Se talen her
Les hele talen
Det talte ord gjelder.
Leders tale, Folkevalgtkonferansen 27.10.2023
Åpning
Kjære Venstre,
Skrur vi klokka tilbake til valgnatta 2019 så mye annerledes ut for oss.
Vi fikk et valgresultat på under 4% og mistet hundrevis folkevalgte over hele landet.
Jeg vet at for mange av dokk har det ikke vært enkelt. Det å sitte utenfor kommunestyret i 4 år det kan fort tære på engasjementet i et lokallag.
Og derfor er det enda mer imponerende at dokk klarte det løftet vi sammen fikk til dette valget.
Det er lett å være medgangssupporter, både i fotball og politikk. Det vet jeg alt om, som er født i Trøndelag på 1980-tallet og fikk med meg hele seiersrekka til Rosenborg på 90-tallet, ofte direkte fra Store stå.
Men det å stå på for partiet, også når det er vanskelig, for den politikken man trur på, for de verdian man brenn for og fordi man ønska å gjør kommunen sin til et bedre sted å bo i, ja det står det respekt av.
Etter valgnederlaget i 2019 har vi retta oss opp i ryggen, løfta blikket framover, jobba på. Sjøl har jeg kjent på den massive støtten fra dokk til oss som jobber sentralt, med heie-sms-er og gode innspill. Nå var det vår tur til å heie på dere. I år gjorde vi et solid lokalvalg og gikk fram over hele landet!
Vi Venstre-folk vet hva det vil si å gjøre comeback. Kanskje vi hadde hatt et godt råd å gi til gjengen på Brakka på Lerkendal som ikke får det til om dagen.
I 22 kommuner går vi fra null til en eller flere representanter.
Og mange steder gjør vi det faktisk helt eksepsjonelt.
Som i Kristiansund, Oppdal, Bærum, Oslo, Hadsel og Sør-Odal.
Der gjør Venstre sine beste valg siden 1945!
Det å få 27 prosent i Oppdal eller 12 prosent i Hadsel, det er litt som Rosenborg på nittitallet. Og i år fikk æ flashback til den følelsen æ og all andre trøndere hadde da Vegard Heggem heada inn 2-1 for Rosenborg mot Milan på San Siro i desember 1996: Vi trøndere kaller det ofte “Miraklet på San Siro”. Og for et par uker siden fikk vi miraklet i Longyearbyen: Venstre på 49 prosent!
Er det noen fra Svalbard i salen? Folkens, Terje Aunevik og Svalbard Venstre fikk nesten rent flertall!
Fantastisk jobbet alle sammen.
Akkurat nå er det nok lettere å være Venstre-leder enn å være Rosenborgsupporter.
Og æ e så innmari stolt av å være på lag med dokk.
Hva skal så kjennetegne oss de neste fire årene?
Jeg vil at folk skal se at vi er tydelig. Og at vi står for noe.
Midtøsten
Det kreves særlig i utenrikspolitikken for tiden når vi ser hva som skjer i Ukraina, i Kina og Taiwan, og i Midtøsten.
Hver og en av oss har retten til liv, til å være fri fra lidelse og fri fra vilkårlig vold.
Hver israeler og hver palestiner.
Ethvert uskyldig menneske som drepes er en tragedie.
260 israelere ble massakrert av Hamas mens de var på musikkfestival.
Terroristene gikk så fra kibbutz til kibbutz i Israel. Fra hus til hus. De slaktet ned alle sivile de fant. Menn, kvinner og barn.
De tok over 200 mennesker som gisler.
Det er ren ondskap. Punktum. Ingen «men». Og vi krever at gislene frigis.
Hamas er en terrororganisasjon.
Nedslaktingen de gjennomførte i Israel er nok til å bevise det. De er en terrororganisasjon som Israel har rett til å bekjempe.
Israel måfølge krigens folkerett. Punktum. Ingen men.
Alt annet må fordømmes.
For vi vet at Hamas ikke er Palestina. De fleste palestinere er ikke-stridende og skal folkerettslig behandles som sivile.
Dere,
Halvparten av befolkningen i Gaza er barn og ungdommer.
Det er barna som betaler den høyeste prisen.
De har ingen steder å flykte når Israel svarer på terroren fra Hamas. Gaza er hermetisk stengt.
