Forslag til budsjett 2025. Økonomiplan 2025- 2028

Foto: Sissel Lagesen

Kommunen står foran krevende økonomiske utfordringer. For å møte disse utfordringene er det viktig å utrede og iverksette strukturelle tiltak. I Sortland Venstres forslag til budsjett og økonomiplan er dette vektlagt i vesentlig grad.

Innholdsfortegnelse:

  1. ENDRINGSFORSLAG OPPSUMMERT.
  2. DRIFTSBUDSJETT

2.1. Skape økt attraktivitet for bosetting og næringsliv.

2.2. Interkommunalt samarbeid om kommunale oppgaver.

2.3. Havbruksfond.

2.4. Bolig­sosialt arbeid.

2.5. Fysisk aktiv læring.

2.6. Eldremelding.

2.7. Retningslinjer for anskaffelse av leieavtaler.

2.8. Opprusting av Sigerfjordveien fra Hagen til fylkesgrensa.

  1. VAR OMRÅDET (vann, avløp og renovasjon).

3.1. Selvkost vannavgift.

1. ENDRINGSFORSLAG

Forslaget tar utgangspunkt i kommunedirektørens framlegg til budsjett- og økonomiplan justert for Sortland Venstres endringsforslag.

  1. Sortland kommune skal bidra aktivt til at havbruksnæringen får tilgang på oppdrettslokaliteter. Dette skal bidra til både å trygge arbeidsplasser og utvikling, samt øke kommunens andel av inntektene fra Havbruksfondet.
  2. Det tas et initiativ ovenfor de øvrige Vesterålskommunene med tanke på et samarbeid om kommunale tjenester der gevinstmulighetene synes åpenbare, f.eks. etablering av et interkommunalt plankontor.
  3. Inntekter utover prognostiserte inntekter fra Havbruksfondet samt økonomiske besparelser som følge av interkommunalt samarbeid om kommunale tjenester benyttes til nødvendig rekruttering til byggesaksavdelingen. Dette fordi avdelingen er av avgjørende betydning for videre nærings og samfunnsutvikling.
  4. Kommunedirektøren utarbeider en oversikt over stillinger som kan utlyses uavhengig av bosted, og rapporterer tilbake til kommunestyret.
  5. Avvikling av Sortland Boligstiftelse utredes og mulige økonomiske besparelser synliggjøres. Det skal også ses nærmere på om stiftelsen i vesentlig grad bidrar til at utsatte grupper bor trygt og godt.
  6. Økonomiske besparelser som følge av at Sortland Boligstiftelse avvikles benyttes til å skaffe bolig til de med rusutfordringer.
  7. Det igangsettes et arbeid med en eldremelding som forankres i kommunestyret.
  8. Fysisk aktiv læring ses i sammenheng med arbeidet med å utvikle systemer som skal gi elevene en praktisk, variert og relevant undervisning i skolen.
  9. Det skal lages retningslinjer for anskaffelse av leieavtaler som skal sikre at prinsipper om konkurranse, likebehandling og gjennomsiktighet ivaretas. Kommunale foretak og 100% kommunalt eide aksjeselskap anmodes om å følge retningslinjene.
  10. Opprusting av Sigerfjordveien fra Hagen til fylkesgrensa søkes finansiert i et samarbeid mellom Vesterålskommunene, Nordland Fylkeskommune og Statsforvalteren i Nordland.
  11. Avsatte midler til prosjektering og anbud samt bygging av ny dam i Storvannet tas ut av budsjettet og økonomiplanen.
  12. Omprioriterte tiltak med utgangspunkt i kommunedirektørens forslag til budsjett:

 

Driftsbudsjett 2025 2026 2027 2028

Byggesaksavdelingen – ansettelser.[1] kr 900 kr 1 800 kr 1 800 kr 1 800
Interkommunalt samarbeid og bruk av havbruksfond [2] kr – (kr 1 800) (kr 1 800) (kr 1 800)
Vedlikehold av Sigerfjordveien fra Hagen til fylkesgrensa- Sortlands andel.[3] kr – kr 1 000 kr – kr –
Bruke andel av 7,5 mill. kr. av ekstra tildelingen på 5 mrd. til kommunene. (kr 900) (kr 1 000)
VAR området
Vann damanlegg -Storvannet reverseres.

