Politisk program
2023 -2027

Drammen Venstre

Fullversjon

Foto: JOACHIM WALLBERG (Mostphoto)

Her kan du lese hele Drammen Venstres politiske program. Dette er valgprogrammet vårt og politikken og standpunktene vi i Drammen Venstre går til valg på og vil jobbe for i Drammen kommune i bystyreperioden 2023 – 2027.

Kortversjon av programmet kan du lese her

Last ned programmet som PFD-fil

Hovedutvalg for oppvekst og utdanning

P01: Skole

Lærerne og pedagogikk i grunnskolen

I Drammen har vi store utfordringer med nyrekruttering av kvalifiserte lærere. Å snu dette krever både høyere lønnsnivå, god skoleledelse og endring av lærerens rolle og tidsbruk. Venstre vil gjøre alt vi kan for å gi drammenslærerne et løft i både lønn, goder, rettigheter og allmenn anseelse, samtidig som vi er en best mulig arbeidsgiver i forhold til oppfølging av nyansatte og hvordan vi fordeler oppgaver. Dette innebærer å gi økonomiske insentiver for å beholde kompetente lærere. Det krever også fokus på god onboarding, ledelse og veiledning av nyutdannede ansatte lærere.

Vi har en visjon for kommunestyreperioden om at ingen timer i drammensskolen skal planlegges med bruk av ukvalifisert arbeidskraft ved skoleårets start, og at flest mulig vikartimer skal bemannes med kvalifiserte lærere.

Vi vil at Drammen skal være en kommune som gir lærerne tillit til å utforme mest mulig av skolens innhold selv. Det innebærer å rådgi oss politikere om videreutvikling av dagens praksis på ulike temaer, eksempelvis lekser, hvor Venstre ønsker å ha en ikke-dogmatisk tilnærming.

Sosialfaglig kompetanse i skolen og forebyggende arbeid

Tidlig innsats er avgjørende for at alle barn så snart som mulig opplever mestring og trygghet. Sosialfaglig kompetanse i skolen er i så måte et av våre viktigste verktøy. Nok sosialfaglige ressurser er også helt nødvendig dersom lærerne skal ha mulighet til å kun fokusere på undervisning.

Venstre har vært blant pådriverne for økningen av sosialfaglige ressurser i drammensskolen de siste årene, og vi vil jobbe for en fortsatt styrking i årene framover.

Elevmedvirkning og elevtilpasning

Samtidig som vi mener at lærerne skal være suverene i utformingen av pedagogisk opplegg og gjennomføring, så mener vi også at elevene bør delta aktivt i medvirkning om utforming av egen skolehverdag. Drammensskolen skårer nokså dårlig på elevmedvirkning i elevundersøkelsene, og har et klart forbedringspotensial. Dette er tydelig poengtert i overordnet del av læreplanen og sånn sett ikke noe man kan velge seg bort fra, men kan bunne i for lite fokus på hva som egentlig ligger i begrepet. Derfor mener vi dette temaet må gis større fokus i kommunens årlige handlingsplaner.

Vi vil også gi elever som har spesielle behov og forutsetninger større variasjonsmuligheter enn i dag til å få en utforming som passer dem. Vi tror det er fornuftig å ha en stor fleksibilitet i utdanningsløpet basert på bakgrunn, utdanningsnivå og hvor hurtig den enkelte tar til seg kunnskap.

Spesialpedagogiske tjenester i skolen og tilrettelagt undervisning

Elever med lærevansker trenger best mulig pedagogisk støtte for å kunne utvikle seg innenfor sine faktiske muligheter og forutsetninger. Dessverre er virkeligheten i drammensskoler at mange av elevenes vedtatte timer om spesialpedagogisk undervisning ikke følges opp i praksis slik det er avtalt. Dette skyldes manglende ressurser til å dekke opp for sykdomsfravær hos spesialpedagogene underveis i skoleåret, og slik blir disse timene ofte salderingsposter, ved at de som skal ha spes-ped- timer med enkeltelever eller i gruppe må ofte ta hele klasser i stedet. Det er svært vanskelig å “ta

igjen” disse timene. For å oppnå vedtaket på årstimer ender elevene gjerne i stedet opp med å få en stor mengde vedtakstimer helt i slutten av skoleåret for å ta igjen restansen.

Svært mye av spesialundervisningen blir også gjennomført av pedagogiske medarbeidere, uten lærerutdanning. Disse ønsker ikke alltid å undervise, men «må» ofte det for å fylle stillingen.

Dette er ikke holdbart og det er veldig viktig for oss i Venstre å finne en løsning på dette, slik at vi både får løst problemet med bortfall av timer og samtidig hever kvaliteten på undervisningen av de som har aller størst behov.

Vi vil også videreutvikle etablerte metoder og prøve ut nye løsninger for å sikre at ingen barn med spesielle behov faller bakpå når det kunne vært unngått.

Inkluderende undervisning, forsterkede enheter og spesialundervisning

For noen barn er det best å bli værende i undervisning sammen med en ordinær klasse så lenge som mulig før de eventuelt må gis et annet tilbud. Andre barn kan derimot få det mye bedre ved å tas ut og gis en alternativ løsning på et tidlig tidspunkt. Dette handler også om å se det beste for de andre elevene og lærerne. Andre barn har igjen behov for et undervisningstilbud tilpasset et livslangt hjelpebehov, som må formes helt utenom denne diskusjonen.

Venstre har lite tro på dogmatiske “enten/eller”-løsninger for inkluderende undervisning. Vi vil ta kampen for at alle barn med særskilte utfordringer, og deres øvrige læringsmiljø, skal få den løsningen som passer dem best. Vi trenger derfor gode diskusjoner, både internt, politisk og i offentligheten, om prinsipper for hvordan vi løser dette best mulig i fremtidens Drammen. I disse diskusjonene er det viktig at foreldre også får delta og komme til orde.

Det er viktig for Venstre at valgene vi tar for inkluderende undervisning først og fremst er med elevenes beste som hensikt, og ikke økonomi (da det billigste alltid vil være å ha elevene i ordinær undervisning framfor i forsterkede enheter / spesialskole). Skal det gjøres tilpasninger på skolene så er det også viktig for oss at dette tilføres separat og ikke kutter skolens rammer som helhet. Det er viktig at elever med nærværsutfordringer gis gode tiltak på individ- eller gruppenivå.

Integrerende undervisning

Vi er stolte av å være en kommune som vil gi et trygt hjem for mennesker fra hele verden. Det medfører også et stort ansvar for at nyankomne barn og unge fortest mulig gis en god skoledag.

Skolebehov

Vårt viktigste prinsipp for skolebehov er at vi vil bruke og gjenåpne alle eksisterende skolebygg før vi vedtar å investere i å bygge helt nye bygg. Hver nybygde skole øker sjansen for et netto mindre totalt skolebudsjett, med dagens statlige finansieringsmodell, og vil dermed sannsynligvis gi en dårligere skole for alle. Det er derfor veldig viktig for Venstre å beholde dagens skoler slik at vi beholder tjenester nær der folk bor og ikke utløser behov for økt transport, og vi kommer derfor ikke til å støtte politikk for nedleggelse av mindre skoler for å bygge nye store skoler. Vi vil heller ikke at skoleutvikling skal stimulere til etablering av helt nye, desentraliserte boligfelt, men bygge opp under eksisterende lokalsamfunn.

Det er helt uaktuelt for Venstre å manipulere skolekretser eller liknende for å konstruere behov for nye investeringer. Vi vil at eventuelle skolebehov skal oppstå som følge av faktisk samfunnsutvikling, bosetting og flytting som gjør nye skoler helt nødvendig for å møte befolkningsutvikling lokalt.

Skolebygg

Vi ser mye ubrukt potensiale i dagens skolebygg for å fylle udekte behov som frivilligheten, kulturlivet og idretten melder om. Dette vil kreve en strategisk satsing som vi ikke har klart å utløse tidligere, men som kan gi store besparelser i alternative investeringer og støttebehov som da ikke vil bli nødvendige.

Vi ønsker også å hente ut mer folkehelseeffekt i å oppgradere og forbedre uteområdene i barnehager og skoler slik at de tilfredsstiller anbefalingene knyttet til arealstørrelse, ivaretakelse av naturkvaliteter, samt variasjon og kvalitet på innhold.

Vi er ikke begeistret for at vi har fått store etterslep på vedlikehold av skolebyggene og bruker for lite på vedlikehold på budsjettene til at vi klarer å hente oss inn. Dette bør justeres.

Skolevei

Venstre fikk i 2021 gjennomslag i den nye Trafikksikkerhetsplanen om at alle grunnskolebarn skal få muligheten til en trygg gang- og sykkelvei til og fra skolen innen 2030. Vi vil prioritere jevnlig oppfølging av dette vedtatte målet i kommende periode.

Svømmeopplæring

Svømmedyktigheten blant barna i Drammen har dessverre stupt under pandemien, og færre enn 2 av 3 fjerdeklassinger besto prøven for svømmedyktighet hos Drammensbadet KF i 2022. Det er alvorlig. Venstre har i flere år kjempet for at all vanntilvenning skal gjennomføres ferdig i barnehagen, slik at skolen kan fokusere på å drive faktisk svømmeopplæring, og vil fortsette dette fokuset, samt en utjevning av når svømmeundervisningen skal skje i skolen. Vi vil også vektlegge vårt ansvar for barn og unge som av ulike grunner ikke er svømmedyktige etter endt grunnskoleopplæring.

SFO

Venstre støttet omleggingen fra AKS til SFO i 2022. Hverdagen til mange barn er gjennomorganisert fra morgen til kveld. Det trengs pusterom hvor barna bare kan leke og utfolde seg på egne premisser. Den pedagogstyrte AKS-modellen var enda en organisering og styrt aktivisering av de få timene som var igjen mellom intenst pedagogisk opplegg, lekser og organisert aktivitet på kvelden. Vi er derfor glad for at AKS er avviklet og vil kjempe for å holde SFO så egenorganisert og uorganisert som mulig.

Venstre vil sikre at barn med funksjonsnedsettelser kan få et tilbud på SFO så lenge dette er ønskelig. Vi ønsker at BPA kan benyttes under tiden på SFO, slik at SFO-ansatte kan fokusere på lek og læring og den brukerstyrte assistenter kan hjelpe barnet med helsemessige utfordringer og sikre like muligheter i lek og samspill.

Sommerskolen

Vi vil ha en god sommerskole der elevene selv kan velge mellom ulike fag og aktiviteter. Samtidig er det viktig at vi prioriterer, innenfor stramme budsjettrammer, til barna som virkelig har behov for dette tilbudet som faglig og sosialt påfyll, og ikke som en ekstra “bonus” eller “boarding school” for familier som egentlig har ressurser til å betale for aktiviteter på sommeren. Finansieringen må heller ikke gå utover det ordinære skolebudsjettet.

Et godt samarbeid med frivilligheten er derfor essensielt for å oppnå en god sommerskole.

Samarbeid med videregående skole

Det er mange elever som av ulike grunner trenger litt mer tid før de er klare til å gå over til et videregående studieløp. Lykkes vi med å legge til rette for dette så unngår vi potensielt at mange ungdommer faller helt ut av utdanningsløpet. Det blir særlig viktig å finne gode løsninger på dette videre nå som Viken legges ned og kabalen for samarbeid må legges på nytt. Det kan innebære å, sammen med det nye fylket, å tenke helt nytt om hvordan vi gjennomfører videregående opplæring innenfor Drammens grenser.

Studentkommune

Drammen har ikke ansvar for høyere utdanning, men vi har et ansvar for å tilrettelegge for høyere utdanning dersom vi ønsker bedre lokal tilgang på høyt kvalifisert arbeidskraft. Vi vil derfor at Drammen både skal være en god vertskommune for selve universitetet, at det skal være tett dialog og forpliktende samhandling mellom næringsliv og universitet, og ikke minst at vi skal være en best mulig kommune å bo i for studentene.

Norskkurs, samfunnskunnskapskurs, andre språktjenester, grunnskole og spesialskole for voksne

Den viktigste forutsetningen for å lykkes i Norge er å kunne språket. Det er fortsatt betydelige utfordringer med språkkunnskap i Drammen. Venstre ønsker å satse videre på dagens tiltak, men vil også lete med lys og lykter etter nye forslag som kan gi fortgang i å løse dette problemet. Vi vil blant annet se til løsningene som Fattigdoms- og integreringsutvalget presenterte i sin rapport i 2019 men som ennå ikke er satt i sving.

Lokale, ikke-lovpålagte satsinger i drammensskolen

Vi har et lokalt handlingsrom for å sette særlig kurs for drammensskolen. Det er samtidig et faktum at skolen allerede har svært mye å forholde seg til fra statlig hold, både fra læreplanen selv men også en lang rekke nasjonale satsinger. En sunn balanse mellom dette krever disiplin fra oss lokalpolitikere.

Andre strukturelle skolespørsmål

P02 Barnehage

Barnehagelærerne og barnehagemedarbeidere

Venstre vil at barnehagebarna skal ha kvalifiserte barnehageansatte, på samme måte som elever
fortjener kvalifiserte lærere og gode medarbeidere for øvrig, som gjør at hver person får tid til å jobbe med det en selv er utdannet til og kan best. Å oppnå dette vil kreve målrettet arbeid for å styrke lønn,
goder og anseelse, samt god utøvelse av rollen som arbeidsgiver fra kommunens side. Barnehagene skal bidra til godt fysisk arbeidsmiljø, gode lønns- og pensjonsvilkår og gode fagmiljøer for ansatte, og det skal oppleves like attraktivt å være barnehagelærer som pedagogisk leder i barnehagene.

Vi ser de samme utfordringene på lønn i barnehage som i skole, og det er minst like krevende for
barnehageansatte fordi de ikke har et kompetanselønnssystem som i skolen. Videreutdanning er per
definisjon ikke attraktivt i dag. Å løse dette vil kreve lokal kompensasjon fra dagens tariff.

Barnehagepedagogikk og lokal rammeplan

Drammen Venstre vil at barnehagen primært skal handle om lek og utforsking. Læring kan skje som en positiv bieffekt av vellykket lek og utforsking, men bør ikke være et mål i seg selv. Dette prinsippet er grunnlaget for vår politiske tilnærming til den lokale rammeplanen, som gir oss i Drammen et visst lokalt handlingsrom for å påvirke dette.

