1 av 5 nordmenn er bekymret for om de kan betale regninger og lån framover. Dette budsjettet løser ikke deres bekymringer, sier Sveinung Rotevatn, finanspolitisk talsperson og nestleder i Venstre.
Regjeringen øker oljepengebruken med hele 37,5 milliarder fra i fjor, til totalt 409,8 milliarder oljekroner.
Burde strammet inn
Regjeringen abdiserer i kampen mot inflasjonen og Støre og Vedum overlater hele jobben til Norges Bank. Faren for rentehevinger framover blir ikke mindre nå.
Dette er et budsjett som ikke holder igjen men som tvert imot bruker rikelig med oljepenger. Det er ingen vilje til å holde igjen på offentlig utgiftsvekst selv om det skal være en oppgave for regjeringen å bidra til rentekutt, sier Rotevatn.
Venstre mener regjeringen burde lagt fram et budsjett som bidrar til å minske prisveksten i norsk økonomi og hatt en strammere oljepengebruk.
Vanskeligere å nå klimamålet
Regjeringen legger også avgift på elbil, som gjør det dyrere å velge grønt.
I dette budsjettet har regjeringen greid kunststykket å gjøre det dyrere å eie en elbil enn en fossilbil. For to år siden var det ingen avgifter for elbiler, nå er det dyrere å velge utslippsfritt. Regjeringen kutter klimatiltak, ikke klimautslipp, og det gjør at Norge er langt fra å nå klimamålet. Dette er et budsjett som skaper flere problemer enn det løser, sier Sveinung Rotevatn.
–Et slag i ansiktet på det nyskapende Norge.
Den midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften som ble innført uten forvarsel i 2023, skulle være nettopp midlertidig. Men nå viderefører regjeringen avgiften også i 2024, med en mindre justering av innslagspunktet.
–Ap/Sp-regjeringa gjør nå, for alle praktiske formål, den påstått midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften på høye inntekter til en varig ny avgift i mange-milliardklassen. Det er dramatisk nytt for norsk næringsliv og verdiskaping, og vil kraftig svekke Norge sine muligheter til å lykkes med den grønne omstillingen. For Venstre er det å få vekk «straffeskatten» på kunnskap allerede i 2024, selvsagt, sier Alfred Bjørlo, næringspolitisk talsperson.
Når regjeringa ikke fjerner den ekstra arbeidsgiveravgifta nå, betyr det i praksis at denne avgiften «biter seg fast» for all framtid, dersom ikke regjeringen skiftes ut. 2024 er året der det reelt sett er lettest å fjerne avgiften, fordi regjeringen får en «innektsgavepakke» i form av første år med inntekter fra grunnrenteskatt på havbruk. Når de ikke en gang klarer det nå, vil det i praksis aldri bli prioritert av Ap og Sp. Den vesle justeringa av innslagspunktet betyr veldig lite sett i lys av den sterke lønnsveksten i 2023, som langt på vei spiser opp effekten av justeringen.
Venstres viktigste løfte til norsk næringsliv er å få fart på den grønne og teknologiske omstillingen av Norge og fjerne oss fra dagens oljeavhengighet. At arbeidsgiveravgifta nå biter seg fast, er dårlig nytt for hele Norge.