdefinere vår tilnærming og forståelse av Forsvarets rolle i samfunnet. Tidligere har fokuset vært primært på konkrete sikkerhetsoppgaver, men det er på tide å anerkjenne Forsvaret som en aktør som ikke bare beskytter landets grenser, men også bidrar til å styrke det sivile samfunnet.
En strategi for å oppnå dette er å involvere ungdomskullene mer aktivt gjennom førstegangstjenesten. Dette vil ikke bare utruste dem med grunnleggende soldatkompetanse, men også skape felles referanserammer som forener befolkningen. I en tid hvor utenforskap er et fremtredende samfunnsproblem, gir førstegangstjenesten en unik mulighet til å gi de som står i fare for å falle utenfor, en plattform for å bli sett, oppleve mestring, fellesskap, starte utdannelse og finne jobb. En tilfreds befolkning er av stor betydning for nasjonal sikkerhet.
For å integrere Forsvaret bedre med samfunnet, må det operere i samspill med lokale miljøer. Spørsmålet om hva Forsvaret skal forsvare blir mer tydelig når det kommer til medienes oppmerksomhet at det importeres poteter fra utlandet til norske soldater som blant annet er i førstegangstjeneste. Dette utfordrer Forsvarets oppgaveforståelse. Forsvaret bør støtte opp om bruk av lokale ressurser og tjenester, for eksempel bør bakeren i Finnmark ha mulighet til å levere brødvarer til Forsvaret der. Å handle lokalt styrker samhørigheten mellom Forsvaret og det sivile samfunn, samtidig som det sender en viktig melding til befolkningen om at de er verdifulle som leverandører og ressurser i krisetider. Dette bidrar til å unngå fremmedgjøring mellom Forsvaret og egen befolkning, noe som er avgjørende for å bygge nasjonal sikkerhet. En helhetlig tilnærming som fokuserer på samarbeid og lokal forankring vil bidra til å styrke Forsvarets rolle som en integrert og nødvendig aktør i det norske samfunnet.
Det er dette som er totalforsvar!