Det er viktig for oss at både offentlige og private barnehager følger disse prinsippene, slik at alle barn kan møte til første skoledag med de samme forutsetningene.

Barnehagebehov og ressursbehov

Grunnleggende tjenester, slik som barnehager, bør ligge nærmest mulig folk der de bor, slik at transportbehovet begrenses og lokalsamfunnene styrkes. Å beholde små lokale barnehager som stimulerer til at familier kan bo i hele kommunen er derfor viktig for oss i Venstre. Høy pedagog- og bemanningstetthet er et mål for oss, men skal ikke være et argument for nedleggelser.

Samtidig, av de samme grunnene, ønsker vi at eventuelle nye barnehager skal bygges i nærheten av knutepunkter og tettbygde strøk.

Det er usikkert per nå om barnehagenedleggelsene i 2022 var i tråd med disse prinsippene. Vi i Venstre vil ha en ydmyk holdning til dette og ikke la det gå prestisje i tidligere vedtak dersom framtida tilsier at det bør endres for å styrke de nære lokalsamfunnene som vi ønsker oss.

Venstre ønsker å ta sterk politisk styring i denne utviklingen. Vi har de siste årene sett at
administrasjonen og kommunestyret tidvis har hatt veldig ulike oppfatninger av hva ulike vedtak betyr i praksis. Det er veldig viktig for oss at befolkningen kan stole på at politikerne de har stemt på er de som faktisk styrer.

Våre vyer om tilrettelegging for de nære, små barnehagene krever imidlertid strukturelle endringer hvor staten spiller på lag og begynner å belønne kommuner som vil satse på å bevare de mindre, nære barnehagene. Hodestøttefinansieringen i dag gjør dette veldig vanskelig uten å måtte budsjettere i minus og hente inndekning fra andre områder. Det vil derfor være en prioritert sak for Drammen Venstre å påvirke Venstre nasjonalt til å jobbe interessepolitisk for en slik endring av finansieringen til kommunene.

Forsøk som er gjort på å oppfylle bemanningsnormen og pedagognormen innenfor hele barnehagens
åpningstid har ført til klart lavere sykefravær. Drammen har skyhøyt sykefravær i barnehage og det bør derfor være prioritert å se på dette når budsjettrammene gjør det mulig.

Barnehagebygg og fysiske omgivelser

Vi vet av forskning at det er mye folkehelseeffekt å hente ut og gode rutiner for fysisk aktivitet som kan etableres fra tidlig alder dersom det legges til rette for at barna får gode muligheter til å være fysisk aktive helt fra livets start. Vi vil derfor oppgradere og forbedre uteområdene i barnehager og skoler slik at de tilfredsstiller anbefalingene knyttet til arealstørrelse, ivaretakelse av naturkvaliteter, samt variasjon og
kvalitet på innhold. Grønne omgivelser er særlig viktig fordi mye forskning viser at barna kan oppnå svært positive helseeffekter av å være mye i kontakt med jord.

Vil vil også tilrettelegge for barnehagene som arena for kunst, kultur og kreativ utfoldelse. Alt dette må gjøres gjennom endringer til strukturelle og byggtekniske krav.

Barnehageopptak

Venstre ønsker å gi nybakte familier fleksibilitet når de trenger barnehageplass. Rullerende opptak er imidlertid kostnadskrevende og har etter vårt syn ikke vært økonomisk forsvarlig å innføre de siste årene. Vi er positive til rullerende opptak dersom det blir økonomisk handlingsrom til det i løpet av perioden.

Balansen mellom private og kommunale barnehager

Venstre ønsker å likebehandle private og kommunale barnehager i størst mulig grad. Vi mener det er viktig med en fin balanse av offentlige og private tilbydere av barnehage. Vi vil derfor gjerne beholde måltallene som ble vedtatt i 2022 om at minst 40% av barnehagene skal være offentlige. Vi trenger nok
offentlige barnehager for å sikre at det er nok barnehageplasser til alle kommunens innbyggere, også dem som velger å bo mer usentralt og spredt bebygd.

Vi har samtidig lite til overs for retorikk om private barnehager som “velferdsprofitører”, da dette angår et svært lite antall aktører som dessverre har gitt private barnehager et ufordelaktig omdømme i manges øyne. Vi i Venstre vil at alle flinke entreprenører skal få lønn for strevet – samtidig som vi er tydelige på at barnehage ikke skal være en tjeneste for store utbytter. Vi vil derfor videreføre prinsippet som ble vedtatt i 2022 om at de private barnehagene i hovedsak skal drives ideelt, med mulighet for å utøve skjønn.

Vi er videre opptatt av at Drammen utfører sitt tilsynsansvar for private barnehager på en god måte.

Vanntilvenning

Det er betydelige utfordringer med svømmedyktighet blant barn i Drammen (se P01 Skole). Det aller beste stedet å starte for å løse dette problemet er å sikre at alle barn gjennomfører vanntilvenning allerede i barnehagen, slik at de kan begynne å jobbe med faktisk svømmeopplæring fra første klasse på skolen. Statsforvalterens støtteordning for dette til barnehagene, innført av Venstre i regjering, har vært svært
populær og gjør dette gratis for alle barnehager som ønsker å delta i tilbudet. Vi i Venstre mener dette bør bli obligatorisk for barnehagene. Dersom Statsforvalteren og Stortinget mot formodning fjerner
ordningen vil vi måtte tenke nytt, men Venstre vil uansett strekke oss langt på kommunebudsjettet for å opprettholde denne svært viktige satsingen.

Spesialpedagogiske tjenester

Jo flere barn med spesielle behov samfunnet klarer å fange opp og gi et tilpasset tilbud fra starten av livsløpet, jo flere lykkeligere mennesker med forutsetninger for å leve ut sitt eget potensiale seinere i livet vil vi få. Penger investert i spesialpedagogiske tjenester i barnehagen gir derfor trolig også lavere offentlige velferdsutgifter på sikt. Det er derfor viktig med et tilbud hvor alle barn får et tilbud tidlig nok og at de unngår å måtte vente lenge. Vi ser også med bekymring på historier om at barn “starter på null” når de begynner i første klasse; ved at den spesialpedagogiske oppfølgingen/historikken fra barnehagen ikke følger med barnet over i grunnskolen, slik at utredninger må starte helt på nytt. Dette vil vi i Venstre undersøke og hvis nødvendig forbedre.

Brukerbetaling for barnehage

Drammen har store levekårsutfordringer og et av våre viktigste verktøy for å minske forskjellene er at alle har råd til å gå i barnehage (og at de gjør det). En god inntektsjustert moderasjonsordning er derfor viktig. Vi er samtidig av den oppfatning at flest mulig gratisplasser til de aller fattigste ikke er den beste løsningen på utfordringen. Dette kan skape en “inntektsfelle” hvor det kan bli veldig dyrt og dermed lite attraktivt å passere en inntektsterskel som skiller på 0% og 100% brukerbetaling (særlig hvis det er samme terskel også på SFO og kulturskole, feks.).

Vi har mer tro på en gradvis trappetrinnsmodell der familier med de aller laveste inntektene fortsatt har gratis kontingent, men hvor dette gjelder færre enn i dag, og moderasjonen blir gradvis mindre opp til en høyere øverste terskel. Denne øverste terskelen kan ligge på eksempelvis 6G, i stedet for dagens innslagspunkt for 100% kontingent på rundt 3G. Slik vil vi oppnå at større deler av innbyggerne faktisk kan få en form for moderasjon. Vi ønsker å bruke trappetrinnsmodellen Venstre tok initiativ til og fikk gjennomslag for på kulturskolefeltet i 2021 som inspirasjon for denne omleggingen, selv om statlige bestemmelser for moderasjoner setter litt andre grenser for barnehage-brukerbetaling.

Venstre er også opptatt av en dialogbasert form for konfliktløsning knyttet til brukerbetaling. Vi tror det har veldig lite for seg å bruke tvang mot innbyggere som har det krevende økonomisk, dersom hovedmålet er best mulig inkludering i drammenssamfunnet.

P03 Forebyggende tjenester

Barnevern, fosterhjem og enslig mindreårige 

Kommunen har med Barnevernsreformen (ofte omtalt som “Oppvekstreformen”) blitt overført store, nye oppgaver fra staten; i sær for barnevernet. Dette ga Drammen umiddelbare budsjettutfordringer.

Drammen fikk fra og med reformens start i 2022 et økt rammetilskudd for å dekke de nye utgiftene, men dette var ca. 11 millioner lavere enn KS’ beregnede behov knyttet til økte egenandeler, bortfall av refusjon og bortfall av øremerkede midler til stillinger. Innarbeiding av statens nye standardisering av økonomiske rammevilkår for fosterhjemmene som kommunene har ansvar for krevde derfor et betydelig budsjettløft, som Venstre jobbet for, men dessverre ikke fikk gjennomslag for i 2023.

Dette gjør i praksis at Drammen kommune kan tilby færre fosterhjem til barna.I verste fall ender vi opp med at barn som skulle vært i fosterhjem eller på institusjon, ikke får den hjelpen de behøver.I tillegg skal vi ha ressurser til god opplæring og oppfølging av fosterfamiliene, og kunne føre et godt tilsyn med dem. Reformen gir også store økte kompetansekrav på hele barnevernsfeltet.Det vil være en prioritert sak for Venstre å løse dette innenfor de lokale rammene vi har.

Dette er barn og ungdommer vi rett og slett ikke har råd til å la i stikken.Vi vil også jobbe for at ettervern sikres finansiering for å gi trygg overgang til voksenlivet. Ingen ungdommer i fosterhjem skal sluses over på NAV-tiltak, men ha det tilsvarende andre ungdommer, hvor hjemmet er en trygg base. Fosterforeldrene skal tas med som en viktig part, sammen med ungdommene i planlegging av ettervernstiltaket.Men det spørs om staten må endre innretning og finansiering dersom dette skal fungere på sikt.

Dette vil vi be Venstre nasjonalt om å følge opp.Barnevernet vil samtidig trenge all hjelp den kan få i drammenssamfunnet. Derfor vil vi i Venstre at Drammen skal være pragmatiske og på tilbudssida i forhold til samarbeid med private, ideelle og frivillige for å hjelpe oss med å løse barnevernsoppgavene. Årene etter kommunesammenslåingen har dessverre også gitt en svært høy turnover på barnevern i Drammen, og mange av de ansatte har derfor nå kort ansiennitet. Dette utfordrer for kontinuitet og kompetanseoverføring, i tillegg til at foreldre og barn kan oppleve stadig turnover som ustabilt.

Dette går utover tilliten til barnevernet og kjennskapen til den berørte familien. I lys av hendelsene i Bergen og andre steder tar vi i Drammen Venstre tar dette på sterkeste alvor, og vil gjøre alt vi kan for at barnevern blir et mer attraktivt sted å jobbe.Et aktuelt virkemiddel for å oppnå dette er å sette en maksimalgrense på antall barn en saksbehandler skal ha ansvar for samtidig.

Hver ansatt i barnevernet må få også få færre barnehager de har ansvar for, slik at de får bedre tid. I 2021 var gjennomsnittet 20 saker, vi mener det bør ned til 12, i tråd med nasjonale faglige anbefalinger.I løpet av perioden vil det komme en plan som beskriver det overordnede målet og strategien for et helhetlig tjenestetilbud til politisk behandling. Denne planen blir et viktig verktøy for å realisere de helhetlige målene vi beskriver her.

I den videre utviklingen av barnevernet, og i tråd med oppvekstreformen, vil et hovedmål for Venstre være å la brukerne av tjenestene få en sterkere stemme inn i utviklingen av barnevernet i Drammen – både på system- og individnivå.Brukerinvolvering og medvirkning må stå i sentrum når vi gjør en helhetlig gjennomgang av fosterhjemsomsorgen i kommunen.

Denne dialogen må skje med både barnevernet, fosterforeldre, barn/unge og foreldrene. Venstre lover å være kompromissløse på å sikre bedre brukermedvirkning i utviklingen av dette programområdet i framtida.Drammen Venstre ønsker også at barnevernet skal representere mangfold på samme måte som de som får tjenestene.

Barne- og ungdomspsykiatrien

Det er i dag lang ventetid og flere avslag i BUP. Dette fører til altfor lange ventetider og at enkelte barn og unge faller mellom to stoler. Det er viktig med tidlig innsats og tidlig hjelp for å kunne få et resurssrikt liv. På lang sikt er dette også økonomisk smart.

Helsefremmende tjenester 0-100

En frisk kommune er kun mulig å skape gjennom å jobbe aktivt med forebyggende helsearbeid hele livet. Det tidligste og kanskje viktigste grunnlaget legger vi i en god helsetjeneste for barn fra foster til grunnskole, med god ivaretakelse av kosthold, fysisk aktivitet og psykisk helse. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er bærebjelken i dette. Desentralisering av tjenester nært der folk bor er veldig viktig for Venstre. Vi vil derfor jobbe for at alle kommunedeler får en helsestasjon. Dette må skje samtidig med etableringen av de gjenværende knutepunktene i disse kommunedelene. Noen av disse helsestasjonen bør også ha utvidede tilbud, basert på unike behov i hver enkelt kommunedel. Alle helsestasjoner bør også ha en god tilstedeværelse av jordmor. Vi ønsker også at alle grunnskoler har en helsesykepleier med god nok tilstedeværelse, men her er det viktigere for oss å først få en god nok dekning av sosialfaglige ressurser på alle skoler (se omtale under P01) før vi løfter helsesykepleierdekningen ytterligere.

For eldre er Forebyggende helseteam for eldre særlig viktig. De foretar hjemmebesøk hos alle innbyggere over 75 år. Dette for å kartlegge situasjonen og oppdage tidlig funksjonssvikt, samt veiledning i ulike situasjoner som tilrettelegging av bolig og bruk av teknologi.

Vi vil bruke erfaringene med samlokalisering av tjenester på Knutepunkt Strømsø i utviklingen av knutepunkter i resten av kommunen.

Pedagogisk-psykologisk tjeneste

Et overordnet mål for PPT må være å få ned ventelistene. Dette må skje gjennom å dreie innsatsen fra arbeid basert på henvisninger til systemrettet samarbeid og veiledning av virksomhetene, samt effektivisering gjennom digitalisering.

