Nylig ble søkertallene for høyere utdanning kunngjort, og sjokket var overveldende for alle oss som brenner for skolen: søkertallene til lærerutdanningene har stupt med hele 22 prosent. Dette burde sende en isende følelse nedover ryggen på oss alle. Det er opprørende at færre og færre ønsker å ta del i en av verdens mest betydningsfulle yrker. Skolene skriker etter kompetente lærere, og som elev vet jeg at en dyktig lærer utgjør den aller viktigste forskjellen når det gjelder oss elevers læring og trivsel.
Selv om fallet i søkertallene er dramatisk, er det dessverre ikke overraskende at stadig færre er villige til å satse på læreryrket. Regjeringen har de siste årene innført en rekke tiltak som har gjort utdanningen og yrket mindre attraktivt.
Mens lærerne har stått på i en ekstremt krevende tid under pandemien, hvor de har kastet seg rundt for å utvikle digitale undervisningsmetoder og strukket seg lengre enn noen kunne forvente for å følge opp hver eneste elev, har regjeringen sittet passive og betraktet skolen som om den var en likegyldig observatør.
Etter fire år med skolestengninger og en langvarig streik har mange av oss elever opplevd store tap når det gjelder læring og sosialt fellesskap. Motivasjonen daler, psykiske helseplager eskalerer og det er økende, ufrivillig fravær på skolen. Nå trenger lærerne og skolene våre desperat hjelp til å støtte barn våre. De trenger økte økonomiske midler og flere ansatte. Alternativet er at våre barn og ungdommer bærer med seg problemene som pandemien og streiken har skapt, videre gjennom hele livet.
Men regjeringen virker å ha overlatt ansvaret til lærerne og kommunene, uten å tildele de nødvendige midlene som trengs for å gi dem ekstra støtte og oppfølging. De kuttet ned på midlene som skulle brukes til å ta igjen tapt læring i fjor. De avsluttet lærerstreiken ved tvungen lønnsnemnd, basert på altfor svake argumenter. I tillegg har de nedprioritert lærernes videreutdanning og lagt ned lærerspesialistordningen – en av få muligheter for lærere til å spesialisere seg, samtidig som de fortsetter i skolen.
Vi sliter allerede med store utfordringer når det gjelder lærerutdannede som velger å forlate skolen og søke seg til andre yrker. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SVs tiltak gjør det rett og slett mindre fristende for lærere å bli værende i klasserommene. Mange er lei av å snakke for døve ører og oppleve at pengesekken konstant er lukket. Derfor er det ikke rart at stadig flere ser seg om etter alternative yrkesveier.
På Stortinget har Venstre foreslått flere tiltak for å tiltrekke flere studenter til lærerutdanningene og beholde dem i skolen – og vi har fått flertallet til å støtte noen av disse tiltakene. Blant annet har vi foreslått en plan for å øke antall ansatte i skolen, spesielt fra yrkesgrupper med helse- og sosialfaglig kompetanse. Målet er å avlaste lærerne slik at de får bedre tid til å fokusere på kjernen i sitt arbeid. Vi vil også legge større vekt på praktisk erfaring i lærerutdanningene og sikre nyutdannede lærere bedre oppfølging.
Jeg har selv erfart hvor utrolig positiv forskjell en god, motivert og engasjert lærer utgjør. Derfor er det fortvilelsesfult å se hvor lave dagens søkertall er. Hvis vi virkelig ønsker flere dedikerte lærere, må vi faktisk vise at vi bryr oss om dem. Det er på tide å prioritere lærerne.
