Når media lager såkalte valgomater forsøker de å finne aktuelle saker/spørsmål, der du som velger blir bedt om å ta stilling til hvor enig eller uenig du er i saker/løsninger. Men først har partiene fått de samme spørsmålene. Det er kanskje ikke innlysende for deg hvorfor du er så og så enig med de forskjellige partiene. Heller ikke er det innlysende hvilken begrunnelse partiene har for de svarene de har gitt til de som lager valgomaten.
Noen av spørsmålene kan virke malplasserte, men er mer ideologiske – for å skille partiene fra hverandre når svarene dine vektes for å vise din enighet med ulike partier. Svarer du at du er mot NATO eller EU vil du bli vektet til noen konkrete partier, og så vil resten av svarene dine på mer aktuelle saker gradere enigheten mellom disse partiene.
RBs valgomat inneholder 20 spørsmål/påstander. Du kan velge mellom alternativene Helt uenig/Litt uenig/Litt enig/Helt enig. Du kan også vekte hvor viktig temaet du har svart på er for deg.
Hvor enig er Venstre i Eidsvoll i påstandene i valgomaten til Romerikes blad?
Hensikten med denne artikkelen der derfor informere deg om hva Venstre har svart på spørsmålene i RBs valgomat, men ikke minst: Hvilken begrunnelse har vi gitt for våre svar.
RBs valgomat:
Påstand 1: «De rødgrønne må få avløsning. Grunnlovsbygda trenger en borgerlig ordfører.»
Venstres svar: Helt enig
Begrunnelse: Det er viktig for demokratiet og velgernes oppfatning av at et skifte er mulig. Det er også bra at de som sitter med makt ikke tar den for gitt. Eidsvoll Venstres samarbeidserklæring
Venstre har i mange valg ønsket å «vippe makt», og mener Ap trenger en pause fra makten. Her kan du lese hva Knut Bakkehaug sa i kommunestyret da SPs John-Erik Vika ble valgt som ordfører.
Påstand 2: «Kommunen må være mindre restriktiv for at utbyggere kan gjennomføre etterlengtede byggeprosjekter i Sundet.»
Venstres svar: Litt uenig – Viktig
Begrunnelse: I utgangspunktet ga planen for Sundet for vide rammer både i forhold til byggehøyder og vern. Planen var også i strid med de fleste faglige råd. Det bør derfor ikke gis ytterligere utvidelser av rammene for Sundet.
Påstand 3: «Kommunen må presse hardere på Viken fylkeskommune for at fylkesvei 33 skal legges i tunnel.»
Venstres svar: Helt enig
Begrunnelse: Fylkesveg 33 er svært rasutsatt samtidig som den binder Feiring og resten av kommunen sammen. Vegen er også en svært viktig veg for distriktene nord for Eidsvoll med mye tungtransport.
Påstand 4: «Det bør bygges ut vindkraft i Eidsvoll hvis det gir kommunen betydelige inntekter til tjenesteproduksjon.»
Venstres svar: Litt uenig
Begrunnelse: Eidsvoll har i dag ingen vindkraft, men ulempene for friluftsinteressene i kommunen er sterkt berørt av vindkraften som er bygd helt på grensen mot Eidsvoll i Nord-Odal. I forbindelse med utbyggingen i Nord-Odal tok Venstre i Eidsvoll saken opp fordi vi i realiteten ble tilskuere til en planprosess vi ikke kunne påvirke. Venstre er likevel ikke prinsipiell motstander av vindkraft på land, men hensynet til naturressursene må veie tungt.
Påstand 5: «Eidsvoll må avvikle eiendomsskatten for å gi folk bedre råd i en krevende økonomisk tid.»
Venstres svar: Helt enig
Begrunnelse: Eiendomsskatt er i utgangspunktet en skatt som kun har til hensikt å finansiere kommunens behov for inntekt og ikke som fordelende tiltak. Kommunen bør derfor ikke kreve inn eiendomsskatt dersom kommunen kan levere gode tjenester uten.