Israel tillater ikke nok bistand inn eller humanitære korridorer ut. Skadde og sultne mennesker får ikke tilgang til strøm, vann eller mat.
Sivile bilkolonner på vei ut av byene bombes i stykker. Sykehus, skoler, boligblokker jevnes med jorden.
Selv garva humanitærarbeidere beskriver situasjonen i Gaza som det mest katastrofale de har vært vitne til.
Et helvete på jord.
Så sitter man i Norge og følger det som skjer gjennom sosiale medier i realtid.
Brutaliteten og ondskapen blir virkelig i algoritmene.
Ungdommer ser andre ungdommer drepe eller bli drept.
Foreldre ser sine egne barn i de vettskremte barne-ansiktene.
Det er så ufattelig at man kan miste håpet. Men det kan vi ikke gjøre. Det skal vi ikke gjøre.
For kjære Venstre,
Gaza trenger humanitær bistand nå. Organisasjonene som står klar til å hjelpe må få tilgang til krigsområdene.
Vi krever en reell humanitær korridor slik at mat og medisiner slipper inn på den lille landstripen. 20 lastebiler med nødhjelp hver dag er bare en liten dråpe i et alt for stort hav.
Vi støtter også kravet om en humanitær pause i krigshandlingene. For nå må hjelpeorganisasjonene få komme fram til dem som er skadde og er uten mat og vann. Vi krever også at Israel avslutter blokaden av essensielle tjenester som vann og strøm.
Og selv om vi er midt i krisen så må vi også tenke forbi det mest akutte.
Vi må stanse alle forsøk på å kutte i utviklingsbistanden til Palestina, som både Krf og Frp tok til orde for.
Land i regionen advarer sterkt mot dette og mener det ville skapt en svært farlig situasjon.
Da synes jeg KrF og Frp gjør seg til nyttige idioter for Hamas.
For nå er sykehusene i Gaza overfylte og mangler medisiner, medisinsk utstyr og elektrisitet.
Svaret er ikke da å gjøre situasjonen for palestinerne enda mer desperat, hvis det i det hele tatt er mulig.
Det er kun Hamas som tjener på at de palestinske selvstyremyndighetene blir svakere.
Og ser vi forbi denne krigen er det er ikke noen tvil for Venstre om at konflikten mellom Palestina og Israel fortsatt må løses gjennom en tostatsløsning – med et fritt og selvstendig Palestina. Det har aldri virket fjernere, men det finnes ikke noe alternativ.
Derfor er vårt ufravikelige krav til Israel er at de stanser ulovlige bosetninger på Vestbredden.
Fred i Midtøsten er et uendelig hardt arbeid.
Til syvende og sist er det israelerne og palestinerne som må leve side om side. For at de skal få det til trengs det en bredere regional løsning som gjør at vi kommer videre med en tostatsløsning med et selvstendig Palestina. En regional krig må unngås.
Putin/Ukraina
Rundt 2200 kilometer unna sitter en mann i Moskva. Han håper at verdens øyne rettes mot Midtøsten i lang tid framover og glemmer det som skjer i nabolandet hans.
Mens raketter regnet ned over Gaza og Tel Aviv startet den russiske krigsmaskinen en ny offensiv mot Ukraina og byen Avdiivka i øst ble beleiret.
For, kjære Venstre,
vi skal huske på hvor utrolig frustrert Vladimir Putin er over den enorme støtten som Ukraina har mottatt.
Den har vært helt avgjørende for at det russiske flagget i dag ikke vaier i Kyiv.
Venstre har støttet Ukraina ved hver eneste korsvei og presset på for raskere og bedre hjelp. Enten det gjelder luftvern, stridsvogner eller fly.
Å være politiker i et fritt demokrati forplikter langt utover egne landegrenser.
For å sikre Ukraina den friheten vi tok for gitt før 24. februar i fjor.
Ingen fri nasjon skal stå alene i kampen mot totalitære regimer. Det må være demokratienes ryggmargsrefleks.
Og når jeg ser utover salen her i dag så ser jeg et Venstre som vet at kampen for demokrati er uvurderlig.
Men som også vet at hver eneste krone, og hvert eneste våpen vi sender, bringer Ukraina nærmere fred og frihet for sitt eget land.
