En stor gruppe pro-palestinske demonstranter- mange tilreisende – satte sitt preg på markeringen ved rådhuset i kveld. Til tider ble stemningen dessverre utrivelig. Det er grunn til å stille spørsmål ved om arrangementet var godt nok planlagt.
Allerede i god tid før arrangementet skulle starte, gjallet slagordene over rådhusplassen. Medbrakte megafoner, med lydstyrke som overgikk arrangørenes beskjedne PA-anlegg, gjorde det tydelig at disse kun var opptatte av Palestinernes ulykkelige skjebne. Dette standpunktet er det lett for oss å dele, men å rope med megafon rett i ansiktet på appellantene gir ikke sympati for en viktig sak.
Barbro Holth holdt denne appellen – avbrutt av gjentatte påstander om at hun, og Ullensaker Venstre, ensidig støtter Israel i konflikten. Dette stemmer selvsagt ikke, men det var nærmest umulig å komme til orde!
“Angrepet fra Hamas 7. oktober drepte mer enn 1400 mennesker og tok 241 gisler. Dette er terror, og skal fordømmes som det. Ubevæpnede mennesker ble angrepet og drept i sine hjem. Hele familier ble utslettet, unge mennesker på festival ble jaktet ned og drept. Israel er et lite land med litt over 9 millioner mennesker, ikke så mye mer enn oss. Vi kan forstå at en slik hendelse rammer alle, og gir hjerteskjærende historier. En 7 år gammel israelsk gutt ble begravet uten noen familiemedlemmer til stede, fordi alle var drept, skadet eller kidnappet. Som medmennesker må vi reagere på det.”
“For et år siden gjennomførte Israel sitt femte valg på fire år, som endte med den mest høyreradikale regjeringen gjennom tidene. Benjamin Netanyahu ble statsminister. Etter det har titusenvis av israelere demonstrert i gatene i månedsvis, i protest mot egen regjerings politikk. Det er ikke sånn at alle israelere støtter egen regjering eller bombing av sivile på Gaza.Imens vokser hatet mot israelere og jøder over hele verden. Antisemittismen er på frammarsj, og rammer også norske jøder. Det kan vi, som medmennesker, ikke akseptere.”
“Så er det allikevel noe med hvordan Israel velger å svare på dette angrepet. I timene og dagene etter angrepet hadde Israel støtte fra store deler av verden. Sjokk og vantro økte etterhvert som angrepets grusomme vold ble rapportert. Alle forsto at dette ville føre til en eskalering av en allerede svært anspent situasjon.”
“Ingen nekter for at Israel har rett til å forsvare seg. Krigens folkerett har allikevel noen regler som også gjelder Israel. Særlig prinsippet om proporsjonalitet er høyst aktuelt her, og sier at : et angrep mot et ellers lovlig militært mål likevel er ulovlig hvis det forårsaker skade på sivile personer eller gjenstander som er for omfattende i forhold til den forventede og militære fordel. Vi aksepterer det ikke når Russland angriper sivile mål i Ukraina, og vi aksepterer ikke at Israel gjør det på Gaza.
Gaza er litt større enn Ullensaker kommune. Det bor 2,4 millioner mennesker der. Over 50% av befolkningen i Gaza er barn, siste valg var i 2006, for 17 år siden. Ingen under 35 år har valgt Hamas.
I tillegg er Gaza nå hermetisk stengt. Så når Israel gir folk beskjed om å flykte har de ingen steder å dra. De får beskjed om å dra sørover på Gaza, så bomber Israel sør på Gaza. Ingen steder er trygge.”
“Sivilbefolkningen på Gaza har ikke tilgang til tunnelene Hamas gjemmer seg i. De politiske lederne i Hamas er i eksil, blant annet i Qatar. De rammes ikke av Israels bomber. Det gjør gamle,syke, gravide kvinner. De kan ikke gjemme seg, det finnes ikke bomberom. Boligblokker, sykehus og skoler bombes. Sivile palestinere, hjelpearbeidere, leger, sykepleiere,journalister og FN-ansatte drepes. Desperate familier på flukt deler seg opp slik at kanskje ihvertfall noen av dem overlever. Og verden sitter stort sett stille og toer sine hender. Håper at det skal gå over. Venter på at noen skal ta grep?
Vi i Ullensaker kan ikke endre Midtøsten. Vi trenger ikke heller ta stilling i konflikten mellom Israel og palestinerne. Vi kan ikke redde alle palestinere eller stanse all antisemittisme. Vi kan ikke åpne Gaza eller vedta en tostatsløsning. Vi kan, og har, gjort klart et mottakssenter på Gardermoen for mennesker som kommer til Norge fra Gaza. Og vi kan samles en kveld i november og vise støtte. Støtte til de som blir bombet. Støtte til sivile som jages fra sine hjem. Støtte til dem som har mistet sine nærmeste. Støtte til dem som forfølges for sin tro, sin nasjonalitet, sin politikk eller bare rett og slett for at de finnes. Det skal vi aldri akseptere. Om de lever på Gaza, på Vestbredden eller i Israel er de alle våre medmennesker.”
Vi forstår, men vi aksepterer ikke
Vi forstår at følelsene er heftige på begge sider av konflikten. Vi har imidlertid ingen forståelse for måten dette arrangementet ble kuppet på. Initiativtakernes budskap druknet, og i tillegg bør man tenke en gang til over sikkerhetsaspektet når man arrangerer demonstrasjoner som denne i en sak der følelsene er så sterke – særlig når formålet er å favne bredest mulig.