Det er ingen alarmerende utvikling i ungdoms rusbruk. Ungdata-undersøkelsen og
Folkehelseinstituttets årlige spørreundersøkelse om rusbruk (alkohol, tobakk og narkotika) sier oss at
91-92 prosent av ungdom i videregående skole ikke har prøvd cannabis. Tallet har vært stabilt over
mange år. I ungdomsskolen har heldigvis enda færre prøvd. Mens det er en tendens til at noen flere,
men heldigvis fortsatt veldig få, prøver kokain.
Vi vet mye om at jo senere du debuterer med rusmidler og jo færre du prøver ut, jo mindre er
sjansene for å utvikle misbruk og avhengighet senere i livet. Den store utfordringen er derfor å følge
opp de som både debuterer tidlig, som prøver flere rusmidler og som kanskje i tillegg har en
disposisjon for avhengighet.
Vi vet også mye om at for denne siste gruppen, er det lite hjelp i gjentatt straff i form av bøter og
soning. Slik «enkel» straff fører med seg nye utfordringer, som gjerne leder til vinningskriminalitet og
mer utenforskap.
Å komme tidlig inn med informasjon, veiledning og forebygging om rusmidler, rusbruk og hjelpetiltak
er derfor svært viktig. Informasjon om økonomi, det å sette seg i rusgjeld og bli en del av rusbander
er også viktig. Også til foreldre. Samt å utforme alternative straffetiltak som behandling og
oppfølging.
Her kommer vi til en klassisk utfordring i det offentlige hjelpeapparatet; Aktørbildet. Det er mange.
De har mange ulike eiere. De har mange ulike oppgaver og ofte litt ulike interesser. Så hvem
koordinerer alle disse?
Ungdoms- og utekontakten er kommunal. Rådgiver- og helsetjeneste i videregående skole er
fylkeskommunal. NAV er både kommune og stat. Kriminalomsorgen, som driver soning og oppfølging,
er statlig. Sykehusene, som driver behandling, er statlig. Politiet, som treffer mange på gata, er
statlig.
I tillegg har vi et kobbel av ideelle og private aktører som driver alt fra møteplasser, væresteder og
kaféer til store behandlingsinstitusjoner for avrusing og behandling. Og ikke å forglemme apotekene,
som bidrar med mye informasjon og veiledning.
Norge trenger sårt en rusreform. Vi må gå fra en defensiv strategi med passivitet og enkel straff til
aktiv forebygging og mer hjelp. Innlandet kan her bli et foregangsfylke i Norge. Vi har usedvanlig mye
kompetanse innen rus, både i det offentlige og særlig i ideell og privat sektor. Blå Kors, Tyrilistiftelsen
og Fekjær er bare noen eksempler. Vi har en offensiv Kriminalomsorg. Vi er gode på LAR, om enn litt
ulike. Og ikke minst har vi, enn så lenge, fastleger som er svært gode på rus.
Jeg utfordrer derfor særlig de rødgrønne regjeringspartiene Ap og Sp i Innlandet til å bli med på å ta
initiativ til at Innlandet fylkeskommune søker staten om å bli et pilotfylke innen rusforebygging og
koordinering av regionale rustiltak.
Ketil Kjenseth, 1. kandidat Innlandet Venstre