Tore Johnsen utfordrer oss i sitt innlegg i Fvn 20. mars, det takker vi for.
Politikere trenger å få beskjed når de presenterer feil opplysninger. Vi burde selvsagt ha visst om det gledelige vedtaket på Stortinget om sosialhjelp, men vi mener fortsatt at hovedbudskapet i innlegget står seg.
Vi deler ikke Johnsens bekymring om at våre forslag vil gjøre det lukrativt å leve på sosialhjelp.
Taket for boutgifter det gis bostøtte for i Kristiansand for en enslig person som leier leilighet er 7281 kroner. Av 7281 kroner trekkes det fra en egenandel som er basert på inntekten man har, før man igjen får 73 prosent av den summen. Stønader som sosialhjelp eller tiltakspenger er ikke med i denne beregningen. Hvis en enslig person i Kristiansand med inntekt fra sosialhjelp eller tiltakspenger leier en bolig til 6500 kr, vil man ifølge Husbankens bostøttekalkulator ha rett på 3409 kroner. Resultatet er at det fortsatt er vesentlige boutgifter som må dekkes, selv om man er så heldig å leie en rimelig bolig. Slike boliger blir det stadig færre av. For enslige ligger den veiledende satsen for sosialhjelp i Norge på 6850 kroner i måneden. Om man er på arbeidstiltak alle hverdager i en normal måned, eksempelvis mars i år, kan man motta opptil 6164 kroner for 23 dager i tiltakspenger. Det summerer seg til rundt 13.000 kroner.
Statens institutt for forbruksforskning beregner at et referansebudsjett for en enslig mann mellom 20 og 30 med 150.000 kroner er på 11.694 kroner i måneden. Her er det hverken penger til helsehjelp (utover en konsultasjon hos tannlege og en hos fastlege), sparing eller luksus. Boutgifter er også holdt utenfor.
Vårt poeng er at stønadsbildet mildt sagt er komplisert. Venstres grunnleggende holdning er at trygghet, i dette tilfellet i form av økonomisk trygghet er vesentlig for menneskers frihet og velvære. Vi tror de aller fleste har et ønske om å bidra til og å delta i fellesskapet, og at økonomisk bekymring på ingen måte bidrar til dette.