Valgprogram 2023-2027

Asker Venstre

Innledning

Kjære Asker-velger!

Venstre er det grønne og liberale partiet i Asker. Vi vil at det skal være godt å vokse opp, bo og jobbe i, og ikke minst bli gammel i Asker. Vi kjemper for å gi hvert enkelt menneske størst mulig frihet, samtidig som vi tar vare på naturen og hverandre.

Venstre ønsker et inkluderende samfunn der alle gis reelle muligheter til å leve det livet de ønsker. Vi vil at alle skal kunne ta aktivt del i samfunnet – uavhengig av bakgrunn, alder, kjønn, livssyn, funksjonsnivå og seksualitet.

Venstre er et utålmodig og samfunnsbyggende parti. Vi vil framover. Dette programmet er Venstres konkrete svar på hva vi vil i lokalpolitikken. Det handler om hvilken utvikling vi vil ha i våre lokalsamfunn, en god oppvekst, et helsetilbud rustet for fremtiden, mer natur og mindre utslipp, en frisk Oslofjord, sirkulær økonomi, nye boformer og boligbygging for alle, samferdsel, næringsutvikling – inkludert landbruk og grøntnæring, seniorpolitikk, inkludering, kultur, idrett, frivillighet og beredskap.

Vi har fått gjort mye i den kommunestyreperioden vi har vært igjennom. Og vi har satt Asker på kartet både nasjonalt og internasjonalt for vårt arbeid særlig innen klima, miljø og sirkulærøkonomi.

Vi har gjennomført viktige tiltak både for unge og eldre, og vi har kjempet for viktige kulturtiltak og nærdemokratiordninger.

Vi har fremdeles ambisjoner for et varmere, rausere og grønnere Asker og vil fortsette arbeidet for et varmt samfunn med plass til forskjeller og individuelle særpreg. Muligheter for alle og friheten til å leve egne liv sikres gjennom en god skole, gode velferdstjenester, engasjement i frivilligheten og et nyskapende næringsliv.

Jo større innflytelse Venstre får i Asker, desto enklere blir det å ta miljøvennlige valg i hverdagen.

Ved å gi din stemme til Venstre gir du også et bidrag til å utvikle Asker i en mer bærekraftig, inkluderende og nyskapende retning – og samtidig støtte opp om de liberale verdiene som vi aldri kan ta for gitt.

God lesing og godt valg!

På vegne av programkomiteen,

Elisabeth Holter-Schøyen (leder)

Les om det som er viktigst for deg:
Utskriftsvennlig e-brosjyre (PDF)

Tilbake til toppen

Grønne og levende lokalsamfunn

Venstre mener at byene og tettstedene i Norge både skal være gode steder å bo og vokse opp, og ta sin del av ansvaret for en bærekraftig utvikling. Næringslivet, frivilligheten, lokaldemokratiet, kultur og innbyggerne spiller på lag for å lage løsninger som gir plass til alle og lar hver enkelt av oss leve i tråd med egne ønsker, evner og behov – samtidig som vi tar vare på naturen og det biologiske mangfoldet.

Askers store potensiale er i de mange unike tettstedene. Vi vil arbeide for sterke lokalsamfunn i hele Asker, hvor folk får utfolde seg, har gode møteplasser for alle generasjoner og et bredt og variert fritidstilbud.

Fremtidens sentrum og tettsteder i Asker skal utvikles etter prinsipper om bærekraft og livskvalitet for innbyggerne. Det må bygges variert, med en god fordeling av boliger, handel og servicefunksjoner, som gir gode opplevelser. Kvalitet i by- og stedsutvikling må bety et sterkt fokus på arkitektur som må stå i samsvar med eksisterende bebyggelse. Leiligheter må bygges med ulik størrelse. Solforhold og viktige siktlinjer skal i størst mulig grad sikres, og det skal være rik tilgang på lekeplasser, grønne lunger, sammenhengende grønne korridorer og turstier.