Putin håper at støtten vil svekkes i vesten og vil utnytte Israel-Palestina-konflikten til det.
Han vet at Midtøsten nå tar fokus. Det samme gjør Taiwan og Kina for USA.
I fjor prøvde Putin å skremme med å strupe gasseksporten til Europa. Men landene samlet seg, og der står vi fortsatt.
Vi vet at Putins strategi er å dra konflikten ut i tid for at Ukrainas støttespillere skal gå lei.
Vi må ikke falle for dette trikset, slik Slovakia gjorde denne uken. De er det første europeiske landet som slutter med våpenstøtten til Ukraina.
Måtte de bli det siste.
Vi må fortsette å støtte Ukraina helt til krigen er vunnet. Dereskamp er vår kamp.
Jeg lover at Venstre fortsatt skal være helt tydelige: Den norske støtten til Ukraina skal bestå til den russiske krigsmaskinen er jaget ut og til landet igjen er fritt!
Tydelige Venstre
Heldigvis er det nå et bredt flertall for en sterk norsk støtte til Ukraina. Alle partiene på Stortinget støtter nå Nansen-programmet, som lover 75 mrd til Ukraina over fem år. Dette er norsk politikk på sitt beste.
Men vi kommer til å fortsette å være tydelige på Stortinget, også når vi er i mindretall.
Som når vi reagerer på at regjeringen lager smutthull i EUs havneforbud så russiske fiskefartøy får bruke norske havner.
Et smutthull som regjeringen nekter å fjerne,
sjøl om Putin har sagt at disse fartøyene brukes som en del av krigen mot Ukraina.
Og sjøl om eksperter mener de utgjør en sikkerhetsrisiko for Norge.
Venstre ville fjerne smutthullet i Stortinget. Men Høyre, Frp, Krf, SV og Rødt gikk sammen om å støtte regjeringen.
Vi ble hengt ut av de andre partiene i flere stortingsdebatter.
Men vi visste at vi var på riktig side.
At vi hadde partiet i ryggen da vi sto opp mot resten av Stortinget i den saken.
Å stikke fram hodet, å stå for noe.
Å være tydelige.
Det er noe vi liberalere må være gode til.
Og klart at det kan være tøffe tak i Stortinget, men det er ingenting mot hvordan det kan være å være lokalpolitiker. Det vet jeg, for det har jeg selv prøvd – i fire perioder.
Politisk engasjement er ikke alltid lett, det blir fort sene kvella og mye frivillig arbeid.
Og selv om det er et privilegium å få velgernes tillit så er det til tider en påkjenning å være med å styre en kommune, et fylke, en bydel.
Når budsjettene blir trange, diskusjonene harde og i mange saker er det noen som blir sint og skuffa uansett hvilket valg du tar.
Jeg vet selv at å sitte i et kommunestyremøte og si imot de andre partiene i vanskelige saker, det kan være tøft. 2 mot 1 er feigt, lærte jeg i barndommen. Mange steder er dere en mot 30-40 andre. DA kan man ikke VÆRE feig!
Og avgjørelsene som dere her i salen tar lokalt er mye mer tett på hverdagen til folk enn det som skjer på Stortinget.
Drift av sykehjemmet i kommunen, lokale reguleringsplaner, avfallshåndtering, sørge for rent drikkevann.
Det er det her folk er opptatt av!
Og velgerne, de møter du i butikken, i skolegården, på fotballtreninga til ungene, eller i lunsjpausen på jobben.
Det som er gøy, er at fra en avgjørelse tas til de blir virkelighet kan gå veldig raskt.
Det husker jeg selv fra da jeg var kommunestyrepolitiker i Orkdal. Rundkjøring-episoden.
Nå vil jeg at du skal se hvem som sitter rundt deg.
Alle her i salen her er heiagjengen din, i tillegg til lokallaget ditt.
Du ser dem kanskje ikke fra talerstolen i kommunen, men de heier på deg, og de er bare én telefon unna!
De kan være sparringspartner, venn eller til og med litt psykolog når du trenger det.
Takk til alle dere som har stilt til valg for Venstre, jeg gleder meg til å se alt dere skal gjøre framover!
