Leserinnlegg i Romerikes Blad av Ullensaker Venstres 3. kandidat, Stein Vegard Leidal
Vi er så få
«Vi er så få her i landet, hver fallen er en bror og en venn», skrev Nordahl Grieg i diktet 17. mai 1940.
I 1980 gjentok daværende statsminister Oddvar Nordli gjentok ordene etter Aleksander Kielland-ulykken da vi mistet 123 liv.
Disse kloke ordene burde vi som søker makt i politikken ta til oss, og tenke gjennom.
I dag er det slik stelt i «lykkelandet» at vi hvert år mister minst like mange menneskeliv til selvmord som til trafikkulykker, drukninger og overdoser – til sammen!
I tillegg sier fagfolkene at mørketallene, særlig blant eldre, er store. Eldre, ensomme menn er dessuten overrepresenterte i statistikken.
Festtalene møter virkeligheten
Samtlige partier uttaler i sine programmer og festtaler at de vil satse på psykiatrien, men når stramme budsjetter i helseforetakene møter prisstigning og andre utfordringer, er det som regel innen psykiatrien kuttene kommer først. Et godt eksempel på dette fikk vi nylig beskrevet her i Romerikes blad 29. juli da jeg gikk ut og varslet om at akutt-tilbudet ved Jessheim legevakt, uten politisk medvirkning og forvarsel, ble redusert kraftig ved årsskiftet. Ville vi ha akseptert noe liknende for beinbrudd eller blindtarmbetennelser?
Hva gjør vi?
Vi i den rødgrønne posisjonen i Ullensaker har satset på lavterskeltilbud, spesielt for ungdom, mot psykisk uhelse. De blåblå har kuttet i sine alternative helsebudsjett. Denne satsingen er vi i Venstre garantistene for at vil fortsette. I tillegg må nedbyggingen av sengeplasser for langtidsbehandling stoppes, og lavterskeltilbud til alle aldersgrupper, som Fontenehusene og de kommunale tilbudene må styrkes. Jeg er stolt over at det var Venstre som i 2016 skaffet til veie de statlige midlene som gjorde at Fontenehuset på Jessheim kunne bli opprettet.
Som vår ordførerkandidat Thorbjørn Merkesdal så godt sa det under Fontenehusets debattmøte 15. august: Vi ber folk re opp senga, komme seg ut på tur og ta seg sammen – helt til strikken ryker!
Vi er så få her i landet. Vi har ingen å miste.