Hva er det Svendsen og Nerbø har gjort? Varselet gir et hint, men mer om det siden. Vet du forskjellen på å gjøre et vedtak i en politisk sak, og det gjøre et enkeltvedtak i en sak? Hvis du ikke vet kan det være en trøst at det sliter også Eidsvolls folkevalgte med. Og dét er alvorlig. Mangelen på kunnskap om denne forskjellen kan være noe av grunnen til de problemene Eidsvoll kommune stadig vekk kommer opp i. Det viser også hvor skjevt ut det går an å komme i spørsmålet om ja-kommunen og «Neidsvoll».
Når kommunestyret behandler overordnede planer er dette typiske eksempler på politiske saker. Partiene kan flagge sine synspunkter og ved å fremme forslag få synspunktene vedtatt inn i de aktuelle planene.
Når utbygger Gusterud har søkt om å gjennomføre et boligprosjekt skal denne søknaden i utgangspunktet forholde seg til rammene gitt i den vedtatte reguleringsplanen. Utbyggere som Gusterud kan naturligvis søke om unntak fra innholdet i en reguleringsplan, når de søker om å få gjennomført et boligprosjekt. I den konkrete saken avslo administrasjonen Gusteruds søknad om dispensasjon. Et slikt vedtak i en søknad om dispensasjon er et enkeltvedtak. Det skal følge bestemmelsene om likebehandling og begrunnelse i Forvaltningsloven. Senere opprettholdt administrasjonen avslaget, og saken gikk da til klagebehandling hos Statsforvalteren.
Gusterud har kanskje en forestilling om at det vil være enklere å få gjennomslag for de unntakene som det er søkt om, dersom Eidsvolls folkevalgte foretok en ny behandling, fremfor å satse på å få gehør gjennom klagehandling hos Statsforvalteren. Gusterud har altså bedt om ny politisk behandling i Eidsvoll. Det har han fått ja til. Er det kommunedirektør eller ordfører Hege Svendsen – eller begge – som har akseptert dette? Ikke godt å si. Men varsleren har et poeng: en ny behandling kan føre til et vedtak som betyr en forskjellsbehandling i forhold til lignende saker. Det vil kunne stride mot bestemmelsen i Forvaltningsloven om likebehandling av søkere og prosjekter. Det er det som er poenget med et enkeltvedtak sammenlignet med et politisk vedtak. Når en reguleringsplan er behandlet er en søknad om utbygging et enkeltvedtak. Når administrajonen etter fullmakt fatter slike enkeltvedtak bør de folkevalgte som utgangspunkt ha tillit til administrasjonen og de planene som er vedtatt.
Hvorfor Gusterud fikk ja til ny politisk behandling og hva var begrunnelsen? Leser du saksdokumentene vil du ikke finne noen begrunnelse for at saken ble tatt opp til politisk behandling, fremfor å følge vanlig klagebehandling hos Statsforvalteren. Andre utbyggere som har fått avslag og som har fulgt vanlig klageprosedyre kan se Gusteruds sak som en forskjellsbehandling. Enda mer utfordrende blir det når det politiske flertallet mot administrasjonens innstilling gir Gusterud dispensasjonen han ønsker seg.
Dette kan være lovstridig, og Eidsvoll kommune kan i verste fall bli erstatningspliktig.
Skal Eidsvoll bli en forutsigbar kommune som både utbyggere og innbyggere kan forholde seg til, må de folkevalgte forholde seg til de regler og planer som er vedtatt. Det er en grunn til at det vedtas planer med rammer; det er for å gjøre kommunen forutsigbar i sin opptreden. Når kommunestyret f,eks vedtar en makshøyde for bygg i Sundet bør man ikke si ja til søknad om unntak ved første korsvei.
Man kan fort ende i at (ja til) unntak blir selve regelen i Eidsvoll. Da blir Eidsvoll helt Texas. Det blir den sterkestes rett, og både innbyggere og utbyggere er uten beskyttelse mot motivene til de som sitter med makten. Og hvordan skal administrasjonen forholde seg til vedtatte reguleringsplaner når de folkevalgte som har vedtatt planene ikke gjør det?
Knut Bakkehaug, leder Eidsvoll Venstre /1.kandidat kommunevalget 2023
(Innlegget stod på trykk i EUB 31.mai)