Gode lokalmiljø har også et mangfold av aktiviteter, slik at alle finner noe de kan trives med. Venstre mener at hvis kulturen, idretten og frivilligheten får frihet til å utfolde seg, får vi et mer mangfoldig tilbud for innbyggerne. Kommunen spiller samtidig en viktig rolle i å legge til rette for både organiserte og egenorganiserte aktiviteter, og et trygt og attraktivt uteliv.

Asker sentrum – et attraktivt møtested for alle

Asker sentrum er ideelt for en byutvikling med sin plassering ved en av landets beste jernbanestasjoner. Ny utvikling må bygge videre på det som er noe av Asker sentrums suksess til nå – en god balanse mellom butikker innendørs og solfylte gater og torg med liv og handel.

Holmen – sjø, kultur og handel

Holmen har et potensiale for videre utvikling. Holmens unike plassering med sjølinje og Neselva, kystkultur, gammel bebyggelse på Landøya, og med siktlinjer til Skaugumåsen må være førende elementer i utviklingen av området. Det betyr at vi ikke ønsker en massiv bebyggelse ned mot sjøen og vassdraget, eller store utfyllinger i havnebassenget. Kyststien går langs fjorden gjennom Holmen. Ny E-18 har stor betydning for utviklingen ved at trafikken kan føres utenfor tettstedet. Dagens E-18 blir lokalvei til Nesbru og vil avlaste Fekjan. Holmen er et viktig nærområde for de mange utbyggingsprosjektene langs/nær Billingstadsletta.

Borgen

Borgen er en «bydel» med mange innbyggere i et område som strekker seg fra Asker sentrum til foten av Vardåsen. Bussforbindelsen og Bondivann togstasjon er viktige, selv om deler av området har gangavstand til sentrum.

Høn/Landås/Fusdalsskogen

Området strekker seg fra Asker sentrum til Høn stasjon og er planlagt med ca. 1700 boliger i hovedsak leiligheter i 4 – 7 etasjer blokker. Ca. 200 er ferdigstilt og noe er under bygging. Resterende er områderegulert inkludert nærsenter, barneskole, idrettshall og 2 mindre fotballbaner.

Reguleringsplanen for Landås L3 – L6 antas vedtatt i 2023. Deler av kommunens areal på Hønsjordene er solgt, men det gjenstår kommunal eiendom som kan/bør revurderes. Kulturminne Folabrua over den gamle tog traséen er bevart, men lokaltogbanen stenger mulighet for turvei til sentrum.

Heggedal – stasjonsby med kvalitet og historie

Heggedal har fått et nytt sentrum med boliger, handel, parkeringskjeller og et flott torg ved Kistefossdammen. Reguleringsplan fra 2010 gir mulighet for utvikling av Heggedal Vest. Det planlegges et sykehjem på industritomten ved innkjøringen til sentrum og med utsikt til Gjellumvannet.

Dikemark – kulturnæring og nytt liv i gamle bygg

Dikemark har en lang og unik historie med bygninger og parkanlegg og store naturområder. Asker Venstres ønsker en helhetlig utvikling av Dikemark med nytt liv tilpasset stedets egenart.

Vollen – kystkultur, polarhistorie og nisjehandel

Vollen har i dag mange kvaliteter som nisjehandel, museum, marina, badesteder og en fin kyststi. Venstre ønsker ingen større utbygging i Vollen, men vil legge til rette for videreutvikling av stedet i tråd med dagens kvaliteter.

Slemmestad – plussby med utslippsfri hurtigbåt

Slemmestad står foran en svært spennende stedsutvikling med boligområder og handel- og næringsliv. Det må skapes liv i de nye områdene med lokale arbeidsplasser og yrende kulturliv. Venstre vil jobbe for ambisjonen om en Plussby, som betyr å lage et bysentrum som produserer mer energi enn det forbruker. Slemmestad skal bli en levende by med gode ute- og rekreasjonsarealer i tilknytning til sjøen og til den nye byen.

Tilknytningen inn mot både Asker sentrum og mot Oslo må styrkes, og det er naturlig å bruke Oslofjorden mer og bedre som en transportåre.

