Uten at noen av partene har gjort mye for å forklare hvordan dagens ordning virker, og hva et fritt skolevalg kan være.
To grunnleggende ting bør alle være enige om: Elevene konkurrerer med karakterpoengene fra grunnskolen om plass på videregående, og: Er det færre plasser enn søkere er det de med de beste karakterene som får plassene. Det vil alltid være elever som ikke får den skoleplassen de ønsker. I dagens ordning med nærskoleprinsippet får den enkelte elev 100 nærskolepoeng ved søknad til sin nærskole, men dette sikrer ikke nødvendigvis plass hverken på nærskolen eller det utdanningsprogrammet eleven ønsker.
Nærskolen er i dagens system definert som den nærmeste skolen ut fra elevens bosted som har det utdanningsprogrammet eleven søker. Om du søker på et utdanningsprogram som tilbys ved din nærskole ved en annen skole settes du gjennom ordningen med nærskolepoeng i praksis bak alle søkerne som er bosatt i den skolens nærområde. Det er ikke slik at alle skoler har det samme fagtilbudet i de enkelte utdanningsprogrammene. Konsekvensen av nærskoleprinsippet er at enkeltelever fratas muligheten til å velge en rekke fag for eks. språkfag, rett og slett fordi nærskolen ikke har de fagene. Det er ikke bare fag som er avgjørende for hva og hvor elever ønsker å søke. Noen kan ha et særlig ønske om å bytte miljø eller har en særlig tilknytning til en skole som ikke er elevens nærskole etter bosted.
I sitt innlegg hevder Ashish Kumar Bhargava at 5 prosent flere har fått innvilget førstevalget sitt ved søknad til videregående skole. Det har ikke noen grunn til å tro at dette i seg selv er feil, men om det er ikke sikkert at søkertallet speiler elevenes faktiske ønsker. De fleste elevene søker ut fra en reell oppfatning om mulighetene for å komme inn. Det er sannsynlig at en del elever velger å la være å søke på plasser utenfor nærskolen når de vet at regelverket er slik at de ikke vil få tilbud om plass.
Så til ordningen med fritt skolevalg. I 2003 fikk Venstre innført ordningen med fritt skolevalg innenfor hver av de tre regionene i Akershus. Elevene kunne søke fritt i sin region (for eksempel Romerike) basert på karakterer, uten å bli satt bakerst i køen. Elevene kunne med andre ord søke seg til alle skoler på Romerike uavhengig av bosted og alle hadde rett til plass på et av tre valgte utdanningsprogram. For hvert utdanningsprogram kunne man sette opp tre skoler som hadde de aktuelle utdanningsprogrammene. Valget i 2019 førte til at ordningen med fritt skolevalg ble avskaffet i Viken.
Dersom man innfører et fritt skolevalg, vil elever ikke få begrenset sine utdanningsmuligheter etter hvor foresatte har valgt å bosette seg. Om man ikke får den plassen man ønsker seg vil dette skyldes enten karakterene, eller at enkelte utdanningsprogram og skoler er veldig populære. Venstre mener at elevene er modne nok til selv å velge, fremfor å være diktert skoleplass ut fra hvor de bor.
Innlegget stod på nett i EUB 14.08 (bak betalingsmur)