For barnas beste er det helt avgjørende at det er best mulig samsvar mellom PP-tjenestens faglige vurderinger og vedtakene som fattes av skolen og barnehagen. Dette er i all hovedsak et økonomisk spørsmål, som vi mener vil kreve en endret finansiering av særlig skole (se tidligere kapittel) slik at ingen skoler straffes for å gjøre mange vedtak.

Hovedutvalg for helse og omsorg

Tverrgående medvirkning og behov innen helse, sosial og omsorg

Medvirkning er en av Venstres aller viktigste saker og realisering av målene innenfor medvirkning vil derfor stå svært høyt på vår prioriteringsliste for denne perioden. Helhetlig samhandling innenfor programområdene på dette store hovedutvalget er også veldig viktig, og vi velger derfor å løfte saker som bør arbeides med på tvers av områdene.

P04 Helse

Pandemien lærte oss hvor viktig kommunale sykepleiere, leger, terapeuter og helsefagarbeidere er for samfunnet, og hvor vesentlig å gi disse en bedre arbeidshverdag.

Den viktigste endringen her vil skje ved flytting av tjenester til Drammen Helsepark.

Legevakt og helsehus er ikke steder hvor det er praktisk forsvarlig eller mulig å ha for lav bemanning

over tid. Vakante stillinger er derfor “dyr moro” siden vi ikke har annet valg enn å kjøpe dyre

eksterne sykepleier- og legetjenester for å kompensere. Redusert turnover må derfor være et hovedmål i kommende periode på P04 av hensyn til både budsjetter og medarbeidere.

Vi har alt i alt en stor jobb foran oss med å gjøre Drammen til en mer attraktiv arbeidsplass for disse yrkesgruppene, og å møte framtidens endrede behov gjennom å ta i bruk ny teknologi og tverrfaglig samarbeid.

Drammen Legevakt, Drammen Helsehus og kommunens øvrige tilstedeværelse i nye Drammen Helsepark

Det nye sykehuset ferdigstilles i 2025 og samtidig pågår utviklingen av Drammen Helsepark. Prosjektet har pågått lenge og hatt lokalisering på Brakerøya siden 2015, med eiendom i både Drammen og Lier kommune. Drammen Helsepark har som mål å samle, styrke og utvikle helsetilbudet på Østlandet. Visjonen er å etablere Europas mest komplette helse- og omsorgsklynge for utdanning, forskning, behandling og næringsutvikling. Samlokaliseringen er ment å bidra til en mer sømløs pasientreise og skape en kunnskaps- og innovasjonsarena for fremoverlente aktører i helse- og omsorgsnæringen.

Kommunens tilstedeværelse i Helseparken er den viktigste og største endringen på dette programområdet i perioden. Dette dreier seg hovedsakelig om flytting/etablering av helsehus og legevakt til Helseparken.

Venstre tror på generelt grunnlag det er store fordeler ved at kommunen deltar mest mulig aktivt i Helseparken. Vi begrunner dette med muligheter for bedre samarbeid om kompetanseutvikling og tjenesteutvikling, tjenesteproduksjon som kan koordineres tettere med sykehusets tilbud enn i dag (utskrivningsklare pasienter mv), og ikke minst tilrettelegging for utvikling av lokalt næringsliv innenfor helsesektoren. Leietakerne i Drammen Helsepark inviteres nemlig inn i et klyngefellesskap der samarbeid, innovasjon og kunnskapsdeling står sentralt. Klyngen vil ha et bredt spekter av medlemmer og være en viktig drivkraft for å skape bedre og mer fremtidsrettede helse- og omsorgstjenester.

Fram til flytting av en eller begge enheter har vi klare mål for utvikling av drift. Legevakttilbudet er den øyeblikkelige, døgnåpne førstelinja innbyggerne møter ved akutte helseproblemer, og som vi er avhengig at har tilstrekkelig kapasitet og ressurser.

Legevakta utviste stor oppfinnsomhet under pandemien og utviklet blant annet “Video i legevakt”- tilbudet som ble populært og nå er integrert inn i deres ordinære virksomhet. Vi i Venstre vil gjerne

støtte opp om flere innovative tilbud som kan avlaste legevakta samtidig som brukerne kanskje får tjenester som er bedre tilpasset deres behov der og da.

Drammen Helsehus leverer døgnakutte tjenester i institusjon i form av korttidsopphold og øyeblikkelig hjelp døgnopphold (KAD). Her er det lindrende, rehabiliterings-, og utskrivningsklare plasser. Helsehuset er en del av miksen som utgjør kommunens korttidsinstitusjoner – les mer om vår satsing på dette under P06. Organisasjonsendringen på Helsehuset som er planlagt uavhengig av flytting må sees i sammenheng med øvrig utvikling av omsorgstrappa (P06) og er et veldig godt eksempel på behovet for tverrfaglig koordinering og utvikling på tvers av programområdene hvor silotenkning kan ha store negative konsekvenser.

Turnover er et stort problem både på legevakta og på helsehuset og blir den viktigste utfordringen å løse på disse avdelingene på kort sikt. Vi vil følge nøye med på de planlagte effektiviseringsoppgavene på Helsehuset og sikre at dette bidrar til bedre og ikke dårligere trivsel og kvalitet.

Medisinskfaglig virksomhet

Den største, uløste oppgaven innenfor denne virksomheten er fastlegekrisen. Den må løses nasjonalt og ikke lokalt. Regjeringens styrking av basistilskuddet og ALIS-ordningen for 2023 og 2024 er et steg i riktig retning, men det gjenstår å se hvor stor effekt dette gir. Uavhengig av dette vil vi i Venstre utøve tett medvirkning med fastlegene i Drammen for å identifisere tiltak som kan være mulig å prioritere innenfor kommunens egne økonomiske rammer.

Samfunnsmedisinsk avdeling består av kommuneoverleger og miljørettet helsevern, samt egen laboratorietjeneste og farmasøytkompetanse. Avdelingen utmerket seg tydelig under pandemien. Venstre ga da fagmiljøet mye ros, men vi ga samtidig også tydelig uttrykk for at vi mente det manglet supplerende kompetanse i smittevernledelsen. Dette kunne unngått det vi mener var uhensiktsmessig strenge forslag og innretninger for næringsliv og uteliv uten dokumenterbar effekt, og oppnådd bedre løsninger. Vi vil undersøke handlingsrommet for å supplere dette lokalt, og uansett jobbe nasjonalt for å få til en lovendring.

Avdelingen har i alle tilfeller satt fokus på viktigheten av god beredskap i lokalsamfunnet vårt. Vi ønsker å spille de som jobber med beredskap gode og vil ha fokus på å samordne beredskapsinnsatsen slik at vi kan se alle risiko i sammenheng også i selve organisasjonskartet. Samfunnsmedisinsk avdeling har i våre øyne imidlertid ikke lyktes særlig godt med sitt ansvar for skjenke-, serverings- og utelivssaker. Vi har respekt for meningene avdelingene ytrer, som faglige og interessepolitiske utspill, men konsekvensene har blitt at virksomheten med delegert ansvar nesten konsekvent har kommet i konflikt med det politiske flertallet. Resultatet for utelivet har blitt dårlig og feilaktig informasjon som tidvis har fått store negative konsekvenser, treg saksbehandling, og mye frustrasjon og ressursbruk på politiske omkamper. Vi i Venstre ønsker å flytte delegeringen av dette ansvaret til næringsavdelingen.

Aktivitet og rehabilitering

Rehabiliteringstjenester i institusjon tilbys av fast ansatte fysioterapeuter, ergoterapeuter, sykepleiere og helsefagarbeidere på institusjonene. Terapeutene gir også tjenester til innbyggerne i deres eget hjem, og det tilbys rehabilitering som gruppetilbud. Teknologi og hjelpemidler ivaretas også av dette programområdet.

For å ha seniorer som er aktive og friske lengst mulig, og for å lykkes med framtidens helsetilbud, trenger kommunen moderne velferdsteknologi tilpasset våre lokale behov. Her er kommunens anskaffelsesstrategi vårt viktigste verktøy. Denne bør revideres tidlig i perioden.

Vi må også sikre at ansatte har god kompetanse på opplæring og bruk av teknologien. Det krever kompetanseheving av ansatte. Dette handler blant annet om økt kunnskap om hvordan mestrings- og trygghetsskapende teknologi kan bidra til økt trygghet hos brukere og kunnskap om hvilke verktøy og produkter som benyttes i kommunens tjenester. Det er også behov for økt kunnskap om hvordan mestrings- og trygghetsskapende teknologi kan gi besparelser og mer effektive tjenester uten at det går på bekostning av kvaliteten på tjenesten.

Tverrfaglig kompetanseutnyttelse

De kommunale legene jobber pasientrettet, på legevakt, i sykehjem, i helsestasjoner og i fengselshelsetjenesten og med smittevern og migrasjon. Fastlegene og avtalefysioterapeuter er også en del av primærhelsetjenesten.

Mange av disse medarbeiderne på P04 har svært høy kompetanse. Samtidig har det vist seg utfordrende å rekruttere det samme kompetansenivået i takt med økende behov. Derfor må tjenesten tenke nytt for å ivareta sitt samfunnsoppdrag. Det viser seg krevende å rekruttere tilstrekkelig med fagpersonell, særlig sykepleiere, som kan ivareta pasienter med komplekst sykdomsbilde og behov for avansert behandling. Venstre vil derfor sette fokus på å finne nye måter å benytte eksisterende kompetanse på og samtidig ruste oss for en fremtid med mindre tilgang på kompetanse. Dette handler både om roller og ansvar, spisskompetanse for ulike oppgaver arbeidsfordeling og muligheter innenfor teknologi og digitalisering.

P05 Mennesker med nedsatt funksjonsevne

Drammen har jobbet godt de siste årene med å tilgjengeliggjøre kommunen for mennesker med ulike funksjonsnedsettelser. Bevisstheten rundt ulike behov har blitt gradvis større i befolkningen og det øker mulighetene for å gjøre gode tilpasninger. En mer tilgjengelig kommune for alle er også en mer inkluderende kommune, og en kommune hvor vi øker mulighetene for at alle kan utvikle seg selv og bidra i samfunnet.

Samtidig er vi midt i en prosess hvor vi forsøker å omstille tjenestene for personer med funksjonsnedsettelse slik at alle kan delta på lik linje med funksjonsfriske innbyggere i størst mulig grad. Det skjer gjennom å bygge flere trinn på “trappa” og å fylle gapet mellom å ha et fullt fungerende liv på den ene siden og full institusjonalisering på den andre siden av skalaen.

Drammen Venstre har stått langt framme i kampen for tilgjengeliggjøring av samfunnet lenge og vi vil fortsette å ha dette som en av våre kjernesaker.

Rådmannen har satt i gang et større prosjekt for fornying og utvikling av tjenestene (vedtatt i desember 2022), der det legges til rette for bred medvirkning. Det er viktig for oss at vi har respekt for denne prosessen, ved at dette prosjektet ferdigstilles før vi vedtar store strukturelle grep på programområdet.. Derfor er vi forsiktige med hva vi forplikter oss til i dette programmet, og vil i størst mulig grad avvente konklusjonene av prosjektet, samtidig som vi sikrer at allerede vedtatte satsinger fortsetter.

Det gjenstår også et arbeid med å lage strukturer for god medvirkning på programområdet. Det er vedtatt tidligere at det skal etableres brukerråd i løpet av 2023. Venstre følger opp dette inn i ny periode. Her er bevisstgjøring om CRPD (FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne), hvor Drammen er pilotkommune, og involvering av tjenestemottakerne om dette, et viktig element.

Tilgjengeliggjøring av Drammenssamfunnet

Tilgjengelighet handler både om ledelinjer, heiser, skilt i gode kontrastfarger, informasjon tilpasset både hørsels- og synsnedsettelser, trygge og forutsigbare tilbud for folk med angstlidelser, og mye mer. Det handler om å lage omgivelser hvor alle har rammer for å kunne delta innenfor sine begrensninger. Drammen Venstre fikk i forrige periode sammen med Høyre og Senterpartiet gjennomslag for en fast, større budsjettbevilgning til tilgjengelighet, noe som har gjort det mulig å

etablere blant annet flere ledelinjer i sentrumsområdene. Vi vil fortsette dette arbeidet, samtidig som vi vil rette mer fokus mot tilgjengeliggjøring for andre typer funksjonsnedsettelser som det kanskje ikke er like høy bevissthet rundt som bevegelsesfrihet.

Det er ikke kun de dagligdagse rammene som skal være tilgjengelige, men også fritidstilbud. Kommunen kan styre utviklingen av dette hos private aktører gjennom stimuli og krav innenfor disse. Vi er stolte av at vi fikk innarbeidet krav til tilgjengelighet og planverk for dette i kommunens søkbare støtteordninger for arrangementer i 2020. Dette arbeidet skal vi fortsette og videreutvikle.

Tilrettelagt arbeidsliv

Det er mange mennesker som har lyst til og evner til å bidra i arbeidslivet, men som dessverre blir gående hjemme på uføretrygd et helt liv. Vi i Venstre har engasjert oss mye i dette temaet de siste årene og særlig kjempet for flere VTA-plasser (Varig tilrettelagt arbeidsplass) og et regelverk som kan gi VTA-bedriftene i kommunen flere reserverte kontrakter. Dette vil vi fortsette. Samtidig vil et aktuelt nytt delmål være å involvere næringslivet tettere enn i dag inn i dette arbeidet, gjennom varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet (VTAO) og andre muligheter.

Målet må være at flest mulig som ønsker å jobbe får muligheten til dette i løpet av perioden.

Boformer og mestringsteknologi for personer med funksjonsnedsettelse

En av de viktigste komponentene i å “bygge flere trinn i trappa” handler om boligtilbud. Alle

mennesker er forskjellige og erfaringen tilsier at “one size fits all” ofte ikke fungerer så godt for personer med veldig ulike hjelpebehov og ønsker. Mange har ønsker som krever mindre ekstern bemanning, forutsatt bedre utforming og implementering av smarte teknologiske hjelpemidler. Dette er både positivt for kommuneøkonomien, og det ligger mer verdighet for brukerne i å kunne klare seg selv i størst mulig grad. Dette er i tråd med den store eksterne gjennomgangen av programområdet i 2021 som stadfestet at vi må etablere tilbud om bolig med stedlige tjenester samtidig som vi jobber med tiltak som medfører at behovet for slike tjenester blir mindre fremover. Det har heldigvis blitt mer fokus på medvirkning fra brukere og foreldre og vi har i forlengelse av dette fått helt konkrete initiativer fra foreldregrupper om etablering av boliger. Disse mulighetene må vi gripe når forslagene kommer.