Røyken – grønn og urban sentrumsutvikling

Røyken er utpekt som område for fortetting rundt kollektivknutepunkt. Med sin sentrale beliggenhet og tilknytning til togstasjon, bussforbindelse, E134, kjøpesenter, alders- og sykehjem og Røykenbadet har stedet et stort potensiale. For å skape et mer bymessig Røyken sentrum må området gis en høyere utnyttelsesgrad, mer variert arealbruk, samt bedre romslige og funksjonelle forbindelser.

Stedets identitet og karakter skal samtidig ivaretas når området fortettes og transformeres. Det innebærer at historiske bygningsmiljøer må ivaretas og integreres med nye nabolag som inngår i en ny stedstilknyttet identitet og karakter. En videre utvikling av sentrum bør gi mulighet for arbeidsplasser/gründermiljøer, og en ønsket utvidelse av arbeidsplasser ved Bråset/Røykenbadet. Venstre har tatt initiativ til å se på muligheten for å regulere et område til bærekraftig byggefelt med aktivhus etter inspirasjon fra Hurdal Eco Village.

Holmsbu og Rødtangen – kunst og sjøidyll

Holmsbu/Rødtangen-området er sommeridyll med tallrike hytter, men også med en lokalbefolkning som trenger et velfungerende bomiljø året rundt. I noen hektiske sommermåneder øker trafikken på de smale veiene uforholdsmessig mye, og dette belaster sentrum. Holmsbu og Støa er kjent for et rikt kunstnermiljø, historisk av nasjonal betydning men levende også i dag. Området er rikt på vakre bygningsmiljø, naturreservater, fornminner og kulturminner, og all utvikling her må skje med ytterste varsomhet.

Spikkestad – fra landbruk til stasjonsby og knutepunkt

De siste årene har Spikkestad blitt et tettsted i vekst. Historisk har Spikkestad hatt sin forankring i landbruksaktivitet og en lang periode med flere teglverk. I dag er Spikkestad et knutepunkt med start for Spikkestadbanen og nærhet til E134. For Venstre er det viktig at den videre veksten bygger opp om det levende sentrum som bygges rundt Teglen og Spikkestad torg. Veksten har fram til nå vært begrenset av fremdriften i ny løsning for rensing av avløp fra området.

Klokkarstua – kulturminner og kultursenter

Klokkarstua er det gamle kommunesenteret i Hurum. Kirken, Hovtun og Prestegårdsalleen er et viktig landskapsbilde som for mange er selve symbolet på bygdas historie. Klokkarstua er et velfungerende lite lokalsamfunn med innbyggere som har lang tradisjon for å samle seg om fellestiltak og løfte i flokk.

Tofte og Filtvet – modernisert industri og ny vekst

Tofte gjennomgår en transformasjon. Stedet vokste fram rundt papirindustrien som hadde sin virksomhet her i over hundre år. Etter nedleggelsen av tidligere industri, har nye krefter kommet til. Flere småbedrifter har etablert seg og barnefamilier har flyttet til.

Tofte preges i dag av en kulturell oppblomstring, økte boligpriser og økt bolyst, men stedet har fortsatt plass til og trenger flere fastboende. I takt med at flere nye boligprosjekter er godkjent eller under planlegging/bygging, er det viktig å etablere flere arbeidsplasser. Det er plass til mange små og mellomstore bedrifter.

Med sin beliggenhet ved Oslofjorden og flotte strender har Tofte og Filtvet blitt et stadig mer populært utfartssted for den nye kommunens innbyggere. Friluftsliv og rekreasjon er stikkord for etablering av kort- og langreist reiseliv.

Det går mye tungtransport på dårlige veier på Hurumhalvøya. Pendlere har en lang arbeidsreise. Faren for ulykker er stor.

Dobbel Oslofjordtunell og E-134 i tunnel fra Spikkestad er under prosjektering og vil med tiden gi kortere pendlervei både til og fra Tofte. Forlengelse av hurtigbåten kan redusere veitrafikken og være en attraktiv reisevei. Kryssing av Oslofjorden vil gi mulighet for økt utveksling med Akershus.

