Dette er et intervju og en artikkel publisert 15.07.2023 av Østlands-Posten. Teksten handler om sårbare barn og mobbing. Larvik Venstres 1. kandidat Kari-Lise Rørvik og 5. kandidat Elise Amanda Nyheim Andersson har engasjert seg i arbeidet og er opptatte av tidlig innsats for barn og barnefamilier.
Her er historien:
Etter selvmordsforsøket fikk Theo en akuttplass på en barnevernsinstitusjon. Også han havnet først i Hokksund.
– Det skjedde fra den ene dagen til den andre. Etter at jeg forsøkte å ta mitt eget liv, satte mamma og pappa ned foten. I et møte med BUP (barne- og ungdomspsykiatri) sa de at noe måtte gjøres umiddelbart. De kunne ikke ha meg boende hjemme lenger, var beskjeden de ga.
For som så mange andre, ble institusjonen Theos første møte med rus.
– I Hokksund var det veldig rolig. Det var få der som ruset seg. Dessuten var jeg så dårlig at jeg ble skjermet fra alle de andre beboerne. Men da jeg etter hvert flyttet til en mer permanent institusjon, ble alt annerledes.
Begynte med amfetamin
Av en annen beboer ble Theo introdusert for narkotika for første gang. Han gikk rett på tyngre stoffer, og forteller om et motsatt forløp enn hva som kanskje er vanlig.
– Mange vil vel si at hasj er veien inn i et rusproblem, men for meg så startet det faktisk med amfetamin. Siden bare ballet det på seg. Jeg har prøvd de fleste stoffer, og har vært avhengig av opiater. Men jeg kom meg heldigvis ut av akkurat det da jeg forsøkte hasj for første gang, og fant ut at det var mer min greie, sier Theo.
Theo var veldig flink til å skjule forbruket sitt overfor de ansatte.
– Jeg var ute fra jeg sto opp om morgenen, til ti-elleve-tida om kvelden. Da rakk jeg å bli sånn noenlunde edru til jeg skulle hjem igjen, sier han.
Theo forteller at han fortsatt sliter med rus, men at han stort sett holder seg til hasj. Han forteller også at han har fått kjæreste.
– Vi har det veldig godt sammen. Han er en utrolig flott støtte for meg, sier Theo.
Også Theo forteller at han kjenner veldig mange som har begynt med narkotiske stoffer på barnevernsinstitusjoner.
– Det er nok mer vanlig enn mange tror. Du har alle varianter på institusjonene også. Alt fra de som tar seg en joint, til de som bruker heroin og popper piller. Men de er mange, og jeg frykter at vi får en generasjon som vil fungere dårligere i samfunnet, om ikke store systemendringer blir gjort, sier Theo.
På spørsmål fra ØP, om han ønsker at vi tar et anonymt bilde av ham, svarer Theo kort og godt: – Hvis ett eneste menneske føler seg mindre alene av at jeg stiller opp på et bilde, så gjør jeg det.
Mille og Mina
Både Mille og Minas pappa, Kim André Hjalmarsen, og mamma Kirsti Skogsholm, uttrykker takknemlighet for at Østlands-Posten setter søkelyset på problemene i barnevernsinstitusjonene.
I tillegg til de enorme lidelsene og sorgen over å miste det aller kjæreste de hadde, har foreldrene måttet kjempe en lang kamp for jentenes ettermæle.
– Det er flott at disse historiene kommer ut. Det er fint at andre medier tør å ta tak i problematikken, og ikke bare de store riksmediene, sier Kirsti på telefonen.
Mammaen til tvillingjentene har et brennende engasjement for å få til endringer i barnevernsinstitusjonene.
– Hun (Elise Amanda red.anm.) var heldig, mine barn var ikke det. Jeg bare håper, at når hun nå fortalte sin historie i Venstre, at det er noen som skyter ballen videre. Det trengs endringer både i forløpet til sykdom hos barn, når de har blitt syke, og hva som skjer om de havner på en barnevernsinstitusjon. Hele veien. Det som dessverre er typisk, er at det ofte er de partiene rundt som roper, mens de som sitter med makta ikke gjør noe, sier Kirsti.
Mammaen til Mille og Mina forteller også at hun kjenner seg godt igjen i historiene til Elise Amanda og Theo. Mille og Mina skulle selvfølgelig aldri vært på en institusjon med aktive rusbrukere.
– Mine jenter var alvorlig syke, og fryktelig sårbare. Når de da ble plassert sammen med ungdommer som ruset seg, da var veien veldig kort. Det blir heller ikke bedre av at tilbudet de fikk, var å ligge i senga å se Netflix, sier hun og utdyper:
– Hvis for eksempel jenta på naborommet sitter og rocker i en rus ut av en annen verden, skal man da ligge og se TV, å tenke at det der vil ikke jeg? Det er jo ikke det som skjer! Da tenker man fort at jeg vil ha det like gøy, og så følger man dessverre ofte etter. Situasjonen på barnevernsinstitusjonene må løftes opp i Stortinget, sier Kirsti Skogsholm, mammaen til Mille og Mina.