Ombud
Venstre,
Vi skal ikke forsvinne inn i administrasjonen de neste fire årene, vi skal huske at folk har stemt på oss av en grunn.
Som Odd Einar Dørum sier:
«Glem aldri at du er et ombud på vegne av folket. Glem aldri at du har fått makta til låns, vær ydmyk og stolt.»
Dere som nå er valgt inn i kommunestyrer, byråd, fylkesting og andre posisjoner:
Husk at det er noen som har stemt på deg.
De har gitt deg tilliten sin som du skal forvalte i fire år.
Det er de du representerer. Du skal tydelig og klart ivareta de som har stemt på deg, også når det er vanskelig.
Hvis du glemmer det, så synes jeg du skal tenke på Odd Einar. Den mannen har en unik evne til å snakke med folk, høre på hva som er problemer for så å løse dem.
Det har han gjort så lenge jeg har kjent han og mye lenger før det igjen.
Nylig fylte han 80 år, og jeg synes vi skal bruk den her anledningen til å gi en stor applaus for den innsatsen han fortsatt gjør for partiet vårt.
Nå også som fast møtende i Oslo bystyre!
Lokale superhelter
Nå har masse kommuner over hele landet fått et sterkere liberalt parti i posisjon eller opposisjon.
Som står opp for liberale verdier.
Mot kameraderi.
Som sørger for at pressen får tilgangen de skal ha.
Som er tydelige og setter foten ned når det trengs.
Også på steder der det bare er en av dere.
For det trengs faktisk kun en liberaler som er tøff i trynet og som tør å stå for noe, for å få til forandring.
Vi gjorde et godt valg, fordi vi har god politikk og gode løsninger.
Men vi gjør også et godt valg fordi vi har stått opp for helt grunnleggende liberale rettigheter og verdier.
For eksempel:
I en valgdebatt i Alver kommune tok en politiker til orde for at Pride-flagg burde brennes. Folks legning og identitet ble latterliggjort.
Da var jeg så stolt over at Venstres ordførerkandidat, Marius Helleland Hindenes satt i panelet. Han tok til motmæle, og sto opp for det som er helt grunnleggende liberale verdier i møte med bakvendte konservative krefter.
Takk Marius, det å lese i avisa om hvordan du sto opp for skeive i Alver denne valgkampen var et høydepunkt!
Eller Kajsa Kirkhus, vår førstekandidat i Ringsaker.
Faktisk var hun den eneste førstekandidaten i kommunen under 45 år!
I en debatt under valgkampen begynte varaordførerkandidaten til Arbeiderpartiet å komme med tilrop og buing rettet mot Kajsa.
Det er ikke første gangen hun har opplevd hets over å engasjere seg for Venstre, men ho står altså rakrygget i det.
Ringsaker er Innlandets største kommune og hadde stått helt uten Venstre-representasjon de siste 4 årene.
Men vi er tilbake med uredde Kajsa som kommunestyrepresentant!
I mars var det ikke bare Justisdepartementet og Nasjonal Sikkerhetsmyndighet som ble overrasket da selskapet Green Mountain sendte ut en pressemelding.
De skulle bygge Norges største datasenter på Hamar, og TikTok som trengte mer lagringsplass skulle inn i dette datasenteret.
Stig Vaagan, vår mann i kommunestyret, synes det var rart at han som folkevalgt og kommunestyremedlem ikke visste dette før han leste det i mediene.
Hamar Venstre var positive til datasenteret og etableringen av ny næring i Innlandet. Men det må skje på korrekt vis og som Stig sa den gangen så er åpenhet et viktig demokratisk spørsmål.
Det ble masse debatt om saken i månedene etterpå og til slutt måtte regjeringen underlegge Green Mountain norsk sikkerhetslov.
Altså, kommer dere på noe mer Venstre-aktig, enn å stanse et av verdens største medieselskaper fordi kommunestyret ikke ble korrekt informert!
En applaus for Marius, Kajsa og Stig, jeg håper dere blir inspirert av dem!
Tillit
Venstre er så heldige at vi har fått masse nye medlemmer de siste par årene. Og vi har også en del nye folkevalgte her i salen.
Rekk opp hånden hvis dette blir din første periode.
For det første, takk for at du hoppet i det og stilte til valg!