Mestringsteknologi kan bidra til økt trygghet og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv, uten å være avhengig av personhjelp til dagliglivets gjøremål. Samtidig er det viktig for oss i Venstre at dette skal være et supplement til og ikke en erstatning for det øvrige tjenestetilbudet.

Tjenester og tilbud for personer med funksjonsnedsettelse

Livet skal være mer enn støtte og bistand. Vi vil derfor at kommunen skal fortsette støtte til og tilrettelegging for arrangementer og tiltak som kan bidra til økt glede for mennesker med litt lavere forutsetninger for å delta enn andre. Mange familier med barn med spesielle behov sliter med livssorg, omsorgstretthet, følelsen av ikke å strekke til for barnet med spesielle behov og den dårlige samvittigheten overfor søsken som «alltid» blir tilsidesatt. Det er derfor viktig med et særlig fokus på tilbud for barn og unge.

Samtidig vil vi at alle arrangementer i størst mulig grad skal tilrettelegges slik at alle kan delta og ha det hyggelig på samme arena, uavhengig av funksjonsgrad.

(NB: Selve ansvaret for BPA ligger under P06, og vil derfor bli gjentatt i det kapitlet.) BPA (brukerstyrt personlig assistanse) er et annet eksempel på utvidelse av “trappa”. BPA er mange innbyggeres viktigste tjeneste i hverdagen og er ment å fungere som et reelt frihetsverktøy for brukerne. Selv om de aller fleste nyter godt av BPA i Drammen så er det samtidig en del blandede erfaringer og brukere med svært kritikkverdige historier, noe blant annet vi i Venstre har vært med på å rulle opp. Vi mener det er behov for en kritisk gjennomgang av anbudsregelverket. Vi tenker da både på kriterier, men også på om dagens avgrensning av antall tilbydere og konkurranse innenfor dette rammeverket er hensiktsmessig. Det er også en betydelig utfordring for brukerne med BPAer som jobber korte perioder og skiftes ut hyppig.

Tilrettelegging er viktig fra livets start og vårt ansvar starter allerede i barnehage og barneskole. Vi vil derfor øke fokuset på tilrettelegging for funksjonsnedsettelser i læremateriell og støtteressurser allerede fra de laveste trinnene, og videre i voksen alder.

Kompetanse og strukturelle utfordringer på programområdet

Som flere andre programområder innen helse, sosial og omsorg har P05 store utfordringer med å rekruttere riktig fagkompetanse. Dette gjelder spesielt for vernepleiere og sykepleiere.

Konsekvensen er at det blir vanskelig å innfri formelle kompetansekrav i tråd med lov og regelverk. I tillegg er det en stor driftsutfordring å ha flere ubesatte fagstillinger som må dekkes av personell uten formell kompetanse. Høyt sykefravær og betydelig bruk av overtid understreker dette bildet. Dette må løses.

Det er samtidig et mål at tjenestetilbud i størst mulig grad skal tilbys i egenregi og unngå kjøp av tjenester fra private leverandører, som ofte ligger geografisk utenfor Drammen kommune. Økende antall tjenestemottakere, samt endringer i type utfordringer, har ført til økt behov for kjøp av tjenester. Det har ikke vært mulig å redusere utgiftene i takt med hvor raskt utfordringene vokser. Det er betydelig press på tjenestene, med flere som har behov for tilpassede hjemmetjenester i tilrettelagt bolig.

P06 Hjemmetjenester og institusjon

Omsorgstjenestene under hjemmetjenester og institusjon er geografisk inndelt og består av institusjoner, hjemmetjenesteavdelinger, omsorgsboliger med heldøgns bemanning og dagsenter. Omsorgstjenestene drifter også kaféer og ulike aktivitetstilbud som er åpne for alle innbyggere.

Åskollen bo- og servicesenter er knutepunkt for kommunedelen og er en aktiv medspiller i nærmiljøutvikling i lokalsamfunnet i samarbeid med frivillige og andre. Virksomhet Tjenestetildeling og koordinerende enhet fatter vedtak om tjenester og utfører annen saksbehandling. Koordinerende enhet er en lovpålagt tjeneste som skal sikre sammenhengende og helhetlige tjenester for den enkelte. Virksomheten har ansvar for tildeling og koordinering av helse- og omsorgstjenester også for tjenester som er organisert under andre programområder.

Ernæring og kjøkkendrift er samlet i én virksomhet som består av Drammen kjøkken og Solberglia, Bråta og Svelvik kjøkken.

Tjenesten under hjemmetjenester og institusjon vokser som følge av den demografiske utviklingen, og har vært gjennom omorganisering de siste årene for å kunne møte utviklingen og legge til rette for en bærekraftig vekst i tjenestene.

For oss i Venstre er det viktig å sikre at vi bygger videre på tjenestene og tjenestestedene vi allerede har på P06 før vi etablerer nye. Vi vil jobbe så hardt vi kan for at vi rehabiliterer, reparerer og utvider dagens enheter før vi bygger nye, svært dyre mastodonter. Dette handler om effektiv ressursutnyttelse for både miljøet, økonomien, ansatte og brukerne.

Bruker- og ansattmedvirkning må bli bedre ivaretatt i den videre utviklingen av disse tjenestene. Vi i Venstre vil sette brukernes og de ansattes innspill først før vi tar store avgjørelser som setter rammene for deres hverdag i faser av livet hvor omgivelsene må spille best mulig på lag med helsesituasjonen.

Et tredje viktig mål for oss på P06 i denne perioden er å finne ut om det finnes mer effektiv og mer brukervennlige modeller for tjenestetildeling enn dagens bestiller-utøver-modell.

For å oppnå mange av våre mål vil det være avgjørende med et godt samarbeid mellom kommunale og private/frivillige tilbydere av helse- og omsorgstjenester.

Omsorgstrappa – våre mål for videreutvikling

“Bygge flere trinn på omsorgstrappa” handler om å lage tilbud og tjenester som gjør at innbyggere

kan klare seg lengst mulig på egenhånd med ulik støtte og hjelpemidler, før de må på sykehjem.

Venstre forstår behovet for å videreutvikle denne trappa, både fordi vi tror det kan gi mer livskvalitet for både brukere og pårørende, men også av hensyn til økonomi. Det er samtidig veldig viktig for oss at lavterskel tilbud og støtte kommer som et supplement til, og ikke en erstatning for, en tjenestekapasitet som sikrer at alle som trenger de tyngste tilbudene faktisk får det. Vår tilnærming til denne omstilling er derfor forsiktig. Omstillingen skal skje i nært samspill med brukere og ansatte. Faglig og menneskelig forankring skal alltid gå foran økonomi.

I forlengelse av dette vil vi ha en rollefordeling hvor private (kommersielle/ideelle aktører) og frivillige i størst mulig grad oppmuntres til å fylle på nye trinn på trappa – mens kommunen tar ansvar for at de tyngste og mest grunnleggende trinnene er robuste og tilgjengelige for alle som trenger dem.

Bo og leve på institusjon

Institusjonsplasser og spesialiserte heldøgnsplasser utgjør de øverste trinnene i omsorgstrappa. Institusjon omfatter langtidsplasser for somatikk (Losjeplassen, Hamborgstrøm, Fjell, Konnerud, Svelvik) og langtidsplasser for demens (Saniteten, Solberglia, Strømsø, Åskollen, Svelvik).

Spesialiserte heldøgnsplasser omfatter psykogeriatriske plasser (Åskollen, Strømsø), spesialiserte lindrende plasser (Bråta, Svelvik, Drammen Helsehus), og spesialiserte rehabiliteringsplasser (Bråta, Drammen Helsehus). I tillegg omfatter det korttidsinstitusjoner som avlastning for folk som fortsatt primært bor hjemme. Dette er Bråta (lindrende, rehabiliterings-, utskrivningsklare plasser), Åskollen (plasser for personer med demens), Svelvik (lindrende, utskrivningsklare plasser), Drammen Helsehus (lindrende, rehabiliterings-, utskrivningsklare plasser).

Bygge nytt eller videreutvikle det vi allerede har av slike plasser/institusjoner? Det har vært en av de heteste debattene på omsorgsfeltet i Drammen de siste årene. Vi i Venstre har hatt en klar profil på at vi vil vedlikeholde, rehabilitere og videreutvikle alle enhetene vi har i kommunen, før vi setter i gang nye byggeprosjekter. Derfor gikk vi blant annet i front for å stoppe det utdaterte prosjektet Krokstad sykehjem, da prosjektet ikke lenger møtte moderne løsninger og hadde ekstreme byggekostnader. Vi ba i stedet om et nytt og nedskalert prosjekt, samtidig som vi bestemte at det skal utvides maksimalt med nye plasser på institusjonene vi allerede har. Vi tror dette var klokt, og vi vil fortsette i dette sporet i ny periode.

Parallelt med utvikling av kapasitet og plasser vil vi se på hvordan vi kan utvikle byggene til bruk for flere hyggelig formål og aktiviteter, som kan bidra til lavterskel forebygging.

Klare seg hjemme, i riktig bolig og med riktig støtte og velferdsteknologi

De aller fleste ønsker å klare seg hjemme i sin egen bolig så lenge de kan, med ulik grad av støtte. Hjemme kan være både hjemme i egen bolig med forskjellig grad av støtte og hjelpetjenester, i en omsorgsbolig med heldøgnsbemanning (herunder både boliger for personer med demens, som vi har på Schwartz gate bofellesskap og Bråta boliger, og boliger for personer med somatiske lidelser, som vi har på Bråta boliger og Filten serviceleiligheter) og boliger med trygghetsbemanning (som vi i dag har på Kvarter Helleristningen, og andre konsepter for personer med demens og kognitiv svikt; som bygger opp under aktivitet, trygghet, frihet), eller i boliger med fellesfunksjoner.

Ny teknologi legger stadig bedre til rette for dette. En viktig oppgave framover blir å sikre at vi både jobber riktig ifht hva slags teknologi vi anskaffer, og at dette best mulig tilrettelegger for lokalt næringsliv som leverandører. For å lykkes med denne utrullingen trenger vi riktig kompetanse i kommunen, gjennom Implementeringsansvarlige for mestrings- og trygghetsskapende teknologi. Disse personene jobber tett på innbyggerne og sikrer at flere og flere kan ta i bruk teknologi framfor andre tjenester. Disse har også en opplæringsrolle overfor ansatte i tjenestene.

Et trinn på omsorgstrappa Drammen ikke har utforsket ennå er Boliger med fellesfunksjoner, også kjent som Omsorg+. Blant annet Oslo og Sandefjord har satset på dette, i samarbeid med private og sosiale entreprenører. Drammen har noen boligmasser som kan vurderes for omgjøring til slikt konsept. Vi i Venstre vil i sum utnytte potensialet som ligger i nye, innovative løsninger og samarbeidsformer som bidrar til å øke livskvaliteten til Nye Drammens eldre befolkning.

Forebyggende tilbud, omsorg for pårørende, og god ernæring

Livet handler om å leve, ikke bare overleve. Vi trenger derfor mange og varierte fritidstilbud tilpasset alle seniorer og personer med funksjonsnedsettelser. For å oppnå dette trenger vi kompetanse og ressurser i kommunen for å følge opp og samordne. Dette får vi blant annet gjennom Frivillighetskontaktene, som jobber systematisk med rekruttering av frivillige og samarbeid med lag/foreninger. Disse har også som oppgave å sørge for kultur- og aktivitetstilbud ved institusjonene og nærmiljøene.

Kafédrift ved institusjonene bidrar til at folk kan møtes og ha det hyggelig sammen, samt ha tilgjengelige steder for å arrangere lavterskel aktivitetstilbud. Vi i Venstre vil at disse skal utvikles i samarbeid med private og frivillige og at det skal være lav terskel for å prøve ut slik kafédrift i regi av sosiale entreprenører.

Laverskel aktivitetssenter og dagsenter er andre viktige tilbud. Dagsenter er et vedtaksbasert, sosialt tjenestetilbud lokalisert i flere deler av kommunen. Det gir de som bor hjemme og som har behov for hjelp til å komme seg ut, muligheten til å treffe andre hjemmeboende fra nærmiljøet.

Dagsentrene har som mål å opprettholde eller forbedre brukernes funksjonsnivå; gjennom ulike tilpasset brukernes behov og ressurser, å spise sammen og at alle kan delta i praktiske oppgaver rundt maten så lenge de kan, samt ulike kunstneriske, fysiske og åndelige aktiviteter. Dagsenter er også en god avlastningsmulighet for pårørende fra sine omsorgsoppgaver. Økt fleksibilitet i betaling for bruk av dagsenter er både positivt for brukere og kommuneøkonomi.

Lavterskel aktivitetssenter har programområdet i dag kun i form av Villa Fredrikke (samarbeid kommune / Drammen sanitetsforening / frivillighet), som er særlig rettet mot personer med demens under 65 år. Vi i Venstre vil ha flere slike lavterskelsentre som ikke er vedtaksbasert, og som retter seg mot personer med alle grader av funksjonsfriskhet. Dette oppnår vi raskere gjennom samarbeid med private.

Vi er positive til økt variasjon i tilbudet på både vedtaksbaserte og ikke-vedtaksbaserte sentre; og vil ha en liberal holdning til spennende, nye ideer. Puben på Bråta er et godt eksempel på et hyggelig tilbud som krever at vi tør å tenke utenfor boksen.

For eldre er Forebyggende helseteam for eldre særlig viktig. De foretar hjemmebesøk hos alle innbyggere 75+. Dette for å kartlegge situasjonen og oppdage tidlig funksjonssvikt, samt veiledning i ulike situasjoner som tilrettelegging av bolig og bruk av teknologi.

Venstre vil også styrke fokuset på pårørende. Å passe på familie og venner er en selvstendig investering i brukerens ve og vel på sikt.

