I 2019 skrev Erik Lundeby, daværende gruppeleder i Frogn Venstre, leserinnlegget «Har vi råd til Frogn Høyre?»
Innlegget ble skrevet mot slutten av kommunestyreperioden 2015-2019, der Høyre og Ap hadde budsjettsamarbeid. I denne perioden ble det vedtatt flere store investeringsprosjekter, og det ble gjort en rekke svært kostbare og bortkastede utredninger av mulige prosjekter som det ikke ble noe av.
Det ble drevet ineffektivt politisk arbeid ved at flere store områdeplaner fikk vedtak som alle visste ville medføre omfattende innsigelser, omarbeidelser og utsettelser. Og ikke minst; det ble ikke foretatt nødvendige kutt og prioriteringer for å tilpasse kommunens drift til en fremtidig virkelighet vi visste ville komme.
Etter valget 2019 ble det skifte av politisk ledelse, og det ble klart at den økonomiske situasjonen var enda mer alvorlig enn antatt før valget. Denne siste kommunestyreperioden har Frogn Venstre vært en del av et flertall som har måttet ta en rekke ubehagelige og upopulære beslutninger for å snu kommunens økonomi og tilpasse kommunens drift til virkeligheten.
Bølgen-dommen
Frem mot Bølgen-dommen var vi på god vei, gjelden var på vei ned og disposisjonsfondet var på vei opp. Dommen gjør situasjonen igjen veldig utfordrende. I stedet for en reduksjon av gjelden på 200 millioner kroner, som til nå har vært antatt resultat av rettssaken mot Hent, får vi en økning av gjelden på cirka 140 millioner kroner. Gjelden vil nå være cirka 2,25 milliarder kroner, veien frem til en bærekraftig kommuneøkonomi har blitt lenger, og kravene til å drifte kommunen enda mer kostnadseffektivt blir enda større. Likevel er ikke situasjonen dramatisk endret, tapet øker kommunens gjeld med cirka syv prosent. Det sier mye om hvor alvorlig situasjonen var i utgangspunktet.
Eiendomsskatt – et nødvendig onde
Kommunen har i utgangspunktet kun de pengene den får i inntekter fra staten for å levere tjenester til innbyggerne, og for å betjene gjeld. For å «spe på» inntektene kan kommunen selge unna midler og eiendom, og den kan i tillegg kreve inn eiendomsskatt. I Norge har nå 322 av 356 kommuner sett seg nødt til å gjøre dette, inklusive alle våre nabokommuner.
I 2022 ble det innført eiendomsskatt på 1 promille i Frogn. Det blir cirka 25 millioner kroner og i gjennomsnitt cirka 1550 kroner pr innbygger. Eiendomsskatten benyttes kun til å nedbetale gjeld, og det er vedtatt at den skal avskaffes igjen når kommunens gjeldsgrad er innenfor kommunens økonomiske handlingsregler.
Frogn Venstre er ingen tilhenger av eiendomsskatt, men vi ser det likevel som nødvendig i en periode. Vi mener det er direkte umoralsk å overlate en så stor gjeldsbyrde til de som kommer etter oss. Alle partier som sitter i kommunestyret i dag har bidratt til kommunens gjeldssituasjon, noen mer enn andre, men ingen kan si seg fritatt for ansvar.
Villeder
Når enkelte partier nå går til valg på å fjerne eiendomsskatten og sier dette ikke vil medføre reduksjon i tjenestene til innbyggerne, er dette ren villedning. Dersom vi ikke får redusert gjelden raskt vil vi i mange år måtte bruke store deler av kommunens driftsbudsjett til renter. Dette fremfor å bruke midlene på effektiv og god drift av sykehjem, hjemmehjelp, skoler og barnehager.
Administrasjonen i kommunen vil i høst legge frem en ny handlingsplan for å kunne betjene kommunens gjeld. Frogn Venstre ser frem til å bidra KONSTRUKTIVT og edruelig i den påfølgende debatten.