Dessverre er det veldig vanskelig å kvitte seg med eiendomsskatten når den først er innført. Det er også et argument mot at eiendomsskatt skal innføres. Ap, SV og SP innførte eiendomsskatt etter valget i 2019. Det er viktig at eiendomsskatten skaper minst mulig belastning for innbyggerne så lenge den eksisterer, og avviklingen bør skje på en måte som ikke går ut over kvaliteten i kommunens velferdstilbud.
Les om økonomisk styring i vårt program for neste periode
Påstand 6: «Utbyggingen på Råholt bør bremses.»
Venstres svar: Litt uenig – Viktig
Begrunnelse: Utbyggingen bør kontrolleres ved at kommunen får på plass en områdeplan for området. Slik det hittil har vært har det vært en for stor grad av tilfeldighet. Konsekvensen er at Råholt til tross for sin størrelse ikke har noe funksjonelt sentrum. Sentrale funksjoner som for eks. park, bibliotek og arena for kultur mangler.
Påstand 7: «Det må åpnes for flere private løsninger i omsorgssektoren.»
Venstres svar: Litt enig
Begrunnelse: Venstre ønsker at kommunen fortsatt støtter seg på private aktører ved behov innenfor aldersomsorg. Videre er Venstre prinsipielt tilhenger av fritt brukervalg.
Les om helse og omsorg i vårt program for neste periode
Påstand 8: «Dyrka mark må få et langt sterkere vern på bekostning av bolig- og veiutbygging.»
Venstres svar: Helt enig – Viktig
Begrunnelse: Eidsvoll og andre kommuner i Norge har tillatt for mye nedbygging av dyrket mark over lang tid. Både klima og internasjonale forhold bidrar til økt risiko for matmangel, høyere priser og konflikter knyttet til matforsyning.
Les mer om vern av dyrket mark i vårt program for neste periode
Påstand 9: «Det bør legges til rette for private skoler i Eidsvoll.»
Venstres svar: Helt enig
Begrunnelse: Eidsvoll har i dag to skoler som drives av andre enn det offentlige. Steinerskolen og Feiring videregående skole. Disse utgjør gode alternativer til den offentlige skolen.
Påstand 10: «Eidsvoll bør slå seg sammen med Hurdal.»
Venstres svar: Litt uenig
Begrunnelse: Eidsvoll har en befolkning på snart 30 000 og har slik kommunens oppgaver er ikke behov for å slå seg sammen med andre kommuner. Hurdal er en liten kommune, men det er befolkningen i Hurdal som må vurdere om fordelene ved å bestå er større enn ulempene.
Påstand 11: «Eidsvoll bør slå seg sammen med Ullensaker.»
Venstres svar: Helt uenig
Begrunnelse: Eidsvoll har en befolkning som snart vil nå 30 000 og Ullensaker er over 40 000. Dersom disse kommunene ble slått sammen vil befolkningen bli så stor at lokaldemokratiet slik vi kjenner det vil være borte. Skulle en slik kommune være hensiktsmessig vil det være nødvendig å overta en rekke funksjoner fra Fylkeskommunen. Venstre ønsker fortsatt at vi beholder fylkeskommunene og ønsker derfor ikke å bidra til så store kommuner som Eidsvoll og Ullensaker ville bli som en.
Påstand 12: «Alle barneskoleelever bør få minst ett gratis måltid i skoletiden.»
Venstres svar: Litt enig
Begrunnelse: I utgangspunktet en god tanke i forhold til at det er for mange barn som ikke får tilstrekkelig mat før de går på skolen. Det er likevel et spørsmål om prioritering.
Påstand 13: «Eidsvoll kommune bør ta imot flere flyktninger, også utenom Ukraina.»
Venstres svar: Helt enig
Begrunnelse: Staten skal vurdere om de som kommer fyller vilkårene for beskyttelse i Norge. Det er ikke rasjonelt at personer som har fått opphold skal sitte på mottak og vente på å bli bosatt i en kommune. Eidsvoll bør derfor bidra til at de som får opphold kommer så raskt som mulig ut i en kommune og kan starte sitt nye liv i Norge.