God og riktig mat og drikke er nødvendig for både helse og trivsel. Drammen har dyktige medarbeidere i dag som sikrer riktig ernæring og kjøkkendrift av kvalitet for servering både på institusjon og hjemme samt i kafeer, gjennom Drammen kjøkken, Svelvik kjøkken, Bråta kjøkken, Solberglia kjøkken, Hermansenteret og Fabrikkjordet. Vi vil fortsette denne driften slik som i dag, men er også åpne for bidrag fra private og frivillige.

Tildeling og koordinering av helse- og omsorgstjenester

Venstre fikk i 2022 gjennomslag for å utrede om det finnes bedre alternativer til bestiller-utfører- modellen. Erfaringer fra de siste årene tilsier at denne måten å jobbe på både har bidratt til store budsjettunderskudd, mye tidsbruk på rapportering hos utfører, frykt for å gjøre feil, og at det skaper en unødvendig distanse mellom innbyggere med behov og kommunen som leverandør. Vi vil utforske om det finnes måter hvor beslutningene kan tas tilbake nærmere de som “har skoa på” og som skal levere tjenestene til de samme brukerne. Dette kan også skape en mer naturlig budsjettdisiplin.

Vi mener i tillegg det er mer potensiale å hente ut på samordning av de ulike avdelingene og tjenestefeltene på HSO når det kommer til tjenesteproduksjon.

BPA (Brukerstyrt personlig assistanse)

BPA (brukerstyrt personlig assistanse) er et godt eksempel på utvidelse av “trappa”. BPA er mange innbyggeres viktigste tjeneste i hverdagen og er ment å fungere som et reelt frihetsverktøy for brukerne. Selv om de aller fleste nyter godt av BPA i Drammen så er det samtidig en del blandede erfaringer og brukere med svært kritikkverdige historier, noe blant annet vi i Venstre har vært med på å rulle opp. Vi mener det er behov for en kritisk gjennomgang av anbudsregelverket. Vi tenker da både på kriterier, men også på om dagens avgrensning av antall tilbydere og konkurranse innenfor dette rammeverket er hensiktsmessig. Det er også en betydelig utfordring for brukerne med BPAer som jobber korte perioder og skiftes ut hyppig.

Kompetanse og strukturelle utfordringer på programområdet

De samme utfordringene med å rekruttere og beholde riktig fagkompetanse går igjen også på P06 som på de foregående programområdene. Problembeskrivelse og aktuelle tiltak er ganske like og utdypes derfor ikke inngående på nytt her. Det henvises til tidligere avsnitt om dette.

P07 Rus og psykisk helse

Vi i Venstre var grunnleggende skeptiske til “samlokaliseringen” av fagområdene rus og psykisk helse ved opprettelse av tjenesteorganiseringen i nye Drammen. Psykiatri og rus bør sees i sammenheng; men psykiatri og forebyggende psykisk helse er veldig ulike ting. Ved å putte all psykisk helse inn i samme “kurv” sier vi indirekte at personer med mild/forbigående/begynnende psykisk uhelse krever de samme tiltakene. Dette er stigmatiserende for den enkelte, bidrar ikke til mer åpenhet, og bidrar trolig ikke til bedre forebyggende arbeid og fokus. Vi tror det er utrolig mye kommunale penger, personlig smerte og privat verdiskaping å spare på å hindre at folk blir psyke framfor å skulle behandle dem etter at de har blitt dårlige.

Venstre vil derfor vurdere på nytt om denne oppdelingen av programområdene bør revurderes og forebyggende psykisk helse flyttes et annet sted.

Uavhengig av dette er vårt viktigste prinsipp for programområde P07 at det skal være lett å få hjelp for de som trenger det. Lavterskeltilnærming og forebyggende fokus er nøkkelord. Tverrfaglig, helhetlig og koordinert tilnærming samt tett samarbeid med private og frivillige er avgjørende.

Tverrgående behov

Det er mange kategorier brukere av kommunens tilbud innen rus og psykisk helse. Det er en stor utfordring at det ikke er like stor variasjon i bo- og tjenestetilbudene. Overliggerdøgn i sykehus, feilplasseringer i bolig, private kjøp er noen eksempler på konsekvenser dette har.

Blakstad sykehus skriver ut pasienter i dårligere forfatning enn tidligere. Dette kan være innbyggere som har helseproblematikk som blant annet kan medføre samfunnsrisiko, dersom de ikke får den hjelpen de trenger i kommunen. Behovet er ofte bolig med bemanning. I løpet av 2022 ble det etablert et tilbud om avklaringsbolig som gir bruker bedre tid til å komme seg etter sykehusopphold, samtidig som tjenesten får mulighet til å

finne riktig nivå på bo- og/eller tjenestetilbud. Det kan være krevende å finne det mer langsiktige bo- og tjenestetilbudet, som både ivaretar den enkeltes behov og som ivaretar naboer sitt behov for trygghet og forutsigbarhet. Venstre vil sikre at dette overgangsfokuset videreføres og ideelt sett styrkes.

Tjenesten vil med all sannsynlighet i årene framover motta flere brukere fra spesialisthelsetjeneste som vil kreve store ressurser for å ivareta samfunnsvernet. Vi vet at dette setter tjenesten i en utfordrende situasjon. Venstre er derfor forberedt på å prioritere å styrke denne budsjettposten om det blir nødvendig.

Kommunen har fire dag- og aktivitetssentre innenfor programområdet; Veksthuset, Energihuset, Strømmenstua og Erik Olsens gate (rusfritt). Sentrene er lavterskelorientert og har ikke krav om vedtak, og tilbyr kurs og aktivitet som stimulerer fysisk helse, kreativitet og positivt sosialt samhold. Venstre vil videreføre og om mulig styrke disse sentrene, men i tillegg vil vi satse på involvering av frivillighet og sosiale entreprenører for å etablere flere sentre. Dette gjelder særlig sentre/konsepter som ikke stiller krav til helsekompetanse.

Det er potensial for økt brukerinvolvering i dag- og aktivitetssentrene. Ved å gi brukere mulighet til å ta større ansvar for drift og innhold i sentrene øker sannsynligheten for at aktiviteten oppleves som meningsfull. Ansvarliggjøring kan også bidra til kvalifsering, opplevelse av økt deltagelse og kan motvirke utenforskap.

Forebyggende psykisk helse

Venstre har kjempet gjennom at det skal jobbes tverrgående og programområdeovergripende med forebyggende psykisk helse og selvmordsforebygging, gjennom vedtak av to handlingsplaner.

Arbeidet med disse vil stå høyt på agendaen i starten av perioden for oss. Mange av tiltakene i disse planene vil ligge under andre programområder enn P07 – og synliggjør argumentet for hvorfor P07 kanskje ikke er riktig “hjem” for forebyggende psykisk helse.

Drammen har et lavterskelmottak hvor innbyggere kan få råd og veiledning, uten å måtte søke tjenester først. Erfaringen har vist at for mange er det tilstrekkelig med den hjelpen de får i mottaket, og de har ikke behov for tjenester utover dette. Dette er bra for den enkelte og vil kunne redusere tjenestebehovet. Det er også igangsatt et arbeid for å styrke tilbudet om blant annet

digitale selvhjelpsverktøy og annen digital hjelp. Venstre vil prioritere å videreføre og om mulig styrke dette.

Rask vei ut i aktivitet og arbeid er også helt avgjørende for å hindre psykisk uhelse. Mange med rus- og psykiske helseplager har utfordringer med å få arbeid. Noen har vært ute av arbeidslivet en kortere periode, mens andre mangler ofte arbeidserfaring og kvalifsering. Sosial adferd kan også gi utfordringer i enkelte tilfelle. Det å stå utenfor arbeidslivet har negative konsekvenser for den enkelte. Det gir økonomiske utfordringer, mange opplever utenforskap og mangel på sosialt nettverk og mange kan ha utfordringer med å fylle dagene med meningsfull aktivitet. Dette er derfor et annet viktig fokus for Venstre.

Forebyggende rusomsorg

Noe av det viktigste med en god rusomsorg er å gjøre brukerne i stand til å mestre eget liv i størst mulig grad. En vesentlig utfordring for mennesker med rus- og eller psykisk helseproblematikk er å ha positive sosiale nettverk, å kunne delta i meningsfull aktivitet og å komme i arbeid eller i et kvalifseringsløp. Mange vil trenge individuell støtte for å komme i arbeid, og mange vil trenge særskilt tilrettelegging på arbeidsplassen i en periode. Dette vil være viktige fokus for Venstre å jobbe for. Her er samarbeid med private og frivillige helt avgjørende.

Nedre Eik Gård er et rus- og medikamentfritt rehabiliteringstilbud for rusavhengige som ble startet høsten 2021. Brukerne av tilbudet bor på gården, delta i daglige gjøremål rundt driften, og er med på å utvikle prosjekter og aktiviteter. Tilbudet er fundert rundt at brukerne skal ha nok tid, at de skal ha en mentor med ruserfaring, at det er et sterkt fellesskap som skaper nye sosiale nettverk, og at brukerne opparbeider reell kompetanse til bruk i arbeidslivet etter rehabilitering. Målet med tilbudet er at alle som fullfører rehabilitering skal ha arbeid og egen bolig. Venstre vil strekke oss veldig langt for å videreføre og styrke Nedre Eik gård.

Samarbeid med eksterne aktører

Fontenehuset Drammen har i flere år vært en viktig støttespiller for Drammen kommune, gjennom en samarbeidsavtale. Et fontenehus er et arbeidsfellesskap for mennesker som har eller har hatt en psykisk sykdom. Fontenehuset Drammen ga i 2022 uttrykk for at dagens uregulerte nivå på avtalen ikke lenger var forenlig med dagens driftstilbud. Venstre vil før de kommende budsjettbehandlingene sikre at vi har et samsvar mellom forventningene i samarbeidsavtalen og størrelsen på tilskuddet som gis, og eventuelt ta initiativ til en endring av avtaleinnholdet.

P08 Sosialtjeneste, etablering og bolig

Riktig bolig, riktig arbeid eller aktivitet, riktig kunnskap og riktige ytelser legger grunnlaget for at mange innbyggere kan ha et godt liv, og ikke minst mulighet til å videreutvikle seg. Dessverre er utenforskapet i Drammen skyhøyt. Det er alt for mange innbyggere i dag som enten går arbeidsløse mot sin vilje, har en boligsituasjon som begrenser livskvaliteten til seg og sin familie, ikke har tilstrekkelig formell kvalifisering eller kulturell kunnskap, og som ikke har økonomi til å gi seg selv og familiemedlemmer et godt liv.

En grunnleggende forutsetning for et liberalt samfunn er at alle har like muligheter. Det kan ikke sies om Drammen i dag. Derfor vil det være en hovedprioritering for Venstre i perioden å jobbe for bedre integrering, flere veier ut i arbeid og aktivitet, et boligmarked bedre tilpasset ulike mennesker og ytelser som sikrer alle innbyggere.

Her er det ikke “one size fits all” og vi skal samtidig ha stor respekt for at mange innbyggere faktisk ikke kan forventes å delta i arbeidslivet på lik linje med flertallet. Venstre vil sikre at alle kan ha et godt liv, uavhengig av mulighet og forutsetninger til å delta. Det innebærer trygge ytelser, men også fokus på hvordan vi kan tilby aktiviteter utenom tradisjonelt arbeidsliv en kan delta i for å unngå distansering fra samfunnet som helhet.

Flere i arbeid

Det finnes mange gode tilbud og programmer for å styrke evne og motivasjon til å delta i arbeidslivet. Vi i Venstre er positive til alle tiltak som kan bidra til dette. Vi har tro på programmer og tiltak som i størst mulig grad skjer i direkte kontakt med næringslivet, NAV, skoler og universitet.

De som virkelig trenger NAV trenger et NAV som er åpent og tilgjengelig når de trenger det som mest. Ressurssterke mennesker med høy kompetanse og livsmestring trenger ikke dette, men er derfor også dårlig referansegrunnlag for å definere behovet. Vi i Venstre er redd for at vi har en stor blindsone her. Derfor er vi sterkt kritiske til sentralisering og nedleggelse av NAV-kontorer.

Vi gjentar også tiltakene som er beskrevet under “Tilrettelagt arbeidsliv” under P05 da disse er overgripende.

Riktig bolig til leie og eie

Det ordinære private leie- og eiemarkedet for bolig er dessverre ikke tilgjengelig for alle innbyggere. Her må kommunen stille opp. For de fleste gjelder dette kommunale boliger med rimelig leie, mens noen ønsker låne- og markedstilpasning til å kjøpe selv. Dette inkluderer utvikling av den såkalte “tredje boligsektor”.

Vårt hovedmål er å finne boligformer som passer bedre individuelt for alle personer med ulike boutfordringer. Dette må skje i samarbeid med utbyggere og Husbanken. Det krever også god rådgivning fra kommunen til innbyggerne.

Ytelser og økonomi

Venstre vil at det skal være klare krav til mottak av aktivitetsbaserte ytelser, og at dette kan praktiseres tydeligere enn i dag. Samtidig skal aldri sosialhjelp i seg selv være en salderingspost på

budsjettet, slik enkelte partier tar til orde for. Ingen skal straffes for å ha begrensninger de ikke selv kan rå over. Kommunen skal bidra til at folk får bedre økonomi, ikke dårligere.

Integrering av innvandrere

Den tragiske krigen i Ukraina har gitt en sterk økning i antallet flyktninger i Drammen. Ingen vet hvordan dette vil utvikle seg. Drammenssamfunnet har vist seg fra sin beste siden med å ønske velkommen og utnytte erfaringene fra mange år med mottak og integrering. Vi i Venstre håper vi kan utnytte det store pågående arbeidet til å også oppnå bedre integrering av mennesker som allerede har bodd i Drammen en stund. Det vil bli gjort mange erfaringer med integreringen av Ukraina-flyktningene som bør kunne brukes til å rette opp i tidligere arbeid med integrering som ikke har gått så bra.

Vi er i arbeidet med flyktninger helt avhengige av det gode samarbeidet med private og frivillige. Venstre vil at Drammen skal fortsette å støtte opp under dette så godt vi kan.

Tiltakene på språkopplæring er tilsvarende tiltakene som er nevnt under P01.