Tilbake til toppen

Ung i Asker

En god oppvekst varer hele livet

En av de viktigste oppgavene i samfunnet er å sørge for at barna får en god oppvekst. En trygg barndom med både lek og læring legger grunnlaget for et godt voksenliv. Barnehagene og skolene er de viktigste institusjonene i samfunnet som gir rammene for barnas utvikling, individuelt og sosialt.

Asker skal være et sted som gir alle en god oppvekst med et rikt fritidstilbud. Venstre vil forebygge utenforskap, mobbing, prestasjonspress og psykiske utfordringer blant barn og unge. Venstres mål er at unge i Asker skal oppleve en frihet til å utvikle sin individualitet og sine talenter.

En barnehage med rom for alle

Barnehagen har blitt småbarnas viktigste arena for lek og læring. Her tilbringer de det meste av sin våkne tid mellom 1 og 6 år.

Barnehagepedagogene skal ha tid til å se hvert enkelt barn og dets behov. I barnehagen skal barn få støtte og omsorg, så vel som fysiske ferdigheter og sosial trening.

Inkludering og mestring er sentralt for at barn skal ha en god barnehagehverdag. Tidlig innsats og forebyggende arbeid fra kommunen må starte allerede i barnehagen. Barnehagen og kommunens hjelpe- og velferdstjenester må jobbe sammen for å legge til rette for gode lekemiljøer, godt tilpasset alle barna i barnehagen.

En fremtidsrettet og inkluderende skole

Barn møter skolehverdagen med nysgjerrighet og lærelyst. Skolens viktige samfunnsoppdrag er å gi alle mulighet til å erverve kunnskaper og ferdigheter for et framtidig yrkesliv, og være deltakende samfunnsborgere. Venstre mener at skolen må ta inn over seg endringene i samfunnet, og forberede elevene på framtiden. Klimabevissthet, toleranse og medborgerskap er sentrale emner.

Dyktige og motiverte lærere er nøkkelen til en god skole. Lærerne trenger gode betingelser for å legge til rette for kvalitet i opplæringen. Dette krever tydelig ledelse, hensiktsmessige skolebygg, et godt fagmiljø og oppdaterte kunnskaper om fag og pedagogikk. Nasjonale prøver, kartlegging og rapportering skal ikke gå på bekostning av tid med elevene.

Inkluderende skolemiljøer, godt tilpasset den enkelte elev er en forutsetning for at alle skal oppleve mestring i hverdagen. De elevene som har ekstra utfordringer, må oppdages og få tilpasset skolehverdagen tidlig, og i størst mulig grad innenfor rammene av den ordinære undervisningen. Hjelpetjenestene må være mye til stede ute i skolene, og jobbe sammen med skolens ansatte for at alle elever skal oppleve å være en del av et læringsmiljø.

Mat er viktig for læring. En felles skolelunsj er viktig både ernæringsmessig, av sosiale årsaker og som folkehelsetiltak. Flere skoler i Asker har allerede et tilbud om frokost, skolelunsj eller begge, og har gode erfaringer. Venstre ønsker at flere skoler i Asker skal kunne tilby et skolemåltid.

Venstres skolepolitikk legger til grunn at hver elev er unik og har sine egne evner og behov. Fleksibel skolestart er et virkemiddel for å ta hensyn til hvert barns individuelle utvikling. Venstre mener at Asker bør gå i spissen for å utvikle varierte skolestartsordninger.

Skolehelsetjenesten, psykisk helse og et godt elevmiljø

Helsesykepleier har en svært viktig funksjon med å sikre barn og unges fysiske og mentale helse. Helsefaglig tilstedeværelse i skolehverdagen er en nøkkelfaktor med å bistå barn og unge som trenger det.

Mange unge opplever at hverdagen er krevende. Psykiske helseplager er økende blant unge, og i løpet av pandemien har mange fått større problemer enn før. Alle skoler, uavhengig av størrelse, bør ha minst en helsesykepleier tilgjengelig hver dag. Vi vil intensivere arbeidet med tidlig innsats og legge til rette for økt tverrfaglig samarbeid. Også barnehagene bør ha tilbud i form av faste kontaktpersoner hos helsesykepleierteamet.

