Den pågående debatten rundt Larvik kommunes økonomi har brakt i fokus forslag til kutt som kan virke minimale på papiret, men som i realiteten vil ha omfattende konsekvenser for kommunens innbyggere. Høyres ordførerkandidat Birgitte Gulla Løken skriver i ØP den 14. august at: «En helt marginal tilpasning av inneværende års budsjett, med korreksjoner på mindre enn 0,5 prosent ville vært tilstrekkelig for å unngå eiendomsskatt i år.» Dette er en ekstrem forenkling, og det må mye mer til for å balansere våre budsjetter!
For det første: Larvik har et driftsbudsjett på cirka 4 milliarder. 0.5 prosent av dette er 20 millioner. Faktum er at vi har et underskudd i år på godt over 100 millioner selv med eiendomsskatt, minst 5 ganger så mye som de ovennevnte 20 millionene. I tillegg vil hver renteøkning på 0.25 prosent bidra til å øke kommunens utgifter med 10 millioner til. Dette er før vi tar hensyn til kostnader ved å adressere vedlikeholdsetterslepet i skolen, samt behovet for å investere i forebyggende tiltak og ekstra nedbetaling av gjeld.
For det andre: La oss for beregningenes skyld si at bedre tider kommer, renten går ned igjen i løpet av neste år, og vi trenger «kun» å kutte utgifter på 100 millioner i neste års budsjett. Dette er ikke bare et tall, men ekte mennesker, arbeidsplasser, og ikke minst – omsorgen for de mest sårbare i samfunnet vårt.
Larvik kommune har selv påpekt at de trenger flere ansatte på sykehjemmene. Hvis vi nå legger det veldig optimistiske tallet 100 millioner i kutt til grunn kan vi regne dette om til arbeidsplasser. En helsefagarbeider med 16 års ansiennitet tjener 460 300 kroner i året. Et kutt på 100 millioner, tilsvarer over 200 slike arbeidsplasser.
For det tredje: Larvik er på 7. plass når det gjelder effektivitet og på 9. plass i Norge med hensyn til kostnader. Videre scorer Larvik best på kommunebarometeret blant kommuner som bruker minst på administrasjon. Disse tallene, presentert under Arendalsuka, understreker at Larvik kommune allerede driver meget kostnadseffektivt.
For det fjerde: Ved starten av 2022 hadde vi 600 millioner i disposisjonsfond/konto. Ved utgangen av 2023 vil denne summen være halvert, og budsjettene enda vanskeligere å balansere enn noensinne.
Dagens problem i Larvik er i stor grad at vi betaler for gamle synder fra posisjonen, og en veldig høy gjeldsgrad, noe de som har sittet ved makten gjør klokt i å ikke nevne.
Det kan være fristende å redusere denne debatten til bare å dreie seg om tall og prosenter. Men bak disse tallene skjuler det seg ekte mennesker som yter viktige tjenester for innbyggerne, omsorg for våre eldre, skoleassistenter som støtter barna våre, og ungdomsarbeidere som veileder de unge. Det handler om hva slags samfunn vi ønsker å bygge for fremtiden.
Omstilling tar tid, og før noen beslutter å kutte enda mer enn det vi allerede er tvunget til, må vi spørre oss: Hva er den virkelige prisen vi er villige til å betale?
Odin Thune og Kim Hette,
listekandidater Larvik Venstre
(Dette innlegget ble først publisert i Østlands-Posten 24.08.23)