Krise- og incestsenter

Nytt krisesenter har vært en av Venstres viktigste kampsaker lenge. Utredningen av konseptvalg som ble vedtatt i desember 2022 skal ende opp i en investeringsbeslutning i løpet av 2023. Venstre vil her prioritere universell utforming og tilpasning til alle personer, inkludert mennesker med annen kjønnsidentitet, ved valg av løsning.

Hovedutvalg for kultur, idrett og frivillighet

P09 Kultur, idrett og frivillighet

Overordnede saker på programområdet

Kultur, idrett og frivillighet er sentrale byggesteiner i samfunnet vårt.

Fysisk aktivitet er viktig for folkehelsa, kultur er viktig for den mentale helsen og frivilligheten skaper samhold i samfunnet vårt. Det er grunnleggende for et liberalt og godt samfunn at disse byggestenene er tilgjengelig for alle menneskene bosatt i kommunen, uavhengig av økonomi, bosted, etnisitet, legning og andre interseksjonelle faktorer.

All kultur er ytringer. Et åpent og liberalt samfunn legger til rette for alle ytringsformer. Kulturpolitikken har sitt utgangspunkt i ytringsfrihetens infrastruktur og er viktig for å bygge demokratiet vårt. Kulturen skal være tilgjengelig og speile mangfoldet i samfunnet. Kultur bygger identitet, dannelse og fellesskap. Kulturen skal favne både bredt og smalt. Kulturpolitikken skal bidra til økt mangfold. Det skal bli enklere og tryggere å satse på kultur og idrett, og vi trenger både topp og bredde. Kulturarven og språket former oss både som enkeltmennesker og som fellesskap. Vi vil ha sterke kulturinstitusjoner og et fritt kulturfelt som blomstrer. Det vil gi oss et mangfoldig tilbud med mange forskjellige ytringer.

Bibliotek

Bibliotekene har tradisjonelt “bare” vært et tilbud for å låne og lese bøker, men i senere tid har det i stadig større grad blitt en sosial møteplass og kreativt skapersted. Vi vil bruke teknologi og trender for å gjøre bibliotekene attraktive og tilgjengelige for alle innbyggere. Samtidig vil vi befeste og styrke bibliotekenes rolle som formidlere av kunnskap og kulturopplevelser.

Kulturskolen (inkl. Attic)

Kulturskolen gir opplæring innen kunst- og kulturfag som er tilpasset ulike aldersgrupper. Målet er å bidra til å bygge barn og unges estetiske, sosiale og kulturelle kompetanse og evne til kritisk refleksjon og selvstendige valg. Kulturskolen skal ivareta både bredde og talent, og ha et variert tilbud. Her kan barn og unge prøve seg fram og fordype seg i det de har interesse for. Det er også et sted å møte venner og ta del i et felleskap. (UDIR) Kulturskolen kan ha en viktig rolle for integrering, og vi mener at kommunene bør legge til rette for deltakelse fra flyktninger og asylsøkere og andre som ikke har et godt økonomisk utgangspunkt. Vi vil gi alle barn reell mulighet til å delta på musikk- og kulturskolene. Derfor vil vi blant annet gjeninnføre ordningen med statlige stimuleringstilskudd til kulturskolen, og vi har tatt til orde for en ny statlig tilskuddsordning for å sikre at flere barn kan delta. Kulturskolen er viktig for å gi barn og unge mulighet til å skape kulturuttrykk, og er en god arena for møte mellom ulike kulturer og å skape forståelse for ulike bakgrunner. Barn og unge skal også ha like muligheter til kunst- og kulturopplevelser – uavhengig av bakgrunn.Derfor ønsker vi i Venstre å satse på kulturskolen som en arena for kompetanse og sosialisering.

Den kulturelle spaserstokken og Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken har, siden innføringen på tidlig 2000-tallet, vært en av de viktigste inngangsportalene til kunst og kultur for barn og unge i norsk skole. Ordningen skal bidra til å øke interessen for kunst og kultur hos kommende generasjoner, og vil, hvis gjennomføringen er riktig, føre til at flere unge senere vil bli aktive brukere av kulturtilbudene som finnes.

I dag er ordningen slik at mange vegrer seg for nye kunst- og kulturopplevelser på grunn av dårlige opplevelser med Den kulturelle skolesekken. Dette skyldes ikke nødvendigvis dårlig kvalitet på opplevelsen i Den kulturelle skolesekken, men at tilbudet ikke er godt nok tilpasset brukergruppen, noe som fører til at barn og unge blir skremt vekk heller enn å bli fristet til å søke andre kulturtilbud senere.

Amatørkultur

Det viktigste arbeidet med amatørkultur gjøres i kommunene. Venstre vil legge til rette for flere møteplasser og lokaler til kulturarbeid for frivillige aktører, forenkle registreringsordninger og krav til frivillige organisasjoner og lag, legge til rette for frivillig bredde og mangfold gjennom gode støtteordninger og trappe opp momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner til 100% og vurdere en tilsvarende momskompensasjon for frivillige-ide bygg.

Til barne- og ungdomskultur vil vi gi et eget kulturløft, med vekt på mangfold og kvalitet. Vi vil gi alle barn reell mulighet til å delta på musikk- og kulturskolene, styrke Frifond-ordningen for barne- og ungdomsorganisasjoner og uorganisert frivillig aktivitet.

Arenaer og lokaler for kultur

Tilgang til gode øvingslokaler og arenaer for fremføring er helt sentralt for et levende kulturliv. Tilstanden og tilgangen til kulturlokaler rundt om i landet er fremdeles ikke god nok, og det er vårt ansvar som kommune å få disse bedre.

Kunst

Kunst i våre omgivelser beriker hverdagen, enten det er på et galleri, langs veien, hjemme eller i et offentlig bygg. Vi vil stimulere til mer kunst i hverdagen gjennom å være behjelpelige med lokaler til produksjon og visning, samt å fortsette å støtte produksjon gjennom innkjøp og visning, og legge til rette for mer kunst i byrom.

Arrangementer

Arrangementer er et sentralt samlingspunkt for kommunens innbyggere. Enten det er kultur, idrett, frivillig eller faller innenfor andre kategorier. Prosessene rundt arrangementer er ofte krunglete, og vi i Drammen Venstre ønsker å forenkle denne prosessen. Arrangementer er helt nødvendig for å samle innbyggerne, uansett bakgrunn, bosted i kommunen eller andre interseksjonelle faktorer.

Anlegg for idrett og aktivitet

Kultur, idrett og fysisk aktivitet skal være tilgjengelig for alle. Idrett skaper trivsel, sosialt nettverk og folkehelse. Den offentlige støtten må i sterkere grad kanaliseres til det lokale engasjementet og sikre mangfoldet av aktiviteter.

Uorganisert aktivitet, egenorganisert aktivitet og breddeaktivitet

Vi vil prioritere lavterskelsidrett og fysisk aktivitet. Dette krever attraktive, bærekraftige og fremtidsrettede aktivitetsarenaer som er tilrettelagt for sambruk og flerbruk; både gjennom nye anlegg, og bedre tilgang til eksisterende kommunale idrettsanlegg for den egenorganiserte aktiviteten. I det hele ønsker vi en mer barne-og ungdomsvennlig sentrumsutvikling med flere grøntområder og soner for lek, idrett og fysisk aktivitet. Dette må skje gjennom krav til og samarbeid med private aktører.

Esport og gaming

Prioritere møteplasser for gaming- og datainteresserte ungdommer som er gode og inkluderende sosiale arenaer i kombinasjon med andre aktiviteter. Norsk ungdom har rett til å interessere seg for forskjellige ting. Alle barn og unge fortjener anerkjennelse og en arena for det de driver med. Hvis e- sporten skal utvikle seg uten klasseskille mellom de som har god og dårlig råd, så er det viktig at vi tar tak nå. Vi trenger flere idrettslag som innlemmer e-sport som en av sine idrettsgrener og legger til rette for organisert aktivitet med veiledning og rammer.

Aktive lokalsamfunn

Hensikten bak Aktive Lokalsamfunn er at idrettslaget tar utvidet ansvar for å styrke tilhørigheten, fellesskapet og aktivitetsnivået blant innbyggerne i et nærmiljø. Konseptet har sitt utspring fra Drammen og er en modell vi i Venstre er stolte av og vil støtte opp om. I den videre innretningen av Aktive Lokalsamfunn ønsker samtidig vi i Venstre å justere slik at friluftsliv og uorganisert/egenorganisert aktivitet sikres stimuli, slik at vi stimulerer til et variert aktivitetstilbud innenfor alle kommunedeler med noe for alle.

Fritidstilbud til barn og unge

Venstre ønsker at alle barn skal ha mulighet til å delta jevnlig i minst en organisert fritidsaktivitet sammen med andre, uavhengig av foreldrenes økonomi. Å få delta i fritidstilbud som idrett, korps, kor, 4H, speider og lignende er viktige elementer i en trygg og god oppvekst. Deltakelse i fritidsaktiviteter styrker integrering og inkludering – og motvirker utenforskap i samfunnet.

Friluftsliv

Friluftsliv er helsefremmende og gir gode opplevelser for den enkelte. Norsk natur, allemannsretten og friluftsliv er et grunnlag for reiselivet og har stor betydning for stedstilhørighet og bosettingsmønster.

Viktige arenaer som kommunen eier eller bidrar økonomisk til

Søkbare tilskuddsordninger

Det vil alltid være et mål å få inn penger til idrett, kultur og frivillighet. Likevel ser vi utfordringer med søknadene til tilskuddsordningene, ved mangel på informasjon og kriterier til saken det søkes om.

Kirke, tros- og livsynssamfunn

Valg av livssyn er et personlig anliggende, og livssynsfrihet er en viktig sosialliberal verdi. Alle borgere må kunne føle at de blir likeverdig behandlet uansett hvilke valg de gjør på dette området,

som dypest sett har med den enkeltes samvittighet og identitet å gjøre. Trossamfunnene utgjør viktige møtesteder for mange. Vi i Venstre vil samarbeide med menighetene i å gi tilbud som er til sosial nytte. Venstre jobber aktivt for tros- og religionsfrihet, samtidig som vi setter klare krav i kriterier for å motta kommunal støtte om inkludering av alle.

Kulturminnevern og lokalhistorie

Drammen har en helt unik lokalhistorie som strekker seg tilbake til 1500-tallet. Vi ser fortsatt rester av den eldste historien i bygninger og andre fysiske kulturminner og ruiner, samt i historiebøker og annen formidling. Drammen kommune har dessverre ikke, slik vi ser det, vært flinke til å ta vare på denne historien. Mange kulturminner er delvis eller fullstendig utradert av modernisering og ukritisk tilrettelegging for utbyggere. Dette har resultert i små og store kulturhistoriske miljøer som er fullstendig utradert. I stedet har vi fått sjelløse og identitetsløse gater, kvartaler og strekninger i flere deler av kommunen.

Vi i Venstre mener at dette må slutte nå. Vi vil derfor at Byantikvarens synspunkter tillegges langt større vekt i plan- og byggesaksbehandling, og at det ikke tillates flere ødeleggelser av kulturhistoriske objekter og miljøer i Drammen. Dette krever at vi politikere stiller tøffere og mer konsekvente krav i møte med utbyggerbransjen.

God kulturminneforvaltning krever også at vi tar vare på det vi har. Dette ansvaret ligger langt på vei hos private eiere av gamle hus. Vi mener at vi må gjøre mer for å spille disse idealistene gode og motivere til at flere innbyggere restaurerer og tar vare på det som er gammelt.

Skal vi ta vare på historien så betinger det at vi forstår verdien av historien. Vi i Venstre vil derfor at lokalhistorien vår benyttes mer både i undervisningssammenheng i skolen, og til turister og besøkende som trekkplaster i markedsføring og innhold ved besøk.

Frivilligheten, sosiale entreprenører og frivilligsentralene

Frivillighet er bærende i norsk kulturliv. Det frivillige foreningslivet er kunnskapsformidler og kulturbærer, samfunnsbygger og en skole i demokrati. Venstre vil gi den frivillige sektoren vekstmuligheter ut fra frivillighetens egne vilkår og arbeide for langsiktige, trygge og etisk forsvarlige inntektskilder.

Skogsdrift i kommunal skog

Vi vil satse på naturlig karbonlagring og økt biologisk mangfold gjennom nytenkende skogsdrift. Se også tiltak på P13 i sammenheng med dette.

Naturrestaurering

Det holder ikke å stanse tapet av natur. Vi må også restaurere naturen som har gått tapt, og slik bli naturpositive. Venstre har lenge vært pådrivere for naturrestaurering i Drammen og vil sikre at tidligere satsing videreføres og styrkes.

Knutepunkt Strømsø

Ansvaret for Knutepunkt Strømsø er overført P09 fra 2023. Knutepunkt Strømsø er selve “navet” i områdesatsing Strømsø 2030. Vi vil støtte opp om og videreutvikle den unike modellen med samlokalisering av forebyggende tjenester, møtelokaler til utlån, kafé, innbyggermøter, sosialt entreprenørskap, urbant landbruk og arrangementer.

P10 Medvirkning og lokaldemokrati

Nærutvalg og lokaldemokratisk verktøykasse

Innbyggerinvolvering og medvirkning

Medvirkning gir bedre beslutningsgrunnlag, bedre tjenester, bedre løsninger og mer fornøyde mennesker. Det handler ikke bare om at folk skal bli hørt, men også å ansvarliggjøre alle som aktive borgere. Medvirkning er derfor en av Venstres fremste hjertesaker. Vi lover å stå på i alle prosesser for bedre medvirkning – slik vi har gjort i mange år.

Tiltakene under vil gå igjen på flere andre programområder.

Hovedutvalg for tekniske tjenester

P11 Utbygging og samferdsel

Utbygging og samferdsel omfatter utbygging, forvaltning og drift av veier, gater, parker og plasser i Drammen kommune, samt myndighetsutøvelse innen disse fagområdene. Dette inkluderer byggherreansvaret for utbygging av kommunal infrastruktur, i tillegg til prosjektutvikling, forhandling og oppfølging av utbyggingsavtaler med eksterne utbyggere, i tilknytning til kommunal infrastruktur. Kommunal forvaltning, myndighetsutøving og håndheving av parkering ligger også til programområdet.