Skolelegetilbudet er tatt bort. Venstre vil ha en evaluering av konsekvensene dette har gitt for skoleelevene i Asker. Med flere kommunalt ansatte fastleger vil de også kunne bidra mer inn i skolehelsetjenesten.

Aktiv oppvekst

Fysisk inaktivitet og overvekt tiltar i befolkningen, også for den oppvoksende generasjon. Manglende kollektivtilbud flere steder i kommunen gjør ungdommene avhengige av ressurssterke og engasjerte foreldre for å delta i aktiviteter, og dette rammer særlig lavinntektsfamilier. Mange starter med idrett, men faller fra når de kommer i tenårene og konkurransepresset øker. Venstre vil tilrettelegge for og stimulere til fysisk aktivitet og et mangfoldig fritidstilbud i hverdagen for barn og unge.

En inngang i arbeidslivet

Venstre har som mål å redusere frafallet i skolen og få flere til å fullføre videregående opplæring. Dette krever felles innsats fra stat, fylkeskommune, kommune, skole og næringsliv, og må starte i grunnskolen og barnehagen.

Flere kommuner har igangsatt forsøk med et 11-skoleår, hvor elevene får prøve ulike yrker, forbedre karakterer og øke motivasjonen til å gjennomføre videregående skole. Vi mener dette bør være noe alle ungdommer kan velge etter behov, og ikke bare et tilbud til de som står svakt faglig eller har definerte utfordringer.

Tilbake til toppen

Et helsetilbud rustet for fremtiden

Asker er nå en stor kommune, og en av fordelene det gir er at vi nå kan etablere større fagmiljøer. Det gir mer robuste tjenester for innbyggerne og større stabilitet i bemanningen. Det må vi klare å dra nytte av, samtidig som vi beholder nærheten til innbyggerne.

I noen tilfeller er det viktig å ha et fysisk tilbud i folks nærmiljø, som med helsestasjoner, mens i andre tilfeller kan man via digitale hjelpemidler møte kommunen og få hjelp som letter hverdagen.

Ny lokal legevakt i Asker

Legevakt er det naturlig at vi håndterer selv i en så stor kommune. Det er en viktig lovpålagt oppgave å kunne tilby medisinsk hjelp til alle som «ikke kan vente til neste dag». Legevakten skal også kunne håndtere akuttmedisin i samarbeid med helseforetakene.

Til nå har vi samarbeidet med Bærum kommune og har beholdt en liten legevakt på Bråset som nå dekker gamle Røyken og Hurum kommuner. Venstre ønsker en ny lokal legevakt. Vi ønsker en samlokalisering av legevakt og et “helsehus”, der vi har mange av de døgnbaserte kommunale helsetjenestene. Dette kan være hjemmesykepleie, tilbud innen rus og psykiatri, sosiale tjenester og barnevernsvakten.

I dag har fastlegene vakter på legevakten i tillegg til sine allerede lange arbeidsdager. Venstre ønsker at kommunen i større grad ansetter egne leger på legevakten. Vi mener det vil gi større stabilitet, mer fornøyde leger, et bedre fagmiljø med høyere kompetanse og lettere rekruttering til fastlegeordningen. Det vil også medføre et bedre og forsterket samarbeid med ambulansetjenesten, og man kan utvikle akuttmedisinske team.

Fastlegeordningen

Fastlegeordningen er grunnfjellet i helsevesenet. Med en godt fungerende fastlegeordning unngår man unødvendige sykehusinnleggelser og sparer samfunnet for store summer. I Asker har vi tidligere ikke hatt problemer med å rekruttere leger til ordinære fastlegehjemler, men i det siste har også vi merket at det er vanskelig å få tak i kvalifiserte leger. Dette er en problemstilling vi må ta tak i nå, før også våre innbyggere står uten fastlege.

Venstre ønsker derfor at vi ser på løsningene man har funnet i Tromsø og i Seljord, med en blanding av kommunalt ansatte leger, økt driftstilskudd, dekning av sykedager og kurs. Med flere kommunalt ansatte leger på legevakten vil også fastlegene få færre vakter.

