Av Guri Melby – partileder i Venstre
Danskene talte med tydelig stemme
Klokken åtte i kveld er det nøyaktig ett år siden danske valgfunksjonærer låste dørene til valglokalene hvor det hadde blitt avholdt en folkeavstemming om landets sikkerhetspolitiske orientering. Det såkalte «forsvarsforbeholdet» har innebåret at Danmark helt siden EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk ble innført i 1993 har stått utenfor de delene av denne politikken som omhandlet det danske forsvaret. At folkeavstemningen endte med at over to tredjedeler stemte for å kvitte seg med forbeholdet er derfor historisk: Danmark endrer kurs og er nå fullverdig medlem av EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk.
Det er ikke tvil om at det er Russlands fullskala angrepskrig mot Ukraina som førte til Danmarks resolutte sikkerhetspolitiske grep. «- I aften har Danmark sendt et meget vigtigt signal til vores allierede. Og vi har sendt et klart signal til Putin», uttalte Danmarks sosialdemokratiske statsminister Mette Fredriksen samme kveld.
Et mer forent Europa
Finland og Sveriges NATO-søknader, levert til Jens Stoltenberg i Brussel 18. mai 2022, sendte selvfølgelig minst like sterke signaler om demokratisk samhold i møte med autoritære trusler. Men søknadene om NATO-medlemskap var først og fremst grep for å gjøre Finland og Sverige tryggere. Et væpnet angrep på Finlands territorium er nå å betrakte som et angrep på en allianse av 30 andre land, med et militært budsjett på til sammen 1232 milliarder dollar. Betydningen av NATO-medlemskap for svensk og finsk sikkerhet kan ikke undervurderes, og dimensjonene er historiske. Når floken med Ungarn og Tyrkia er løst og begge landene er blitt del av den nordatlantiske forsvarsalliansen, vil Vladimir Putin se at hans angrepskrig mot Ukraina har skapt et Europa som er enda mer forent enn før. Og det er beslutninger tatt i de svenske og finske hovedstedene som har skapt et mer forent Europa.
Hvor blir det av de norske endringene?
Hvilke sikkerhetspolitiske beslutninger er tatt i den norske hovedstaden siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022? Vi gikk heldigvis bort fra regelen om å ikke eksportere våpen til land i krig, og det er tverrpolitisk enighet om å gi militær støtte til Ukrainas forsvarskamp. Vi har heldigvis innført sanksjoner mot Russland, dog med et uheldig unntak fra EUs havneforbud. Hva mer? Det finnes helt klart flere tiltak her og der, men til sammenligning med Danmark, Finland og Sverige framstår det byråkratisk og teknisk.
Regjeringen er ikke modig
Partiene på venstresiden i norsk politikk imponerer mer enn regjeringen i vilje til nytenkning og besluttsomme grep. Rødt har åpnet for våpenleveranser til Ukraina og SV går ikke imot norsk NATO-medlemskap. Jeg synes på langt nær de går langt nok, men beslutningene deres viser i alle tilfeller mot og gjør Norge tryggere. Det er langt mindre mot å spore hos regjeringen, med en statsminister som avfeier en ny norsk EU-debatt fordi han frykter den skal virke polariserende.
Norge må delta i fellesskapet
Venstre mener at Norge må bli medlem av EU. Men fram til den tid, mener vi at regjeringen må inngå et forutsigbart og formalisert samarbeid med EU om utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk. Å gå i dialog med EU om dette anbefales av flertallet i Forsvarskommisjonen, som svart på hvitt beskriver dagens situasjon, der «deler av sikkerhets- og forsvarspolitikken som både angår og kan påvirke oss drøftes og avgjøres på arenaer i EU» en åpenbar ulempe for Norge.
Sammen med NATO og EU
Jeg har troen på et Norge som tørr å ta like resolutte grep som våre naboland. Grep for å øke samarbeid om vår felles sikkerhet, som vil knytte oss tettere til våre allierte, som gir oss enda flere verktøy å spille på for å holde Norge og Europa trygt, og som sender et norsk bidrag med historisk sus til kampen for demokrati, frihet og selvråderett. Et strategisk årvåkent Norge, med mot til å tenke og gjøre nytt når verden utenfor forandrer seg. Som skaper trygghet gjennom forpliktende internasjonalt samarbeid, og forsvarer de verdiene samfunnet vårt er bygget på sammen med NATO og sammen med EU.