Det offentlige rom – kommunens drift, vedlikehold, forvaltning, planarbeid

Venstre vil ha offentlige rom som er preget av god helårs framkommelighet for myke trafikanter, som har høy kvalitet på infrastruktur og estetikk, som kan brukes av alle innbyggere uavhengig av funksjonsgrad, og som innbyr til helårs samvær og samskaping for innbyggerne.

Utleie og bruk av gategrunn og torg

Vi vil gjøre det enda enklere og mer attraktivt å leie/låne offentlige arealer til alle formål som skaper utadvendt aktivitet til befolkningen.

Samarbeid med private aktører og andre forvaltningsledd om planlegging og utbygging

Mange samfunnshensyn kan kun oppnås gjennom samarbeid mellom kommunen og private. Vi i Venstre vil derfor ha fokus på mulighetsrommet som ligger i god koordinering, gjennom planutarbeidelse, utbyggingsavtaler og gjennomføringsavtaler. Samarbeidet med Drammen kommune i utbyggingssaker skal preges av en kombinasjon av forutsigbarhet og ryddighet, og tydelige krav til å bidra i samfunnsutviklingen der man får tillatelse til å drive næringsvirksomhet.

Kollektivtransport

Drammen kommune styrer ikke kollektivtilbudet i Drammen, med de fordelene og ulempene dette medfører. Utkanten av den nye kommunen i sør har eksempelvis kommet svært dårlig ut av hvordan kollektivtilbudet organiseres i dag. Vi i Venstre ønsker å utrede en tydeligere lokal politisk styring av kollektivtransport. I det ligger det også at vi ønsker mer innovasjon i tilbudet, herunder nye ruter og nye reiseformer.

Gange og sykkel

Lavere biltrafikk og bedret folkehelse krever bedre tilrettelegging for å bruke kroppen. Vi har laget en ambisiøs sykkelplan i Drammen, som vi i Venstre vil prioritere å jobbe for at realiseres. Vi vil samtidig jobbe strukturelt i alle planprosesser for at fremkommelighet for gående og syklende prioriteres først i tilknyttede samferdselsløsninger.

Regulering av bilveier og bilveitrafikk

Vi i Venstre mener at mindre biltrafikk er helt nødvendig for å skape triveligere sentrumsområder for beboere, besøkende og næringsdrivende. Støy, forurensning og trafikkrisiko er på et nivå i dag som ikke er bærekraftig for å ha menneskevennlige omgivelser. Vi ønsker oss derfor omlegging til et trafikksystem som setter gående, syklende og kollektivtransport først i sentrumsområdene, og som aktivt flytter gjennomgangstrafikk ut av sentrumsgatene og over på gjennomfartsområder.

Parallelt med at vi gjør det mer lukrativt å gå, sykle og ta kollektivtransport vil vi derfor gjøre det mindre attraktivt å bruke bilen i midten av sentrum. Dette vil vi supplere med stimulering til et handelsliv i sentrum som er mer preget av showrooms og hjemkjøring (se P16).

Parkering

Parkeringspolitikk er et annet virkemiddel for å styre arealbruk, i forlengelse av forrige punkt. Utfasingen av parkeringstilbud må naturligvis skje i takt med at alternative tilbud reelt forsterkes.

Maritim ferdsel

Vi har flotte vannveier i Drammen, langs elva fra Steinberg til Drammen og videre i fjorden helt til utløpet utenfor Berger. Dette innbyr til å hygge seg på vannet, både som badende og som ferdende i

motoriserte eller umotoriserte farkoster. For oss i Venstre er det viktig at vannveiene nært der folk bor og der sårbart biologisk liv hører til, skjermes for storskala motorsport. Vi ønsker oss bruk av elva og strandsonen som er tilrettelagt for mennesker, dyreliv, ro og fred.

P12 Vann, avløp og renovasjon

Vann, avløp og renovasjon omfatter utbygging, vedlikehold og drift av kommunens vann- og avløpstjenester. Kommunal renovasjon omfattes også av programområdet, men ivaretas av Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD). Drammen kommune eier det interkommunale selskapet sammen med kommunene Lier, Øvre Eiker, Modum og Sigdal.

Vann og avløp

VA vil de neste årene være preget at kravene til nytt renseanlegg med ny renseteknologi. Dette er en meget stor og dyr investering som vi gjør i samarbeid med andre kommuner, og som vil medføre store økninger av VA-gebyrene. Vi i Venstre støtter selvkostfinansiering av vann og avløp, men vil samtidig passe på at denne økningen ikke skjer i et tempo og en skala som vil gi levekårsutfordringer. Vi skal også ha rom til å ta igjen et tildels betydelig etterslep. Flere av utbedringene vil også være påkrevd for at deler av arealplanen i det hele tatt skal kunne realiseres.

Renovasjon

Vi i Venstre er stolte av RFD og vil fortsette med kommunalt eierskap av renovasjonsløsningen. God avfallshåndtering er en helt nødvendig del av det grønne skiftet. Vi trenger å omstille oss til en

holdning om at avfall er ressurser på avveie. Vi vil derfor samarbeide med RFD om å lage gode løsninger for dette i Drammen. Vi vil her ha med innbyggerne på laget gjennom å stimulere til at privatpersoner tar grønt avfallsansvar i sine hjem.

Dette innebærer et tett samarbeid med Lindum. Vi vil kople disse selskapene enda tettere på hverandres ambisjoner og strategier for sirkulær og miljøvennlig drift.

P13 Arealplan, klima og miljø

Arealplan, klima og miljø omfatter arealplanlegging, byggesaksbehandling, geodata/karttjenester, landbruks- og miljøforvaltning, bevillingssaker, klagesaksbehandling, samt koordinering av kommunens klimaarbeid.

Arealplanlegging

Det viktigste bidraget kommunene kan gjøre for å løse klima- og naturproblemene er gjennom bærekraftig forvaltning av arealansvaret de er tildelt. Det er kommunene som tar avgjørelsen om Norge skal bli en naturpositiv nasjon eller om vi skal fortsette bit-for-bit-nedbyggingen som har skapt dagens kriser.

Venstre lover å være en pådriver for å stanse alt tap av biologisk mangfold, friluftsverdier og matjord.

Samtidig vil vi bidra til en forutsigbar arealplanlegging som sikrer at næringsliv og privatpersoner vet hva de har å forholde seg til i framtiden.

Medvirkning og innbyggerinvolvering i arealplanlegging og utbygging

Venstre vil sikre at alle synspunkter kommer til orde i arealsaker og at dette ikke skal styres av om man er et firma med råd til kommunikasjonsmedarbeidere eller “bare” er en sivil innbygger eller forening.

Selv om det er lovfestet at det skal foregå medvirkningen i plansaker så er denne oftest helt fraværende. Venstre vil endre dette i Drammen, og pålegge forslagshavere/utbyggere å invitere nabolag og andre interessenter til reelle medvirkningsaktiviteter gjennom hele planprosessen. Vi tror dette både er veien til bedre nabolag, bedre planer og bedre politiske beslutninger.

Regulering og byggesak

Vi tror det er et potensiale for eliminering av unødvendige tidstyver i behandlingsprosesser, og vil automatisere prosesser som er rent rettighetsbaserte og ikke krever skjønnsbehandling. Vi ønsker videre en grunnleggende serviceorientert innstilling ved manuell behandling av søknader. Her har vi stor kompetanse i organisasjonen som vi vil spille på lag med og utnytte for å skape fordeler for innbyggerne.

For å sikre at raskere behandling ikke går på bekostning av kvalitet vil vi samtidig prioritere forslag og søknader med positive avtrykk på miljø og lokalsamfunn.

Klimavennlig og sirkulær bygging

Et av de største klimaavtrykkene i samfunnet er i byggebransjen. Vi vil derfor gjøre Drammen til en foregangskommune på gjenbruk, bevaring og transformasjon av eksisterende bygningsmasse. Her vil vi spille på lag med bransjen, som etterlyser strengere krav og større forutsigbarhet fra det offentlige. Venstre vil sikre at vi når kommunens mål om 100 prosent utslippsfrie kommunale bygg- og anleggsplasser innen 2024.

Energitiltak

Vi i Venstre vil utnytte alle virkemidler vi har i verktøykassa for å kombinere lavere klimaavtrykk med å skape andre verdier for samfunnet. Dette innebærer særlig å utnytte mulighetene som finnes i å etablere økt egenproduksjon av energi og sparing av forbruk, som vil komme både strømregninger og klimaet til gode.

Andre klima- og miljøtiltak

Vi i Venstre vil utnytte alle virkemidler vi har i verktøykassa for å kombinere lavere klimaavtrykk med å skape andre verdier for samfunnet. Dette innebærer særlig å utnytte mulighetene som finnes i å etablere økt egenproduksjon av energi og sparing av forbruk, som vil komme både strømregninger

og klimaet til gode. Mange av tiltakene under bør implementeres / justeres inn i oppdatert Klimastrategi.

Landbruk og naturforvaltning

Landbruket er den viktigste naturgitte næringen i Drammen. Venstre vil utvikle og innføre politikk som stimulerer til at flere kan ha et reelt levebrød i landbruket. Vi anerkjenner behovet lokalsamfunnet har for et fungerende landbruk og vil sette mål om økt egenproduksjon av mat.

Tiltakene går igjen på P16 Næringsutvikling da det foregriper begge områder.

Vi i Venstre vil også forvalte naturressursene i elva, fjorden og marka på en bærekraftig måte. Det innebærer å gjøre det vi kan for å redde og restaurere livet i Drammensfjorden.

Strukturell planlegging av tjenester og tilbud nær folk

Reiseavstander og klimautslipp kan kuttes både gjennom å tilrettelegge for at folk bosetter seg nærme der mange tjenester, tilbud og kollektivknutepunkter er lokalisert – men også å plassere tjenester og tilbud der folk allerede bor. Vi i Venstre har liten tro på å tvinge folk til å flytte fra der de bor og vil derfor ha en pragmatisk holdning til dette. Vi vil ha levende lokalsamfunn i hele kommunen og det krever nærhet til tilbud og tjenester – samtidig som vi passer på å ikke etablere helt nye, desentraliserte lokalsamfunn med store behov for infrastruktur og tjenester og tilbud.

Kulturminnevern og bygningsvern

Vi i Venstre vil stoppe og snu den svært negative utviklingen Drammen har hatt i mange år knyttet til å ta vare på historie og kulturminner. Vi vil legge kunnskapen hos Byantikvaren til grunn i alle aktuelle saker, og prinsipielt søke å bevare og ikke ødelegge historiske verdier som påvises. Dette innebærer å tenke kulturminner som miljøer og ikke kun enkeltobjekter. Det hjelper ikke å verne enkeltbygg hvis det som utvikles rundt ikke evner å bygge videre på og forholde seg til det eksisterende. Derfor ønsker vi flere og tydeligere vernesoner enn det arealplanen foreløpig legger opp til.

Levende kulturminner er også en forutsetning for god og levende historieformidling til både barn, unge og voksne – se under P09 for mer om dette.

Klage- og bevillingssaker

Vi i Venstre vil ha et liberalt regime for åpningstider og skjenketider for serveringsnæringen.

Formannskapet

Formannskapets kompetanseområde følger av kommunelovens bestemmelser og kommunens reglement for kompetanse og delegering i Drammen kommune. Formannskapet er kommunens økonomiutvalg og er også fast planutvalg etter plan- og bygningsloven. Formannskapet skal behandle saker relatert til kommuneplan, områdeplaner, kommunedelplaner og områderegulering. Løpende oppfølging av kommunens eierpolitikk og forvaltning av kommunens eierposisjoner er formannskapets ansvar. Formannskapet har tilsvarende ansvar for oppfølging av regionale spørsmål.

P14 Ledelse, styring og administrasjon

Programområdet omfatter Drammen kommune som administrativ organisasjon og styringssystemene som benyttes for kunne levere de tjenester som er vedtatt. Programområdet består i hovedsak av rådmannen og administrativ ledelse, plan og strategi, kommunikasjon, oppfølging og analyse, utvikling og digitalisering, fellestjenester, kommuneadvokaten og hovedtillitsvalgte og hovedverneombudet.

En fryktløs, tillitsbasert og enhetlig organisasjon

En av våre hjertesaker i Venstre har vært å rydde opp i de store tillitsproblemene som særlig gamle Drammen var kjent for. I den nye kommunen har vi, mye på grunn av oss i Venstre, fått etablert et helt eget regelverk som regulerer ansattes rett til å ytre seg fritt. Det fastslår også at kontakt mellom politikere og ansatte skal være tillatt, og har slått ned muren som var satt opp mellom folkevalgte og administrasjon i tidligere tider. Vi i Venstre vil fortsette å bidra til at det skapes økt trygghet og forutsigbarhet blant de ansatte i kommunen, og at Ytringskulturen kontinuerlig oppdateres. Ved å fjerne frykten for å si noe “feil” og represealier for dette tror vi mange vil kunne utløse større potensiale for kreativitet og mestring.

Tillit og ro handler ikke bare om ytringskultur, men også om arbeidsoppgaver. I gamle Drammen var det mange triste historier om fryktkultur og munnkurv. I Venstre tror vi de beste ideene lages av folk nært der prosessene foregår. Vi vil derfor stimulere til at løsningene skapes nettopp der – og at de endelig beslutningene tas på grunnlag av disse løsningene – skapt nærmest mulig tjenesten eller produktet som utføres og skapes. Det må vi vise i praksis ved å ha tillit til faglig skjønn og begrense viljen til detaljstyring – fra både politikere og rådmann. Vi må også vise det gjennom å tilrettelegge for en kultur hvor det er trygt å gjøre feil, og å stille forventninger til rådmannen om å bygge etter

disse prinsippene. Vi mener dette krever en endring i tankemåten vekk fra top-down-resultatbasert målstyring som har preget kommune-Norge i mange år.

Til slutt handler en god organisasjon om at den jobber som en felles enhet. Fragmentering er en trussel for denne måten å jobbe på. Vi i Venstre vil derfor ha en grunnleggende gjennomgang av bruken av kommunale foretak i organisasjonen og vurdere om vi kan skape bedre resultater og tjenester ved å ta flere tjenester tilbake til basisorganisasjonen.