Bemanningsutfordringene i helsesektoren – riktig bruk av kompetanse

Utdannede helsepersonell er allerede nå en knapphetsressurs i samfunnet. I Norge vil vi de neste 40 år få 250 000 eldre over 80 år, dette ifølge Helsepersonellkommisjonen. Kommunene kjemper om helsepersonellet og det blir stadig vanskeligere å fylle ledige stillinger. Det blir derfor stadig viktigere å beholde de helsepersonell man har og se på hvordan man kan legge til rette for at de blir værende.

Lønn er et vesentlig virkemiddel både for å rekruttere og beholde, men man må også se på organisering av virksomhetene og fordeling av oppgaver mellom de ulike yrkesgruppene. Det er også viktig at det ikke opprettes unødvendige lederstillinger, noe som kan gå ut over øvrig bemanning.

Noen av oppgavene i våre institusjoner som ikke er direkte helsehjelp kan overtas av andre medarbeidere. Kjøkkenverter kan ta seg av smøring av smørbrød, lage lunsj og vaske opp. Helsepersonell bør heller ikke bruke av sin tid til å vaske tøy.

Fysio- og ergoterapi bør være tilgjengelig. Store helsehus bør ha flere yrkesgrupper som blant annet kan ta seg av merkantile oppgaver og annet ikke pasientnært arbeid.. Slike tiltak vil frigjøre tid slik at helsepersonell kan gjøre det de skal ha fokus på, nemlig å yte god helsehjelp. Riktig bruk av kompetanse er helt vesentlig.

Tidlig innsats

Vi skal ha gode tilbud for de som har behov for helsehjelp, men det beste er å unngå eller i alle fall utsette behovet for helsetjenester. For å oppnå dette må vi gjøre det enkelt for innbyggerne å ta grønne, helsemessig gode valg i hverdagen. God tilgang til lavterskel-tilbud som Frisklivssentralen, Aktiv på dagtid, helsestasjonene og andre tiltak. Kommunen må samarbeide godt med frivilligheten, som alle idrettslagene vi har i kommunen, NaKuHel og andre som arbeider for folkehelsen i kommunen.

Ernæringsfysiologer, fysioterapeuter, ergoterapi- og logopedtilbudet

Livsstilssykdommer som overvekt og andre spiseforstyrrelser øker, og med det følger et økt behov for helsetjenester. Ernæringsfysiologene kan også tilknyttes skolehelsetjenesten så man kan sette inn tiltak før eventuelle problemer med overvekt og spiseforstyrrelser får utvikle seg.

Fysioterapitilbudet i kommunen må utvides. I en større kommune er det enklere å få tak i behandlere med spesialkompetanse, og det må vi dra nytte av. Vi trenger flere manuellterapeuter, barnefysioterapeuter og psykomotorisk fysioterapi.

Ergoterapi- og logopedtilbudet er ikke lovpålagte oppgaver, og dermed er disse faggruppene underprioritert i kommunen, og ventetider er lange. Disse faggruppene er spesielt viktige for eldrehelsen, i både rehabilitering og forebyggende tiltak.

Helsestasjon og bedre barselomsorg

Helsestasjonene er en viktig støtte for å fange opp helseproblemer, forebygge og ha lavterskeltilbud spesielt til familier. Venstre ønsker å styrke helsestasjonenes funksjoner, samt øke bemanningen. Vi ønsker å se på utvidede åpningstider, og sørge for at tilbud om hjemmebesøk etter fødsel gis automatisk, i tråd med de nasjonale retningslinjer

Det er kommunen som har ansvaret for å følge opp familien og den nyfødte når de kommer hjem fra sykehuset. Med stadig kortere liggetid på sykehuset etter fødsel øker behovet for hjelp og støtte når man kommer hjem, blant annet for å forebygge fødselsdepresjoner. Venstre vil styrke fødsels- og barselomsorgen i kommunen. Det innebærer et nærmere samarbeid med fastlegene, helsestasjonene og spesialisthelsetjenesten/barselavdelingene.

