Nå er det nesten tre uker etter skoleavslutning dette skoleåret, og en god stund før neste skoleår begynner. Jeg er selv mamma for to fantastiske barn og er full av bekymringer, som sikkert mange foreldre er. Hva kommer barna våre til å møte i det nye skoleåret?
Jeg vet om flere barn som ventet på sommerferie med sommerfugler i magen, fordi de får en pause fra mobbing, utestenging eller sjikanering. Fordi de var ikke «gode nok» for de andre barna på skolen, ikke fikk støtte hos voksne, eller ikke hadde merkeklær og nyeste iPhone.
Disse barna skal bruke sommeren på å hente seg og samle krefter til neste år.
Det finnes også barn som gruer seg til sommer, fordi skolen var det eneste stedet hvor de kunne føle seg trygge, ha venner, bli sett og hørt eller gjøre noe gøy. I Fredrikstad lever altfor mange barn i fattigdom eller ufrivillig utenforskap. Barn som ikke har noen ting å fortelle til venner etter sommeren, og barn som skriker etter hjelp og oppmerksomhet.
Jeg er bekymret for alle barna som sliter, som ikke har det bra både på skolen eller i fritiden. Stadig dukker det opp artikler om barn og ungdommer som sliter psykisk, blir mobbet, lever i fattigdom.
Barn og ungdommer som må vente minst et år for å komme inn på BUP eller til en annen spesialist. Barn som kommer til å møte slitne og mangelfulle skolebygninger. Barn og ungdommer som ikke kommer til å delta på fritidsaktiviteter, fordi foreldrene ikke har råd til det.
Hvilket ansvar har vi som voksne? Skal vi la barna våre oppleve alt dette?
De er vår fremtid, og hvordan de har det i dag, har en stor påvirkning for det videre voksenlivet og samfunnsutvikling. Vi må jobbe for at alle barn får like utviklingsmuligheter og tilgang til fritidsaktiviteter. Lommeboka eller sosial status til foreldrene bør ikke ha noen betydning.
Jeg mener at vi må jobbe med å forebygge så tidlig så mulig. Jeg mener at kommunen bør samarbeide tett med frivillige organisasjoner, fritidsklubber, biblioteker, skole, barnehager og andre institusjoner som kan hjelpe oss med å gi en bedre fremtid og gode liv til barna og ungdommene våre.
Jeg ønsker også at foreldrene blir møtt med respekt og får den hjelpen som de trenger for å skape en bedre hverdag for barna sine. Jeg ønsker også at vi, som er en del av fellesskapet, også tar ansvar på oss og ikke går forbi når vi ser at noen er i behov for hjelp.
At vi som foreldre tar ansvar for ikke bare å inkludere barna, men også andre foreldre til skole- og barnehageaktiviteter, eller bare prate med dem. Vi kan ikke bare snu hodet! Vi må være bevisst på hvilke holdninger vi har, og hvordan vi snakker om andre foran barna våre. Ikke glem at vi er rollemodeller for ungene våre.
Jeg har et stort ønske om at alle barn vokser opp i et trygt samfunn her i Fredrikstad, med like tilbud og muligheter til å utvikle seg.
Av Angelika Rusinek, 3. kandidat. Publisert som leserinnlegg i Fredriksstad Blad