Digitalisering, personvern og åpenhet

Digitaliseringen av samfunnet gjennomføres i rasende fart og utrolig mye innovasjon vil ha skjedd bare på tiden mellom dette programmet blir vedtatt til du leser denne setningen. Vi i Venstre vil derfor ha et aktivt forhold til kommunens digitaliseringsarbeid og sikre at kommunen aktivt søker kunnskap om nye løsninger og deltar i innovasjonsarbeid. Erfaring fra offentlig sektor tilsier at løsninger som utvikles utenfor organisasjonen blir utdaterte og dårlige før de kommer bestiller i eie. Vi i Venstre vil derfor utforske mulighetene for at kommunen kan ta ytterligere eierskap til egen digital utvikling.

Digitalisering er et verktøy vi mener at Drammen bør utnytte for å minimere byråkrati og skape fortgang i prosesser der det ikke forringer kvalitet eller andre viktige hensyn. Venstre har også fått gjennomslag for at kommunens digitaliseringsstrategi skal ha særlig fokus på demokratisering; herunder at de politiske og administrative beslutningsprosessene blir mer tilgjengelige og forståelige for folk flest.

Men digitalisering kommer også med stor personvernrisiko. Vi er derfor veldig opptatt av å sikre innbyggernes digitale trygghet, særlig barn og unge, og lage rutiner og løsninger som sikrer at ingen persondata kommer på avveie uten samtykke og skjerme innbyggere fra uønsket digital eksponering.

Områdesatsing Strømsø 2030

Områdesatsingen Strømsø 2030 er lagt under Formannskapet som særskilt ansvarsområde. Områdesatsing er et virkemiddel for å bedre miljø, boforhold og levekår i et avgrenset geografisk byområde med store levekårsutfordringer. Strømsø 2030 får årlige bevilgninger over statsbudsjettet, fra Kommunal- og distriktsdepartementet og fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet (via Integrerings- og mangfoldsdirektoratet). Samarbeidet er basert på en intensjonsavtale mellom Kommunal- og distriktsdepartementet og Drammen kommune. Hovedmålet er at flere beboere skal få styrket sine levekår gjennom en varig bedring av tjenester og nærmiljøkvaliter. Innbyggerne i området skal oppleve tilhørighet og kunne være aktive deltakere på ulike arenaer i samfunnet.

Strømsø 2030 omfatter kommunedel 7, Strømsø nedenfor Vestfoldbanen; Grønland, Marienlyst, Brandengen og Tangen.

Vi i Venstre har klare mål og tanker om utviklingen av denne kommunedelen og vil jobbe aktivt for å påvirke de årlige handlingsplanene, samt gjennom øvrige prosesser, hovedsakelig arealpolitiske.

P15 Samfunnssikkerhet

Programområdet omfatter tilskudd til Drammensregionens Brannvesen (DRBV) IKS, Sør-Øst 110 IKS sentral i Buskerud og Vestfold (Viken), samt tilskudd til Sivilforsvaret og interkommunalt utvalg mot akutt forurensning (IUA), der 19 kommuner i vårt område samarbeider for å håndtere forurensning fra olje og andre kjemikalier. Programområdet er ansvarlig for etablering og drift av kommunens beredskapsorganisasjon og vil bistå med samordningsoppgaver. Dette gjelder også rapportering til Statsforvalteren som øver og fører tilsyn med kommunenes beredskap.

Beredskap

Klimaendring gjør beredskap stadig viktigere som tema også i Drammen. Villere, varmere og våtere vær i tiårene som kommer gjør at vi må ha operativ beredskap som er trent til å møte situasjoner hvor naturen oppfører seg på måter som stadig oftere vil true materielle verdier og mennesker. Her er kompetanseheving i vår egen kommuneorganisasjonen viktig, men også godt samarbeid regionalt, interkommunalt og statlig, og med sivilsamfunnet for øvrig.

Vel så mye handler beredskap imidlertid om riktig arealplanlegging. En del av tiltakene vi nevner under vil derfor gå igjen fra omtalen under P13.

Samarbeid med utrykningstjenestene, Sivilforsvaret og IUA

P16 Næringsutvikling

Vi i Venstre vil gjøre det enklere og mer attraktivt å starte og drive bedrift i Drammen, og utløse potensialet som ligger i næringsvekst i kommunen vår.

Dette kan vi påvirke gjennom smidig byråkrati, forutsigbar arealpolitikk, ulike stimuleringstiltak, ved å dyrke gode modeller for samarbeid kommune-næringsliv-utdanning, gjennom strategisk arbeid med anbud og anskaffelser, satsing på nyetablering og gründerskap, ved å identifisere og satse på nye, unike muligheter for næringsutvikling, og ikke minst ved å jobbe for et seriøst arbeidsliv.

I sum vil vi sterkere ansvarliggjøre kommunen som eier av kommunens næringsutviklingsarbeid. Noe av dette gjøres gjennom justering av overordnede plandokumenter (her Strategisk næringsplan) og noe kan tas ut i handlingsplaner eller saker vi bestiller separat.

Samtidig vil vi i Venstre presisere at det å “være en JA-kommune” ikke innebærer å si JA til å ødelegge natur, friluftsområder, matjord og andre verdier. Næringsvekst skal skje på premissene til et bærekraftig lokalsamfunn for mennesker og miljø. Det kan kun oppnås gjennom god dialog med innbyggerne og respekt for omgivelsene.

En serviceorientert kommune for lokalt næringsliv

Kommunen har et betydelig potensiale for å forenkle byråkrati og redusere unødvendig

saksbehandlingstid. “Papirmølle” kan være et hinder for mange som har en god idé, og særlig for mennesker med annet morsmål. Vi trenger å videreutvikle byråkratiet for næringsdrivende til å bli smidigere og mer automatisert der skjønnsbehandling ikke trengs. Ansatte som har “kontrollør” som stillingstittel bør få endret sin arbeidsbeskrivelse til å bli en servicefunksjon. Dette handler om tenkemåte og innstilling.

Vi foreslår under en rekke tiltak som i hovedsak bør innarbeides ved revidering av Strategisk næringsplan, men som vi også vil forsøke å hente opp i egne politiske saker.

Næringsarealer

Vi ønsker å være forutsigbare som reguleringsmyndighet. Med dette mener vi at vi tar utgangspunkt i ny arealplan og er forutsigbar ut fra denne. Venstres øvrige prinsipper for arealplanlegging er tydelig beskrevet under P13. Det innebærer forutsigbarhet i at vi ikke vil tillate å bygge ned naturmangfold, friluftsområder og matjord for å etablere næring eller boliger, og at vi vil ha næringsarealstruktur som minimerer transportbehov. Venstre støtter derfor struktureringen av kommunens næringsarealer etter ABC-prinsippet, hvor næringsvirksomhet tilrettelagt for mange gående/syklende/kollektivtransport plasseres sentralt, mens tyngre næringsliv og industri med liten grad av direkte publikumskontakt lokaliseres slik at den har kortest mulig vei ut på motorveien eller bane.

For oss er det viktig at alle de tre kommunesentrene kan videreutvikles som spennende handels- og kulturarenaer.

Stimulering og samarbeid med næringsliv, utdanning og andre

Venstre har tro på at stimuleringstiltak gjøres best av “de som har skoa på” og kjenner næringslivet i sitt nærmiljø. Vi vil derfor at belønnings- og forsterkingstiltak i størst mulig grad utføres av de ulike næringsforeningene, og vil derfor allokere en stor del av næringsbudsjettet til foreningene for videre fordeling.

Vi i Venstre vil videreutvikle dagens samarbeidsarenaer, men vi mener i tillegg at Drammen fortsatt har et stort potensiale for å videreutvikle samspillet mellom utdanning, næringsliv og kommune, og sikre at det er et bedre samsvar mellom hva slags arbeidskraft vi utdanner lokalt, og hva slags type næringsliv som etablerer seg og vi legger til rette for.

Vi har også et potensiale for å kople oss mer på utlandet gjennom å delta i internasjonale programmer og nettverk.

Landbruk

Som vi skriver om under P15 mener vi Drammen må ha sterkere fokus på lokal selvforsyning av mat i møte med klimaendringene. Vi vil derfor prioritere virkemidler til å styrke det lokale jordbruket.

Dette innebærer både jordvern, insentiver til drift og investering, samt nyskaping og nytenkning rundt dyrking på utradisjonelle arealer i sentrumsområder.

Vi har også et sterkt skogbruk i Drammen med stor verdiskaping og flinke skogdrivere. Vi trenger at skogbruket spiller på lag med sin kompetanse for å styrke biologisk mangfold og karbonlagring i Drammens skoger.

Anbud, innkjøp og anskaffelser

Kommunen har stor markedsmakt som innkjøper av milliarder av kroner i tjenester og varer hvert år. Drammen har vunnet nasjonal anerkjennelse som landets grønneste innkjøper (2022). Denne plassen må vi forsvare. Vi får generelt mye skryt for vårt anbuds- og anskaffelsesarbeid. Dette vil vi bygge videre på og bruke inn i videre næringsutvikling.

Vi står her ovenfor spesifikke utfordringer i årene som kommer: tilrettelegge for fremvekst av lokalt næringsliv innenfor nye næringer i vekst (særlig helsenæringen), og å sikre våre VTA-bedrifter oppdragsmengde.

Vi tror samtidig vi har en del å hente i de største anbudene på å sikre intern kvalitetskontroll – med Bybrua friskt i minne. Vi ønsker derfor å trekke dette arbeidet inn i organisasjonen og ut fra konsulentbyråene.

Tiltakene under vil være aktuelle å innarbeide både i en oppdatert anskaffelsesstrategi, men også som selvstendige politiske saker.

Entreprenørskap

Drammen skal være en sterk gründerkommune, hvor det er enkelt å starte egen bedrift. Det krever at vi tydeligere enn i dag beskriver kommunens ansvar og oppgaver tilknyttet eksisterende næringsliv og hvordan man skal tilrettelegge for nyetableringer.

Vi i Venstre har en rekke forslag til entreprenørskap som hovedsakelig er aktuelle for innarbeidelse i revidering av Strategisk næringsplan, men også som selvstendige politiske saker og mulig eget planverk.

Arbeidsliv

Ingen kommer godt ut av et lokalt arbeidsmarked preget av svart arbeid og manglende respekt for lover og regler. Drammen har jobbet godt med seriøsitetstiltak i egen organisasjon. Denne erfaringen og kompetansen bør kommunen ta med ut til næringslivet, gjennom samhandling og uttrykte forventninger.

Vi i Venstre vil derfor jobbe for å motarbeide arbeidslivskriminalitet, og sikre et seriøst og organisert arbeidsliv.

Klage- og bevillingssaker

P17 Arbeid og inkludering

Vedtak i Handlings- og økonomiplan 2023-2026:

“Det følger ikke budsjettmidler til programområdet P17, og det er ingen aktivitet innen programområdet som ikke er ivaretatt av andre programområder.”

P18 Politisk styring

Programområdet P18 omfatter ansvaret til Politisk sekretariat.

Styrking av lokaldemokratiet er en av Venstres viktigste saker. Deler av dette arbeidet gjøres gjennom å styrke selve demokratiet i kommunestyret. Det er også her vi gjenoppbygger tilliten til det politiske systemet hos innbyggerne, som har falt til et svært lavt nivå.

Politisk organisasjon og modell

Vi vil utvikle mer transparente politiske prosesser som er lettere å forstå for alle innbyggere. Dette mener vi er fullt mulig å få til gjennom godt arbeid med digitalisering og kommunikasjon samt tilgjengeliggjøring av selve møtene.

Utvikling av nærdemokratiet er også viktig for å oppnå dette.

Tillit til det politiske systemet krever videre at innbyggerne føler at politikerne har kontroll på hva de driver med. I Drammen har vår tolkning av formannskapsmodellen gjort at politikerne i realiteten har mindre grad av styring enn det mange tror, og at det i realiteten er rådmannen som styrer mer enn hva loven krever. Vi i Venstre vil ha mer poltiisk styring av Drammen. Vi foreslo derfor i 2022 å utrede parlamentarisme som styringsform i Drammen, men dette ville ikke et flertall behandle før fristen gikk ut 31.12.2022. Parlamentarisme kan derfor nå først innføres fra 2027-2031 tidligst. Vi i Venstre vil derfor nå heller jobbe for å skape så gode modeller som mulig for styring innenfor formannskapsmodellen og handlingsrommet denne gir oss.

Valg

Valgdeltakelsen i Drammen har lenge vært lav, og utpeker seg innenfor enkelte grupper. Vi i Venstre vil ta grep for å endre dette bildet. Økt interesse for demokratiet løses ikke kun gjennom tiltak for valggjennomføring, men vi mener det er et potensiale å hente på bedre og smartere kommunikasjon.

P19 Sentrale poster

Dette programområdet har et begrenset handlingsrom og er ikke naturlig å lage selvstendig politikk for.

Kommuneombud og personvernombud

Venstre vil prioritere å beholde stillingene kommuneombud og personvernombud og disse funksjonene som vaktbikkje for innbyggernes rettigheter.

Kommuneombudet og personvernombudet er organisert utenom den øvrige organisasjonen og svarer kun til kommunestyret.

Ordningen med kommuneombud har ikke fungert så godt fram til 2023. Det blir derfor viktig for oss i Venstre å følge med på at det nye kommuneombudet (ansatt januar 2023) har en god arbeidshverdag med riktige verktøy, og at informasjonen som ombudet produserer blir brukt på en meningsfull måte av politikere og administrasjon.

Eierstyring

Eierstrategi og eierkontroll

Salgspolitikk

Styring av kommunale foretak spesifikt

Utbyttepolitikk

Økonomiske styringsprinsipper

Venstre har vært pådriver i den nye kommunen for å kjøle ned kommunens gjeldsforpliktelser og sette tæring etter næring i ambisjonene for nye investeringer. Det er for oss mye viktigere å ta vare på, vedlikeholde og videreutvikle det vi allerede har, enn å bygge nye ting. Denne budsjettkonservative profilen vil vi ta med oss inn i ny periode.

En lavere gjeldsbelastning vil gi innsparinger på driftsbudsjettet og dermed kunne gi bedre tjenester. Alle innsparinger vi i Venstre kan få på finans vil vi putte rett inn på driftsbudsjettet, for å styrke tjenester hvor kvalitet har blitt skadelidende for innsparinger, og for å motvirke innsparinger som automatisk følge av befolkningsnedgang.

Drift

Investeringer

Øvrige styringsprinsipper

Vedtatt av Drammen Venstre 18.03.2023