Oppgradering av eksisterende infrastruktur for å møte dagens standarder og fremtidige behov.

(kr 18 000)

kr 18 000

 

 

Beløp i (): Økte inntekter/sparte kostnader.

2. DRIFTSBUDSJETT

2.1. Skape økt attraktivitet for bosetting og næringsliv

Det blir mer utfordrende å skape vekst i folketallet de neste årene. Sortland må øke attraktivitet for bosetting og næringsliv for å få vekst i folketallet.

Antall barn fra 6-15 år vil synke med mindre Sortland oppnår høy attraktivitet. Uten særskilte tiltak tilsier prognoser at antall barn vil gå ned fra 1 300 i år til 1 096 i 2028.

En avgjørende faktor for å kunne opprettholde dagens skolestruktur er at Sortland lykkes i arbeidet med å skape attraktivitet for bosetting og næringsliv.

Et grep for å styrke kommunens attraktivitet på feltet kan være å etablere sterkere fagmiljø gjennom økt samarbeid med andre kommuner. Det kan også innebære å synliggjøre kommunenes fremtidige ambisjoner på det kommunaltekniske området overfor studenter og fremtidige kandidater til stillinger i teknisk sektor. Dette kan gjøres ved å tilby praksisperioder og mulighet for studentoppgaver, samt invitere relevante kandidater til besøk og dialog om utfordringer, muligheter og behov i kommunalteknisk sektor.

Byggesaksavdelingen bevilges midler til ytterligere 2 ansettelser for å kunne ta unna og gjøre de oppgavene som hører til på byggesak. De opplever stadig at det kan være vanskelig å rekruttere personell, og enkelte stillinger kan derfor bli stående ledig. Dette fører bl.a. til sen saksbehandling av byggesøknader for både private og næringsdrivende.

Flere og bedre digitale og teknologiske verktøy gjør at mulighetene er store både for effektivisering og økt kvalitet, men den digitale kompetansen som etterlyses må på plass.

For å bedre situasjonen kan en løsning være bosteds-uavhengige arbeidsplasser.

Byggesaksbehandling kan i stor utstrekning utføres uavhengig av bosted. Ved siden av større grad av interkommunalt samarbeid innenfor feltet byggesaksbehandling, kan kommunen også rekruttere til slike stillinger uten at ansatte behøver å flytte til kommunen.

Forventet resultat av tiltaket:

  • Økt attraktivitet for bosetting og næringsliv i kommunen.

2.2. Interkommunalt samarbeid om kommunale oppgaver

For å øke kvaliteten på kommunale tjenester er det viktig å samarbeide med de øvrige vesterålskommunene. Det vil bidra til mer effektiv kommunal oppgaveløsning og økt produksjon av kommunale tjenester.

Et utvidet interkommunalt samarbeid vil gi bedre muligheter for:

  • Modernisering og utvikling av kommunal tjenesteyting.
  • Læring og erfaringsutveksling.
  • Sømløse og fleksible kommunale tjenester.

Vesterålskommunene må velge gode samarbeidsprosjekt der gevinstmulighetene synes åpenbare, f.eks. etablere et interkommunalt plankontor. Dette vil være i tråd med generalistkommuneutvalgets tilrådning.

Forventet resultat av tiltaket:

  • Mer effektiv kommunal tjenesteproduksjon.

2.3. Havbruksfond

Sortland kommune kan ikke klare å opprettholde tjenestetilbudet over tid. Det må enten spares og/-eller så må inntektene økes. Havbruksfondet har blitt et viktig verktøy for å kanalisere verdier til kommuner som tilrettelegger for havbruk.

