Fjern skattebarrierene: Slik vil Venstre skape en nærings-, gründer- og nyskapingsrevolusjon

Alfred Bjørlo hos Eide, Foto: Kristian Notland Harnes

Uttalelse fra landsstyret: Venstre mener skattepolitikk må settes på dagsorden som et sentralt verktøy for å fremme gründerskap, grønn vekst og innovasjon i Norge. I møte med en stadig mer globalisert økonomi og aggressive diktaturer som bruker oppkjøp og investeringer i vestlige land som en måte å bygge makt og innflytelse på, er det avgjørende at Norge har en skattepolitikk som stimulerer til nyskapning, entreprenørskap, utslippskutt og et sterkt og variert norsk privat eierskap.

Publisert av Thomas Tangen

Venstres logosymbol

Uttalelse

Uttalelse vedtatt av Venstres landsstyre juni 2023

Slik er det ikke i dag. Regjeringens næringsfiendtlige og uforutsigelige skattepolitikk fungerer som en barriere for nyskapning, skremmer vekk norske eiere fra å investere i norske bedrifter og hindrer samtidig internasjonal kapital i å nå norsk næringsliv. Skattebyrden på norske private eiere av bedrifter er i praksis doblet på de to første årene med Ap/Sp-regjering som gjør opp statsbudsjettet med SV – samtidig som andre europeiske land går i motsatt retning i skattepolitikken. Norge er i dag ett av bare tre OECD-land som har «særskatt» på nasjonale investorer som investerer i bedrifter i eget land, med skatter som må betales helt uavhengig av om bedriften tjener penger eller ikke. Det gjør at vi i dag ser en flukt av norske eiere fra norske bedrifter og mangel på privat risikokapital til nye investeringer og nye selskaper. Mange av våre mest lovende gründere og nye næringsprosjekter er med dagens regjering tvunget til å se til andre land for vekstmuligheter.

For et liberalt parti som Venstre er det avgjørende å sikre at folk har frihet til å skape og utvikle talenter og ideer. Vi mener at en bedre tilrettelagt skattepolitikk vil bidra til å løfte frem flere talenter, skape en kultur av innovasjon og entreprenørskap, samtidig som vi styrker norsk næringslivs internasjonale konkurranseevne og får opp tempoet i det grønne skiftet. Samtidig blir det stadig viktigere i det store geopolitiske bildet å sikre at norsk kapital blir brukt i større grad enn i dag til å investere i norske bedrifter og norske teknologimiljøer, og at skattesystemet ikke straffer investeringer i bedrifter og innovasjon framfor andre formuesplasseringer.

Venstre vil utforme en helhetlig ny grunder- og nyskapingsvennlig skattepolitikk fram mot stortingsvalget i 2025, men allerede nå er det nødvendig med strakstiltak i skattesystemet og varsel om videre retning etter neste stortingsvalg for å stoppe den pågående tømmingen av nyskapings-Norge for kapital og framtidstro.

 

Venstre foreslår derfor følgende tiltak for å skape en norsk gründer- og nyskapingsrevolusjon:

  • Fjerne den midlertidige arbeidsgiveravgiften på inntekter over 750.000 NOK fra 1.1.2024 («straffeskatten på kompetanse»)
  • Gjennomgå og redusere særnorske skatter på norsk eierskap i bedrifter og vri skattleggingen over til skatt på overskudd og klima- og miljøavgifter.
  • Forenkle og styrke opsjonsordninger: Gjøre det enklere for bedrifter å tilby opsjoner til ansatte, redusere skattebyrden og fjerne unødvendige betingelser.
  • Innfør ytterligere skatteinsentiver for private investeringer i grønn teknologi og bærekraftig innovasjon: Dette vil hjelpe Norge å nå sine klimamål, samtidig som det vil styrke vår posisjon som en global leder innen grønn teknologi.
  • Styrk reguleringene og tilsynet med store multinasjonale selskaper: Dette vil sikre at de betaler en rettferdig andel av skatt, og bidrar til et mer rettferdig skattesystem.
  • Tiltrekke investorkapital og kompetanse til Norge: Innføre gründervisum og forenkle tilgangen på investorkapital fra utenlandske investorer for gründere.
  • Gjøre det enklere å delta i offentlige anbudsprosesser: Gjøre det enklere for små og nystartede bedrifter å delta i anbudsprosesser hos store statlige selskaper og i kommunene. Det må også drives opplæring i kommunene om hvordan disse behandles.
  • Næringskontakt i hver kommune: Vi vil ha etablering av en kompetent næringskontakt i hver kommune for å hjelpe startups i en sårbar fase.
  • Fremme aktivt samspill mellom investorer og gründere: Oppfordre til flere speed-dating og pitching-kurs for gründere og investorer over hele landet.
  • Videreutvikle virkemiddelapparatet: Innovasjon Norge og lignende institusjoner må i større grad prioritere tidligfase rådgivning til gründere og støtte de gode ideene.
  • Redusere byråkrati for nyskapere: Forenkle regnskapsreglene for små selskaper, korte ned på prosesslengder, konsolidere søknadsordninger i en database, fremme Skattefunn-ordningen, og gi muligheter for skattefradrag for «gratis» arbeid uten lønn..
  • Entreprenørskapsutdanning i hele skoleløpet: Norge bør la seg inspirere av Finland, som har gjort entreprenørskap til en del av skolepensum gjennom hele skoleløpet. Det inkluderer å lære elevene om grunnleggende forretningsprinsipper, innovasjon og risikotaking. Å utdanne neste generasjon i entreprenørskap vil bidra til å fremme en kultur for gründerskap.
  • Bedre ordninger for gründere og selvstendig næringsdrivende ved svangerskap og sykdom for å gi tryggere rammer og mer mulighet til å satse.
  • Styrke forskning og datainnsamling om kvinners entreprenørskap for bedre å forstå og adressere de spesifikke utfordringene kvinnelige grundere står overfor.
  • Utrede redusert arbeidsgiveravgift til nystartede selskaper de første 1-3 årene.