For det andre, gratulerer med valget!
For det tredje, på vegne av det politiske Norge:
Beklager at det å være folkevalgt ikke akkurat er superpopulært nå.
La meg fortelle dere om Borgia-familien.
Noen av dere har kanskje sett TV-serien om dem.
En familie som steg til makten i Italia under renessansen i det 15 og 16 århundre.
De sikret seg enorm makt og innflytelse gjennom at familieoverhodet greide å bli pave.
De laget allianser, plasserte sine venner i viktige posisjoner og gjorde det meste du kan komme på for å holde på makten.
De siste månedene har norsk politikk minnet litt om en sesong av Borgia-familien.
Det er ganske kjipt å se.
Dette året har vært et annus horriblis i norsk politikk. Det har vel aldri vært så mange politiske skandaler som i 2023.
I Stortinget har Venstre fremmet ni konkrete forslag på Stortinget som skal styrke det norske folks tillit til politikerne.
Det er langt fra nok, men det er noen av mange ting vi må gjøre framover.
I Aftenposten skriver Martin Sandbu om da han flyttet til London i 2009 og den store tillitskrisen i britisk politikk skjedde.
Britiske parlamentarikere hadde fått refundert store beløp på fellesskapets bekostning. Alt fra eiendomsspekulasjon, til rensing av vollgrav og bygging av andehus hadde blitt finansiert av skattebetalerne.
Folk trodde det skulle blåse over etter politikerne gikk av og reglene ble skjerpet inn.
Men bare syv år seinere var folk fortsatt så forbanna og lei av politikerne at de stemte for brexit.
Skandalen førte ikke i seg selv til brexit, men tillitskrisen, en upopulær regjering kombinert med aktører som utnyttet hele situasjonen fikk enorme konsekvenser for både Storbritannia og Europa.
Heldigvis er vi ikke der. Ikke ennå. Men: Vi skal ikke ta noen ting for gitt.
Det er helt klart at Norge trenger et regelverk som gir åpenhet til offentligheten og pressen.
Etter de siste månedene har Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre et særlig ansvar for å si ja til dette på Stortinget, det har de ikke gjort tidligere.
Det gjelder blant annet innføring av et lobbyregister.
Vi må vite hvem som snakker sammen og hva de har snakket om.
For veien til tillit, den går gjennom mer åpenhet. Her håper jeg dere kan følge opp det vi gjør på Stortinget med å se på hva dere kan gjøre lokalt. Mitt mål er at alle Venstres kommunestyrerepresentanter skal være de tydeligste i kampen for åpenhet!
Tillit handler først og fremst om å gi politiske svar på de små og store problemene i vår tid.
Hvis folk og bedrifter føler at politikken ikke er egnet for å løse problemer, men i stedet føler at det skapes nye.
Det er veien til avmakt, og avmakt er veien til mistillit mot hele vårt politiske system.
Klima/styring
Da skolevalget var klart for noen uker siden ble det sagt at “Thunberg-generasjonen er død”.
Jeg tror ikke klimaengasjementet blant unge har forsvunnet, men jeg frykter at en del unge har gitt litt opp. At de føler at ikke det nytter.
De ser ikke en regjering som gjør det de kan for å kutte utslipp, de ser en regjering som kutter i klimatiltak.
Som velger enkle løsninger over riktige løsninger.
Husker dere da Jens Stoltenberg fikk beinhard kritikk for å kjøpe masse klimakvoter fra utviklingsland?
Denne regjeringen vil nå sammen med SV gjøre det samme ved å kjøpe masse biodrivstoff fra de samme landene.
I statsbudsjettet foreslår regjeringen at over 40 prosent av kuttene i klimagassutslipp fram til 2030 skal komme som følge av økt bruk av biodrivstoff.
Det er det enkle valget i klimapolitikken.
For det gjør bare at man bruker et litt mindre klimafiendtlig drivstoff i den samme gamle forbrenningsmotoren.
Derfor ønsket heller vår regjering å bruke avgifter, for å omstille dieseldrevne lastebiler til batterilastebiler og kutte utslipp.
Istedenfor å lene seg tungt på biodrivstoff burde regjeringen heller gått «all in» på å elektrifisere veitransporten.
