Posisjonspartiene har mange gode forslag som det er lett å være enig i. Men finansieringen er direkte useriøs og uten politisk vilje til styring. Ostehøvelprinsippet skal være gjeldende. Her skyver de kommunedirektøren foran seg for å gjennomføre upopulære kutt.
Sortland Venstre har valgt å prioritere realisering av flerbrukshallen, modulbygg Sortland barneskole, bli- og – bolyst i tillegg til å minske ressursmangelen innafor teknisk enhet og innafor helse og omsorg.
For å få dette til vil vi utlyse stillinger uavhengig av bosted etter modell av flytterett til egen arbeidsplass. For å få realisert flerbrukshallen vil vi bl.a. selge noen kommunale eiendommer og klarere nye oppdrettslokaliteter for slik å øke inntektene fra havbruksfondet, noe som igjen vil være med på å forsvare økt låneopptak.
Hvordan skal kommunedirektøren kutte? Jo, enten ved å nedbemanne, eller effektivisere eksempelvis ved at de som jobber i omsorgsyrker må springe fortere. Etter hvert som kuttene presenteres vil garantert posisjonen kritisere forslagene, og kreve at kommunedirektøren skal komme med andre forslag som igjen kritiseres. Posisjonen skal altså bli en slags opposisjon til egen posisjon. Dette blir en umulig oppgave.
Rødt har også vært mer enn kreative. De skal ha finansiert budsjettposter med å øke skatteanslaget. Noe vi politikere har liten innflytelse på. Skulle nye tiltak bli finansiert ved å øke skatteanslagene vil det i realiteten bli startet opp prosjekt som ikke er finansiert, med påfølgende budsjettoverskridelser.
Det er en krevende øvelse å være opposisjonspolitiker i en slik situasjon. Vi har ikke noe ønske om å framstå som urimelig kritiske, eller lite samarbeidsvillige. Imidlertid må vi opptre ansvarlig. Det gjør vi ikke ved å støtte budsjett som er finansiert som beskrevet.