Psykisk helse

Når flere helsetjenester har blitt flyttet over fra staten til kommunen stiller det høye krav til kommunehelsetjenestene og fastlegetjenesten, men det gir også mulighet til å tilpasse tjenestene til innbyggernes behov. Venstre vil sikre rask og god psykisk helsehjelp, utvide lavterskeltilbudet og styrke ettervernet.

Lokal ruspolitikk

Asker Venstre vil ha en human ruspolitikk der vi behandler brukere med verdighet. Ruspolitikken må være kunnskapsbasert, sette mennesket i sentrum, og gi folk muligheten til å leve trygge og gode liv. Derfor må vi møte avhengighet med hjelp og behandling, fremfor straff.

I Asker er det i dag ingen problemer for unge som ønsker det å få tak i narkotika. Undersøkelser viser at unge som får et problematisk forhold til rus gjerne har andre problemer, ofte psykiske, og at de bruker rus for å maskere/behandle problemet. Asker Venstre ønsker derfor å innføre rusreformen lokalt, slik at våre unge får hjelp og støtte til å bli kvitt rusproblemet. Uten å behandle årsaken til at man ruser seg, vil man ikke lykkes. Og vi vet nå at trusselen om straff ikke fungerer. Vi ønsker derfor at kommunen, politiet og helsevesenet samarbeider om alternative reaksjonsformer, med lett tilgang til helsehjelp av tilstrekkelig kapasitet, slik at innbyggere som har et rusproblem får den hjelpen de trenger.

Venstre vil gjøre tiltak for å redusere ventetiden for behandling og øke støtten til frivillige aktører.

Tilbake til toppen

Mer natur, mindre utslipp

Klimaendringer er sammen med tap av natur og artsmangfold den største trusselen mot menneskers livskvalitet og frihet. Utslippene av klimagasser må kuttes kraftig hvis vi skal forhindre ukontrollert global oppvarming og ødeleggelse av framtiden til våre barn og barnebarn.

Vi må ta vare på grøntarealer, vassdrag, våtmark, fjorden, strandsonen og marka.

De største mulighetene til politisk påvirkning er gjennom arealplaner, reguleringssaker, temaplaner og en restriktiv politikk i dispensasjonssaker.

Klimapolitisk foregangskommune

Vår visjon er å omstille Asker til et lavutslippssamfunn, der utslippene er kraftig redusert og ressursene utnyttes på en mye bedre måte enn i dag. Asker skal være en nasjonal foregangskommune innen fornybare energikilder, energisparing og gjennomføring av klimakutt i overgangen til et lavutslippssamfunn. Venstre er opptatt av at det grønne skiftet innebærer en lang rekke muligheter for oss som samfunn. Når vi skaper et samfunn som er bærekraftig, basert på fornybare energikilder og med minimale utslipp av klimagasser, skaper vi også et samfunn det er godt å leve i. Det som er bra for klimaet er ofte også bra for helsa, økonomien og miljøet ellers.

Venstre vil utvikle kommunen smart slik at vi får lavere utslipp og mindre energibruk. Konsentrert bebyggelse, korte avstander og god tilgang på kollektivtransport vil bidra til dette.

Miljøgifter og forurensning

Forurensning i vann, jordsmonn, luft og vegetasjon har alvorlige følger for natur og plante- og dyrearter. Industri, veitrafikk, bunnstoff på fritidsbåter, generell forsøpling og vedfyring i gamle ovner er kilder til utslipp av tungmetaller, mikroplast og andre organiske miljøgifter.

Målet om grønn vekst bestemmer hvor vi skal bygge og hva vi skal verne

I hvilke områder skal vi vokse, hvordan skal vi fortette med kvalitet og hvordan skal vi utvikle nærsentra hvor vi kan leve våre daglige liv?

Asker inneholder noe av de rikeste geologiske og biologiske naturverdiene i landet. I tillegg har vi en kystlinje som er attraktiv for alle. Venstre har som mål at matjord, naturområder, strandlinje og kulturminner skal tas vare på for de som kommer etter oss.