Påstand 14: «Rovdyrspørsmålet bør avgjøres lokalt.»
Venstres svar: Litt uenig
Begrunnelse: Rovdyr kan ha store ulemper lokalt, særlig i forhold til beitedyr på utmark. Dersom spørsmålet om rovdyr skal avgjøres lokalt vil det antakelig bli svært vanskelig å få en god forvaltning av våre store rovdyr.
Påstand 15: «Av hensyn til klimaet bør Eidsvoll innføre 1-2 kjøttfrie dager på kommunale institusjoner.»
Venstres svar: Helt uenig
Begrunnelse: Det er bra å redusere inntaket av kjøtt for egen helse. Det er også slik at kjøtt som er produsert på kraftfor og annet for som er produsert på arealer som er egnet for matproduksjon er en belastning for klimaet. Samtidig er mye av Norges kjøttproduksjon bygget på beite i utmark og grasbeite, noe som ikke er et problem for klimaet.
Påstand 16: «Barneskolen bør redusere bruken av PC og nettbrett.»
Venstres svar: Litt enig
Begrunnelse: For mye bruk tid med skjerm er skadelig for synet. Det er også sunt å måtte forhold seg til de begrensingene som ligger i at du kun kan lese en tekst eller at du må skrive for hånd.
Påstand 17: «Grunnskolen bør være leksefri.»
Venstres svar: Litt enig
Begrunnelse: Den enkelt skole bør i stor grad få velge hvordan de legger opp undervisningen også i forhold til lekser.
Les mer om skole og oppvekst i vårt program for neste periode
Påstand 18: «Private barnehager må få ta ut så mye utbytte de vil.»
Venstres svar: Litt enig
Begrunnelse: Barnehagene mottar støtte pr barn lik kostnadene i de kommunale barnehagene. Kravet til de ansatte er de samme uavhengig av om det er en privat eller offentlig eid barnehage. De ansatte lønnes etter tariff. Dette gir rammen for barnehagene. Fortjenesten er derfor begrenset innenfor denne rammen og det bør derfor ikke være nødvendig med en begrensing av utbytte.
Påstand 19: «Det må stilles krav til gode norskkunnskaper for ansatte i pleie- og omsorgstjenesten.»
Venstres svar: Helt enig
Begrunnelse: Det er helt nødvendig å kunne kommunisere med pasienten for å kunne god og riktig pleie.
Påstand 20: «Det er riktig å bruke penger på å få tilbake gamle Akershus.»
Venstres svar: Helt uenig
Begrunnelse: Viken er og var en underlig og noe dysfunksjonell konstruksjon etter en dårlig prosess med gode intensjoner. Akershus var heller ikke noen ideell konstruksjon og kostandene med å få denne tilbake er for høye.
Tilslutt kan det være greit å huske på følgende:
Ingen er enige med partiet de stemmer på i alle saker. Det gjelder også de som er medlemmer eller aktive i partier, og heller ikke for kandidater til folkevalgte verv. Når partier velger kandidater til en valgliste skjer det etter en prosess (nominasjon), der kandidater blir foreslått, vurdert og stemt over. Når partiene lager sitt program for de neste fire årene skjer også det etter en prosess, der man tilslutt blir enige om hvilke saker, mål og virkemidler man vil jobbe for de neste fire årene. Dersom det er uenighet om standpunkter eller virkemidler blir det en avstemning, der flertallet vinner. De som står på valglisten skal følge programmet, med mindre de har bedt om å få reservere seg mot konkrete standpunkter.
Venstre bruker ikke såkalt partipisk. Det er lang tradisjon for at våre folkevalgte skal følge programmet – og sin egen samvittighet. Det betyr at man har anledning til å stemme annerledes enn partiets demokratiske organer har bestemt. Men det skal skje etter en ryddig prosess, der man diskuterer med sine partifeller – og informerer både partiet og sine velgere.
Resultatet
Man blir ikke 100% enig med seg selv engang. Graden av enighet med andre partier vil variere med 1) hvilke temaer som er med i valgomaten, og 2) hva de andre partiene har svart på de samme temaene.