Diskusjonen må ut av TikTok
I dag har Elise Amanda flyttet for seg selv, og bor på Torstrand. Selv om hun er veldig politisk aktiv, er hun fortsatt syk, og kjemper daglig mot spiseforstyrrelsen.
– Historien til Mille og Mina satte et skikkelig støkk i meg. Det kunne vært meg! Det skremmer meg at så mange unge voksne roper høyt på sosiale medier, og ber om hjelp. Det skjer som regel på plattformer der de voksne ikke er. Og nettopp det er et viktig poeng, sier hun.
Elise Amanda sier hun forteller sin historie fordi situasjonen for institusjonsbarna er noe vi må få en slutt på. I FNs barnekonvensjon, som Norge har skrevet under på, står det at alle barn har rett til å bli skjermet for bruk og distribuering av narkotika. Dette brytes hver eneste dag.
– På TikTok er det mange som forteller at når de legges inn så har de ingen rusproblemer, eller aldri vært i kontakt med narkotika. De samme fortellingene går igjen, og igjen, og igjen, og igjen, og igjen…
– Det skal ikke være slik at barnevernet produserer rusavhengige, sier hun.
Både Theo, Elise Amanda og Kari-Lise er enige om at noe av det aller viktigste som må gjøres er at man ikke plasserer barn og unge med forskjellig problematikk på samme institusjon.
– Det finnes rene atferds-institusjoner. Men noen ganger så blir ungdom med omsorgsbehov likevel plassert sammen med ungdommer med negativ atferd eller med ungdommer i aktiv rus. I mitt tilfelle var jeg plassert etter omsorgs-paragrafen, mens han som introduserte meg til rus var plassert etter atferds-paragrafen, forteller Theo.
Problematikken er ikke ny. Og Venstres førstekandidat, Kari-Lise Rørvik, presiserer at hun ikke kritiserer barneverntjenesten, men at hun kritiserer et system hvor ungdommer altfor ofte blir behandlet som en homogen gruppe, og ikke individuelt.
– Jeg vil tro at de fleste som jobber i barneverntjenesten er bevisst disse tingene, og selv ønsker forandringer. For eksempel så flytter man ikke voksne mennesker som oppsøker et krisesenter, sammen med en voldsutøverer. Men det hender at barn som blir flyttet hjemmefra på grunn av familievold, blir plassert sammen med andre utagerende barn. Begge grupper trenger hjelp og beskyttelse, men de skal være skjermet fra hverandre, sier politikeren og fortsetter:
– Ta Abid Raja for eksempel, han hadde et behov for for å bli tatt vare på, men så endte han selv opp som han som banker opp folk og som tester ut narkotika. Det er jo noe fundamentalt galt hvis du har omsorgssvikt hjemme og blir plassert med atferdsungdom, som bare tar over den rollen som voldelige foreldre hadde, sier hun.
Elise Amanda er hjertens enig.
– I mange tilfeller blir man bare flyttet fra et voldelig hjem til et annet, legger hun til.
Samfunnsøkonomi
Kari-Lise sier at hun vil forfølge problematikken politisk. Tidlig innsats er et nøkkelord, mener hun. Noe hun lover å tute ørene fulle på sine politiker kolleger i tida som kommer.
– I Larvik har vi mange unge uføre. Jeg er helt sikker på at vi kunne fått det tallet ned, hadde vi satset mer på barn og unge, og brukt mer ressurser på tidlig innsats og psykisk helse. Helst bør det starte på helsestasjonen, hvor man følger opp familier med behov. Forebygging er nøkkelen! Jeg tror veldig mye kunne vært stoppet før det kommer så langt at man trenger å bli plassert et sted. Vi må unngå at vi må plassere barn på intuisjoner, for så å reparere skadene i andre enden. Dette er min store kampsak, sier Venstres ordførerkandidat.
– På lang sikt sparer samfunnet store summer på å hjelpe tidlig. Men problemet er at det koster mer her og nå, sier femtekandidat i Larvik Venstre, Elise Amanda.
Kari-Lise mener at mobbingen Theo har opplevd, og den reisen det har ført ham inn i, er en typisk systemfeil. Det burde vært mulig å stoppe tidligere. Han skulle aldri ha gått gjennom alle de vonde årene.
– Det er ingen som våkner opp og tenker at i dag skal jeg bli rusavhengig, eller i dag skal jeg bli alvorlig psykisk syk. Det er en grunn til at dette skjer, avslutter Elise Amanda.
Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal utrede institusjonsbarnevernet og gi tydelige forslag til endringer som gjør at barn som i dag blir flyttet til institusjon, får bedre hjelp. Utvalget skal avgi en utredningen med endelige tilrådninger i oktober 2023.
For å få en innsikt i arbeidet utvalget gjør, har Østlands-Posten gjentatte ganger forsøkt å komme i kontakt med fagdirektør i Statens helsetilsyn, Erik Stene, som også leder utvalget, uten å lykkes.