Istedenfor gjør de elbiler dyrere og kutter støtten til elektrisk tungtransport.
Senterpartiet i regjering har vunnet gjennom å gjøre det dyrere å eie elbil i dag enn en fossilbil.
Til sammenligning la vår regjering opp til det motsatte:
Da skulle klima- og miljøavgiftene sikre den største delen av utslippskuttene, ikke biodrivstoff.
Skal vi nå klimamålene må vi politikere gjennomføre en rekke ting framover som ikke alle nødvendigvis vil like fra dag én.
Da trenger vi et styringsparti i regjering som tør å styre. Som tør å lede.
Det har vi ikke i dag.
Denne uken kunne vi lese at energiminister Terje Lien Aasland var i Brussel.
Der beklaget han til EU at den grønne omstillingen i Norge går for sakte.
Aasland synes nok det er krevende å omstille Norge og samarbeide med EU, samtidig som han sitter i regjering med Senterpartiet. Det kan jeg ha sympati for.
De har for eksempel stilt ultimatum om at de ikke kan sitte i en regjering som innfører ren energi-pakken fra EU.
Altså den samme pakken som i praksis skal hjelpe medlemslandene med å nå forpliktelsene i Parisavtalen.
Det vil ikke Senterpartiet ha, fordi de ikke liker EU.
Så istedenfor å styre i regjering, så drar det såkalte styringspartiet Ap til Brussel og beklager seg.
Folkens,
Arbeiderpartiet i 2023 – er styringspartiet som ikke tør å styre.
Og som ikke forstår at samfunnet endres i et rasende tempo rundt oss. Og at klima- og naturkrisen skjer hver dag, akkurat nå.
Det er tid for handling og tid for endring.
Og jeg er så glad for at vi har mange dyktige Venstre-folk som forstår det, og som får folk med seg.
Jeg blir ganske stolt som partileder når Morgenbladet skriver om Oppdal Venstres feelgood-miljøpolitikk.
Oppdal er en friluftslivkommune hvor det er masse hyttebygging.
Elisabeth og Oppdal Venstre gikk til valg på å begrense flere store utbygginger, for å ta vare på naturen.
Folkens, de fikk 27% og Elisabeth er nå ordfører!
Det går an å få folk med seg i miljøpolitikken!
Vi skal ut av oljebobla, der vi har levd ufattelig godt i femti år.
Men i årene fremover blir det en stadig mer farlig plass å bli værende.
Det tror jeg ikke vi enda har tatt tilstrekkelig inn over oss.
Vi må gå sammen for å løse klimakrisen og energikrisen.
I den enorme summen av endringer vi står i nå – kombinert med ei politisk tillitskrise, er det behov for lederskap. Alenegang er ikke framtida.
Krigen i Ukraina fikk Sverige og Finland til å våkne. De blir med i NATO og kaster nøytralitetspolitikken på historiens skraphaug.
Men i motsetning til våre naboland har vi ikke en regjering som ser at store kriser i Europa krever at vi gir tydelige svar på nye utfordringer.
Tvert imot.
I Norge har vi en statsminister som advarer mot EU-debatten fordi han mener det kan virke polariserende.
En statsminister – som ikke tør å styre.
Hvis vi skygger unna vanskelige debatter i frykt for uenighet, så står vi med hodet i sanden mens verden endres fryktelig raskt rundt oss.
Og når det gjelder EU-debatten.
Nå sier godt over 30 prosent av nordmenn JA til EU-medlemskap på de fleste målinger.
Hvert år øker støtten til EU i Norge mens støtten til Ap og Senterpartiet synker.
Folkens, flere ville stemt ja til EU i Norge enn de som ville stemt på dagens regjering!
Barnefattigdom
Ting går altså framover.
På Stortinget også.
På Stortinget var vi i desember 2022 de eneste som ville donere 75 milliarder til Ukraina, for å hjelpe dem mot Putins krigsmaskin.
Vi ble nedstemt, men tre måneder senere la regjeringen fram det samme forslaget og da stemte alle utenom Rødt for.
Eller da vi fremmet forslag om å bli med i EUs forsvarssamarbeid. I fjor stemte ingen for forslaget vårt.
Nylig fremmet vi det igjen og da støtta Høyre oss.