Gitt at det tas noen grep, kan Sortland få enda større utdelinger fra Havbruksfondet.

Vi har noen naturgitte fortrinn som gjør dette mulig. Bl.a. har vi flere områder der storhavet sikrer stor og kontinuerlig vannutskifting, noe som er viktig siden naturen selv utfører rensejobben når oppdrettsproduksjonen er godt avpasset til lokalitetene.

Sortland ligger i grønt produksjonsområde. Det betyr at miljøpåvirkningen er akseptabel. Oppdretterne kan derfor tilbys vekst i form av nye tillatelser eller økning av produksjonskapasiteten på eksisterende tillatelser.

Kommunen må også se på nye områder som kan settes av til havbruk og ikke minst stresse gjennomføringen/godkjennelse fra særlig Statsforvalteren.

Havbruksnæringen jobber nå målrettet med å redusere smittepress. Skal de lykkes med sitt arbeid så er tilgang på lokaliteter av stor betydning. Der kan vi som kommune bidra. Det er skissert flere lokaliteter i kystsoneplanen som enda ikke er utnyttet eller fullt utnyttet.

Forventet resultat av tiltaket:

  • Dette vil bidra til å trygge arbeidsplasser og utvikling, og gi kommunen økt andel av inntektene fra Havbruksfondet.

2.4. Bolig­sosialt arbeid

Det et er nå mulig å oppheve boligstiftelser.

Formålet med opprettelsen av boligstiftelsen var å skaffe boliger til utsatte grupper som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Imidlertid er de økonomiske fordelene som lå til grunn for opprettelsen bortfalt.

Det er uheldig at kommunen har ansvar for å oppfylle de formålene som stiftelsen ivaretar, samtidig som kommunen ikke har noen formell mulighet til å påvirke hvordan stiftelsen løser oppgaven.

En av bærebjelkene i velferdspolitikken, er at alle skal bo godt og trygt. En utredning må se på om stiftelsen i vesentlig grad bidrar til at utsatte grupper bor trygt og godt.

Det er et tiltakende problem at enkelte personer med rusutfordringer mangler bolig. Eventuelle økonomiske besparelser som følge av at Sortland Boligstiftelse avvikles, benyttes til å skaffe bolig til de med rusutfordringer.

Forventet resultat av tiltaket:

  • En avvikling av boligstiftelsen kan medvirke til at kommunen forvalter boliger på en mer økonomisk måte og frigjør ressurser som kan brukes til å skaffe bolig til de med rusutfordringer.

2.5. Fysisk aktiv læring

Alle elever i Sortland skal oppleve et trygt, tilrettelagt og godt skolemiljø som fremmer læring og trivsel. Elever ønsker mer aktivitet i skoletida, og at opplæringa er mer relevant og forståelig for deres hverdag.

Her kan Uteskole inngå som en del av skolehverdagen for at elevene skal utvikle miljøbevissthet og føle på et ansvar for å ta vare på det biologiske mangfoldet og beskytte miljøet.

En mer praktisk og fysisk aktiv skole innebærer å innpasse fysisk aktivitet i undervisningen. Dette er svært viktige grep for å snu negative utviklingstrekk for læring og trivsel i grunnskolen.

Fysisk aktiv læring bidrar til bedre konsentrasjon, mindre stress, mer fysisk aktivitet, motivasjon og lærelyst.

Forventet resultat av tiltaket:

  • Mindre ressursbruk innenfor kommunale tjenester som helsevesen og sosialtjenester som følge av redusert utenforskap og bedre trivsel.

2.6. Eldremelding

Den tradisjonelle tjenestestrukturen lever videre med sykehjem med stadig strammere bemanning, hjemmesykepleie med stadig mindre tid til brukeren osv. Dagens tilbud legger i stor grad vekt på effektivitet og hva som er tilstrekkelig.

