En kjennning av meg, som er innfødt brattvåger, oppsummerte det slik for meg: «For 30 år siden var det over 220 elever ved Brattvåg ungdomsskole. Alle het Flem, Klokk, Otterlei, Dalhaug, Davik, Fjørtoft, Grønmyr eller noe sånt. I dag er det knapt 160 elever, og mens mange av Flem’ene, Otterlei’ene og Fjørtoft’ene har flyttet til Tennfjord eller enda lengre bort så har flyktninger og innvandrere fra nært og fjernt kommet – og blitt – i Brattvåg.»
Sammensetningen av elever ved skolene og befolkningen i bygda er altså totalt forandret de siste 30 årene.
For det er ikke tvil om at det er en utfordring – og det kommer til å bli en utfordring i årene som kommer – det som rektor Unni Krogsæter beskriver i sin annonse etter fire nye lærere på Brattvåg barneskule på NAV.no denne uken: «Over halvparten har ein fleirkulturell bakgrunn.»
En utfordring, men også en mulighet.
Mulighetene, som blant annet beskrives i Stortingsmelding nr 18 fra kommunal- og forvaltningskomiteen i 2007/08, ligger i at arbeidsinnvandring i første rekke bidrar til å dekke etterspørsel etter arbeidskraft. På lengre sikt kan mangfold i arbeidslivet også bidra til å vitalisere arbeidsmarkedet og økonomien gjennom å tilføre ny kompetanse, nye perspektiver og økt kreativitet.
Erfaringer viser, sier Stortingsmeldingen, at høyt faglig kvalifiserte innvandrere håndterer de integreringsmessige utfordringene på en bedre måte enn innvandrere med lavere fagkompetanse. Det reduserer de sosiale kostnadene knyttet til arbeidsinnvandring. Hvor lett innvandrerne integreres i arbeidslivet vil avhenge av mange forhold, blant annet hvilken type kompetanse som allerede finnes.
Det er ingen tvil at politikken i gamle Haram nå er i ferd med å hente oss igjen. Fordelene med at mer eller mindre alle innvandrere og flytninger har blitt samlet i Brattvåg er at man har god rutine med tilrettelegging, folketallsnedgangen bremses, tilgang på arbeidskraft er god, og ikke minst gir mangfoldet nye impulser
Ulemper med denne samlingspolitikken er at det har blitt et prispress på boligene i Tennfjord siden mange har flyttet østover i kommunen. Videre har knappheten på boliger i Brattvåg sentrum, spesielt rundt Brattvåggata ført til ghettotilstand med dårlig bostandard og sosioøkonomisk ulikhet. I tillegg har politikken gjort at man må ha et stort apparat må til for god integrering, noe som har ført til utfordringer for reell integrering og felles identitet.
Det vi ser nå i 2023 er konturene av et delt samfunn med subkulturer blant annet grunnet et stort press i skole- og barnehagespråkopplæringen. Dette kan føre til en risiko for fremmedfrykt og manglende «mottaksvilje» hos de «innfødte».
Venstre er positive til innvandring og til å ta imot de på flukt. Vi får ofte kritikk for å være for åpne, og derfor er det kanskje ekstra viktig at vi som parti stiller spørsmål ved om en så stor innvandrerandel minsker flyttelysten til Brattvågbygda og -skolene? Ikke minst må vi spørre oss om at med så mange raske innflyttere, er det også potensielt mange raske utflyttere?
Noe vi må jobbe med, hver og en av oss, er å skape integrering og motvirke segregering. Klarer vi å skape baser for innvandrerne i frivilligheten, kirken og bedehus og idrettslag i nærmiljøet, eller er disse basene deres i byen?
Lærerne i Brattvågskolene vektlegger arbeidet med å inkludere minoritetselevene faglig og sosialt som svært viktig. Brattvåglærerne forteller at minoritetselevene beriker skolen med sin ekstra kompetanse. Samtidig opplever lærerne, inklusive meg selv, store utfordringer med å gi minoritetselevene en tilpasset og inkluderende opplæring. For lite tid og ressurser, samt mangel på morsmåls- eller tospråklig lærere peker seg ut som de største utfordringene i Brattvågskolene de neste årene.
En konsekvens av dette er dårlig kommunikasjon som igjen kan bli en utfordring utover det å lære å lese, skrive og snakke norsk. Ikke minst gjør dette at minoritetselever ikke får den viktige oppfølgingen de behøver fra hjemmet, samt at det kan bli utfordrende å uttrykke følelser når minoritetselevene mangler disse begrepene på norsk.
Forskning viser at det sistnevnte også muligens kan knyttes til adferdsproblemer. Nyankomne minoritetselever som ikke får den helhetlige tilpassede opplæringa de trenger kan lett bli skoletapere, eller hengende etter de andre elevene faglig.
Haram Venstre mener nye Haram kommune må gjøre en total gjennomgang av integrerings- og språkopplæringspolitikken i kommunen. Vi må forbedre språkopplæringen monumentalt, spesielt for de under 18 år, og vi må som samfunn skape en integreringsmodell som kan bli et forbilde og rettesnor for andre tettsteder og kommuner.
Ellers vil vi få store utfordringer med subkulturer og utenforskap i årene som kommer.
Det må vi for all del unngå.
Christian Holstad Lilleng
Ordførerkandidat Haram Venstre