Forsommerens tørke føyer seg inn i et bekymringsverdig mønster i pakt med klimamodellene: Det blir tørrere og varmere somre i Europa. Nettopp i vår verdensdel øker temperaturen mest. Vi ser også en tendens til at noen tørkeperioder strekker seg over flere år.
Den økte hyppigheten av tørke vil ha negative konsekvenser for natur/naturmangfold, planter og jordbruk. Vi står i fare for at naturmangfoldet reduseres og at jordbruksavlinger reduseres meget betydelig, med påfølgende økte matvarepriser og usikker matvareforsyning. Ikke alle bønder i Larvik har tilgang til egen jordvanning, fra for eksempel Lågen eller Hallevannet.
For bøndene betyr tørken så vel økonomiske tap som tunge menneskelige belastninger, også fordi rammene for gårdsdriften blir mer usikker. Samtidig er det et faktum at perioder med tørke og hetebølger medfører alvorlige helsebelastninger for mange mennesker, spesielt eldre og syke.
Møtet med klimaet i endring krever en todelt strategi. For det første må vi forsterke arbeidet med å redusere klimautslippene i Norge. Det krever flere forpliktende tiltak som gir effekt i form av reduserte utslipp eller binding av karbon. Landbruket må selv bidra til å redusere belastningen på miljøet og redusere utslipp av karbon fra jord og buskap. Venstre har derfor fremmet forslag om å utrede innføring av CO₂-avgift for norsk landbruk.
Norges ambisiøse klimamål må gjenspeile seg i landbrukspolitikken. Det er nødvendig med en ny mat- og landbrukspolitikk der folkehelse, klima, natur og landbrukspolitikk blir sett sterkere i sammenheng. Venstre har foreslått at det utarbeides en ny stortingsmelding om fremtidens landbruks- og matpolitikk. Dessverre har Stortinget stemt ned forslaget.
Tilpasse seg
For det andre må vi systematisk utarbeide strategier og tiltak for å tilpasse oss de faktiske klimaendringene. I Larvik-distriktet gir landbruket en betydelig matvareproduksjon og verdiskaping med mange arbeidsplasser. Bøndene selv, landbrukets organisasjoner og myndighetene må gå sammen for å utarbeide tiltak som på ulike måter kan styrke grunnlaget for norsk produksjon av korn, frukt og grønnsaker. Venstre vil satse på blant annet følgende tiltak:
* Styrke den offentlige vannforsyningen og sikre landbruksnæringen nødvendige vannressurser i fremtiden, eksempelvis med tilskudd til private vanningsanlegg fra vassdrag.
* Styrke satsingen på produksjon av plantevekster til mat for å øke selvforsyningen.
* Satse på tiltak som kan sikre økt beiting i utmark og øke utnyttelsen av utmarksressurser.
* Følge opp jordbrukets klimaavtale, slik at matforbruket i størst mulig grad blir i tråd med de norske kostholdsrådene, altså bruk av mindre kjøtt og mer plantebaserte produkter.
* Stimulere til omstilling av landbruksproduksjonen i Vestfold, slik at den i fremtiden baseres på bærekraftige dyrkingsmetoder og jordbevaring.
* Tilskudd til utnyttelse av fornybar energi og tilskudd til vanning og bærekraftig forvaltning av jorda som en helt nødvendig ressurs for menneskeheten.
Det haster å komme i gang med tiltak. Vi må sikre Larvik og resten av Vestfold slik at vi kan forbli blant Norges viktigste områder for produksjon av mat. Det vil være uansvarlig om vi ikke raskt sørger for å tilpasse landbruksproduksjonen til perioder med tørke. Venstre mener det er behov for langt mer enn kortsiktige tiltak. Vi står overfor en alvorlig klimaendring som vi må møte med robuste og langsiktige tiltak som sikrer matproduksjonen for fremtidens generasjoner.
(Artikkelen har vært publisert i Østlands-Posten 27.06.2023)