Men utfordringene løses ikke ved å la eldre være enda mer alene, og overlate omsorgsarbeidet til teknologien.

Vi må satse på helsearbeid som øker eldres livskvalitet og som reduserer behovet for kostbare sykehjemsplasser.

Det må kunne godtgjøres at de tiltakene som prioriteres er de som i størst grad bidrar til bedre helse og velferd. Gode tiltak er tilrettelegging for fysisk aktivitet, deltakelse i klubber, et balansert kosthold, aktiviteter som utfordrer hjernen og tilrettelegging for trygghet hjemme. Det utarbeides en eldremelding som har dette som utgangspunkt.

Forventet resultat av tiltaket:

  • Eldre i Sortland skal eldes med verdighet, ha en meningsfylt hverdag og bidra til velstandsutviklingen i kommunen.

2.7. Retningslinjer for anskaffelse av leieavtaler

Direkteanskaffelser av leieavtaler har vært vanlig praksis. Det er uheldig.

Det er viktig å sikre at direkteanskaffelser ikke bryter med prinsippene om konkurranse og likebehandling. Retningslinjer skal sikre at prinsipper om konkurranse, likebehandling og gjennomsiktighet ivaretas.

De skal også bidra til å sikre at leieavtaler inngås på en måte som er rettferdig og transparent.

Forventet resultat av tiltaket:

  • Konkurranse skal bidrar til lavere priser og frigi midler som kan brukes til annen kommunal tjenesteproduksjon.

2.8. Opprusting av Sigerfjordveien fra Hagen til fylkesgrensa

Veistrekningen er i særdeles dårlig forfatning. Veien skrår dramatisk flere steder, det er huller, krater, sprekker og forhøyninger.

Ved stengninger i Sigerfjordtunnelen dirigeres trafikken gjennom Sigerfjord.

Veien har stor betydning som avlastingsvei for alle Vesterålskommunene, ikke bare for Sortland. Denne er Vesterålens eneste avlastingsvei for direkte trafikk inn og ut av regionen. Hensynet til samfunnssikkerhet og evnen til å opprettholde samfunnskritiske funksjoner tilsier at veien må holde en standard som gjør at den for kortere eller lengre tid kan fungere som avlastningsvei.

Opprusting søkes finansiert i et samarbeid mellom Vesterålskommunene, Nordland Fylkeskommune og Statsforvalteren i Nordland.

Forventet resultat av tiltaket:

  • Sikre kritisk infrastruktur.

3. VAR OMRÅDET (vann, avløp og renovasjon)

3.1. Selvkost vannavgift

Kommunedirektøren foreslår kontorjustering av eiendomsskatten med 10 % og fjerning av bunnfradraget. Bunnfradraget er ment å gjøre skatten mer rettferdig og sosialt utjevnende.

Det er vedtatt å sette av 20 mill. kr. til bygging av demning i Storvatnet. Uforutsette forhold kan i tillegg gjøre at prosjektet blir dyrere enn antatt.

Denne investeringen må abonnentene i Sortland dekke via vannavgiften.

Økningen i både eiendomsskatten og vannavgiften vil representere en vesentlig merkostnad som vil ramme mange hardt.

Merkostnaden knyttet til bygging av dam er helt unødvendig. Å bygge demning vil øke mengden vann som kan tas ut, men Sortland vil fortsatt stå uten en reservevannkilde. Kommunen kan heller ikke levere renset vann til innbyggerne dersom det skjer noe med renseanlegget. Men ved at kommunen kobler seg på Lilandsvatnet vil innbyggerne få tilgang på renset vann dersom situasjonen tilsier det.

Forventet resultat av tiltaket:

  • Ikke påføre innbyggerne merkostnader utover det som er nødvendig.

[1] En ansettelse i 2025. Ytterligere en ansettelse f.o.m. 2026

[2] Vedtak og utredninger i 2025 og økonomisk effekt f.o.m. 2026

[3] Sortland kommunes andel