Flere ser at vi må rydde opp – rette ryggen – og ta Norge framover.
Men ikke regjeringen.
Som heller ikke gjør nok for familier med dårlig råd.
Da jeg var kunnskapsminister fikk jeg i 2020 en utredning fra et utvalg som hadde sett på levekår i byene.
De anbefalte å rette innsatsen mot å bekjempe barnefattigdom.
Vi vet at barn får en dårligere start i livet når de vokser opp i en familie med konstant dårlig råd.
De får ofte ikke delta på de samme fritidstilbudene som kompisene sine, har kanskje ikke råd til nye fotballsko og får ikke dra på de samme ferieturene som andre.
Barn velger ikke sin barndom eller sin oppvekst.
Det aller viktigste vi kan gjøre er å gi barna en bedre start på livet.
Andelen barn i fattige familier er svært høy i flere av bydelene i Oslo, men også i andre byer som Drammen, Fredrikstad og Bergen.
På Stovner, en bydel i Groruddalen i Oslo, gjelder det hvert tredje barn.
Utredningen pekte på hvor viktig skolen er for å kompensere for sosial ulikhet, og hvor stor betydning den har i elevenes liv.
Likevel tar regjeringen penger fra skolene i byene og sprer dem tynt utover grendeskoler, et tiltak som ikke har hatt noe som helst effekt for distriktene. Grendeskoler legges ned i samme tempo som før de.
Senterpartiets misforståtte distriktspolitikk rammer barn i familier med dårlig råd.
Vet dere, det gjør meg faktisk ganske forbanna.
Regjeringen reduserer også barnehageprisen langt mer i distriktene enn de gjør i de store byene.
Selv om barnehagedekningen er dårligst, og barnefattigdommen er høyest i nettopp de store byene.
Det gir ingen mening.
Støre-regjeringen ignorerte altså utredningen jeg fikk som kunnskapsminister, selv om anbefalingene der var helt tydelige.
Men i forrige uke fikk de selv en smørbrødliste fra de fremste ekspertene i landet med tiltak som nesten kan halvere barnefattigdommen i Norge.
De viktigste var en kraftig økning og skattlegging av barnetrygden, fjerning av kontantstøtten, og rullerende barnehageopptak.
Hvis du har lest programmet vårt så høres nok dette kjent ut.
Dere, listen over tiltak som regjeringen nå har fått anbefalt er som et Venstre-bingokort!
Vi har allerede fremmet alt dette på Stortinget og i vårt alternative statsbudsjett i fjor.
Men vi ble nedstemt av regjeringspartiene.
De har dessverre prioritert å strø budsjettmidlene sine tynt utover utdaterte valgløfter.
Vi kunne heller brukt de store pengene på å innføre ekspertgruppens tiltak allerede i årets budsjett.
Men i stedet prisjusteres ikke en gang barnetrygden, kontantstøtten bevares og det kommer ingen penger til rullerende barnehageopptak.
Da reduseres ikke barnefattigdommen.
Gang på gang velger Støre og Vedum bort barna i fattige familier til fordel for Senterpartiets distriktspolitikk.
Det må det bli en slutt på.
Jeg lover dere at Venstre skal gjøre det som er rett.
Det som faktisk sørger for at færre barn vokser opp i familier med dårlig råd.
At de som trenger det mest, faktisk får økt barnetrygd.
Og at de som klarer seg greit, skal skattlegges litt hardere på barnetrygden.
Det er kanskje ikke det mest populære grepet, men det er et tydelig grep som funker.
For meg er det dette som er politisk lederskap.
Jeg lover dere at Venstre skal ta kampen for å redusere barnefattigdom over hele landet.
Avslutning
Folkens. Dette er starten på den lange valgkampen fram mot 2025.
Bruk tiden godt nå.
Jeg gleder meg til å jobbe sammen med dere for at Norge skal få en ny regjering.
En regjering som forstår at klimakrisen er vår tids viktigste sak. Som kutter klimautslipp, ikke klimatiltak.
En regjering som vil bruke milliarder på flere lærere, ikke på grendeskoler.
En regjering som står opp for åpenhet og tillit, mot kameraderi og vennetjenester.
En regjering med et sterkt og tydelig Venstre!
Takk for meg!