Skolesituasjonen i Bjørnafjorden synes å oppleves som et vepsebol for mange av politikerne. Handler det ikke egentlig mest om hvilken type skole man ønsker seg?
Vi i Bjørnafjorden Venstre vil kjempe med nebb og klør for det vi mener er en av de viktigste kjerneverdiene i Bjørnafjorden – trygge og gode skoler i nærmiljøet der folk bor.
Skole som et verdivalg fremstår etter hvert som helt sentralt i debatten om skolestruktur i Bjørnafjorden. Det handler om hvilken form for oppvekst- og læringsmiljø vi vil ha. Styrende partier har dyttet avgjørelsen til etter valget. For å kunne vite hvem man skal stemme på når ingen tør love noe, må man lete i de grunnleggende partiverdiene og sette dem opp mot hva slags skole man selv ønsker seg.
Skolepartiet Venstre er ikke i tvil, vi vil prioritere nærskolene!
Venstre er for fleksibel skolestart – at det skal være lettere å begynne både senere og tidligere – siden barn modnes forskjellig. Vi er for flere lærere per elev, og mindre klasser – i seg selv et forsvar for de mindre skolene. Vi er for mer lek og praksisbasert læring i 1. klasse og mindre stillesitting. Vi er for leksefri skole! Barn trenger å utfolde seg på fritiden.
Skolehverdagen for de yngste elevene skal være tilpasset ulike modningsnivåer og oppmuntre barnas nysgjerrighet og utforskertrang. Lekbasert læring, kreative aktiviteter, fysisk bevegelse og bruk av uterom og natur er viktige arbeidsformer.
Både Reform 94, seksårsskolen og Kunnskapsløftet er endringer i skolen som har påvirket og formet samfunnet. På godt og vondt. Har alt blitt innført etter hensikten?
Seksårsskolen er et eksempel som fremstår for meg som noe der vi enda ikke helt har sett rekkevidden av konsekvensene her til lands.
Det er et økende samfunnsproblem at gutter blir tapere i Norge i dag. Det begynner med at mange faller ut av skolen. Det fortsetter med lavere utdannelse enn det motsatte kjønn. De fleste kriminelle er gutter og menn. Til overmål topper også menn den mest tragiske statistikken i Norge, cirka 75% av de som tar sitt eget liv årlig i Norge, er menn og de fleste av dem er unge menn.
Forklaringen på denne utviklingen er sammensatt, men fenomenet klirrer med kjettingene og lager en ubehagelig lyd i samfunnet vårt. Skolen er et viktig sted for alle barn. Her kan skjevutvikling starte, men også forhindres. Skole kan ikke prioriteres nok.
Når man ser en fem år gammel gutt, født sent på året, litt umoden for alderen, som ikke engang kan knytte skoene sine, som møter en litt mer skoleklar jente som er født tidlig på året og allerede kan lese, så kjenner man det midt i hjertet.
For en av dem blir den nye hverdagen strevsom. Kanskje til og med så strevsom at det påvirker hvem det lille mennesket blir som voksen. Det ble lovet mye lek og praktisk læring, men det er ikke til å stikke under en stol at det er mest stillesitting og teori i norsk skole i dag. Og det fra dag én!
For både gutten og jenten vil disse årene være avgjørende og forme hvem de blir som individ. Det er viktig med årvåken tilstedeværelse fra de voksne, både foreldre og lærere. Barn skal bli sett og ivaretatt. Da må vi tilrettelegge for at det også er mulig å fange opp dem som sliter med mer enn de gir uttrykk for.
For den svakeste av disse to vil de første årene være avgjørende for om man klarer å henge med i timen i det hele tatt. Klarer man det ikke, blir man en som trenger ekstra oppfølging. Kostbar oppfølging, både for barnets utvikling, for en skole under press og for kommunen. Det finnes tusen eksempler.
Skoler skal ikke være barnefabrikker, der massene beveger seg og det er liten tid til individene. De skal være steder der barna sammen får utforsket sine talenter og lære å forstå vår fantastiske verden og alle mulighetene som finnes.
Venstre ønsker at vi skal beholde nærskolene. De som er i det miljøet hvor vi bor.
Vi er så heldige at vi har gode krinser og oversiktlige, trygge nærområder. Man kan bo i vekstsonen Strøno, i idylliske Strandvik eller på Halhjem.
Nærmiljøet er mer transparent. Flere foreldre kjenner hverandre, barn er sammen på fritiden i større grad, og det er lettere å fange opp problemer når de oppstår. Det er ikke som i byen, der barn forsvinner over alle hauger og ingen aner hvem som er mor, far eller verge til barnas bekjentskaper.
Det er foreløpig ikke slik at Eikelandsosen og Osøyro er noen magnet for befolkningen slik vi ser i tettsteder med større befolkningskonsentrasjon. Vi er ikke en typisk sentrumsfiksert kommune.
Man kan drømme om en masse barnefamilier på Osøyro, men arealplanlegging og utbygging viser at Os delvis har gått i den samme fellen som Bergen – de som har råd til å bo i sentrum, er i stor grad veletablerte voksne. Barnefamiliene – de som ønsker seg hus og hage til en overkommelig pris, velger helt andre steder å bo. Naturlig nok. Det er her skolene må være!
Det er nemlig nærmiljøene – badeplassene, grendehuset, turområdet, den bilfrie skoleveien, vennene i nabohusene og en litt mer landlig tilværelse som er magneten for mange av oss som bor i Bjørnafjorden. Barnefamilier vil bo der de kan grille og fiske, spille fotball og tegne med kritt i veien. Da er nærskolene nøkkelen til et mer harmonisk samfunn.
Vi bør ikke bli en kommune der barn sendes med busser mange kilometer hit og dit. Jeg tror ikke det er god livskvalitet, hverken for befolkningen generelt eller dem det er viktigst for – barna.
Høsten blir full av vanskelige valg, men jeg tror dette er en kjerneverdi som er viktig å få inn i politikken som føres i Bjørnafjorden.
Med din stemme kan Venstre potensielt vippe årets valg. Nærskole vil være avgjørende for oss!
Så til alle lærere, foreldre og barn som frykter skolenedleggelse – i år vil skolepartiet Venstre kjempe med nebb og klør for din nærskole.
Ole Reinert Berg-Olsen
Ordførerkandidat
Bjørnafjorden Venstre