Asker vil fortsette å vokse. Veksten skal i hovedsak skje ved å utvikle mer attraktive lokalsentre og tettsteder med lokal handel og service hvor innbyggerne kan få dekket flere av sine daglige behov. Venstres politikk er å bygge kollektivnært i prioriterte vekstområder. Fortetting ved kollektivknutepunktene skal skje med god kvalitet, som tar hensyn til både eksisterende bebyggelse og framtidens innbyggere.

Mer natur

Asker har store geologiske og biologiske naturverdier, også i nasjonal sammenheng. Vi har kyst, vassdrag og skog. Mens deler av skogen i dagens Asker er omfattet av markaloven, har skogen i Røyken og Hurum ikke samme vern – med unntak av områder som er spesielt vernet. En utfordring i Asker er at vi over lang tid opplever en bit-for-bit utbygging. Som gir tap av natur og biologisk mangfold med utslipp av klimagasser som konsekvens. Venstre vil verne om naturen, og vil at Norge innen 2030 skal restaurere og reetablere mer natur enn det som går tapt. Det betyr ikke at vi skal stanse utviklingen av kommune og næringsliv, men vi må sørge for at utvikling og verdiskaping ikke går på bekostning av naturen. Det må lønne seg å ta vare på naturen, ikke å bygge den ned.

Vern av elver, bekker og vann

Vassdragene i Asker består av elver og bekker, som er relativt små i landssammenheng, men som har store verdier for Askers generelle biologiske mangfold, som gyteelver for Oslofjordens sjøørret/laks og for innbyggernes naturopplevelser og folkehelse. Elver og bekker under den marine grensen på ca. 200 m er spesielt sårbare og utsatt for erosjon på grunn av mye leire og en del kvikkleire.

Det er kombinasjonen vann, naturlig vegetasjon og jordsmonn som er grunnlaget for Askers rike biologiske mangfold, men som er under sterkt press. Elver og vannløp utgjør betydelige naturverdier og må tas vare på.

Klimaendringene, som er vår tids hovedutfordring, trenger vassdragene som må håndtere større og mer intens nedbør. Bevaring av vassdrag med brede hensynssoner er derfor viktig for samfunnssikkerheten og bevaring av veier og boliger.

Vassdrag har en særlig beskyttelse i Vannressursloven og Vannforskriften – men det er kommunen som bestemmer bredden på det naturlige vegetasjonsbeltet som levested for planter, fugler, dyr, som er viktig for infiltrasjon og redusere avrenning fra landbruk og tungmetaller/mikroplast fra veiene.

En strandsone og kyststi for alle

Vi har en lang og attraktiv kyststripe langs både Oslofjorden og Drammensfjorden, midt i Norges mest befolkede område. Fjordene og øyene er viktige rekreasjonsområder, og har mange viktige naturtyper som må tas vare på. Venstre ønsker å bevare strandsonen og tilrettelegge for allmennhetens bruk. Asker har også en verdifull kystkultur som må ivaretas og videreutvikles.

Sammen for en frisk Oslofjord

Oslofjorden er hjertet i et område som har det største naturmangfoldet i Norge. Fjordens naturtilstand er dramatisk svekket i flere år og krever at alle berørte kommuner tar ansvar.

Vi står overfor en naturkatastrofe i sakte film i eget farvann. Dette har skapt bekymring i lengre tid, og er bakgrunnen for at Venstres stortingsrepresentanter Ola Elvestuen, Carl-Erik Grimstad og Abid Raja i 2018 leverte et forslag til Stortinget om å få på plass en helhetlig plan for Oslofjorden som ble utarbeidet av regjeringen og vedtatt av Stortinget våren 2021.

Hovedproblemet til fjorden er avrenning. Både fra landbruket og fra vann og avløp. Klimaendringene har også betydning, og vi blir stadig flere folk som både bor rundt og som bruker Oslofjorden. Hvert år øker befolkningen rundt fjorden med 20 000 innbyggere, og vi nærmer oss nå 1,8 millioner mennesker. Trykket er stort. Klimaendringene gjør at det regner mer. Vi må gjøre mer for å ta unna overvann.

Planen skal både være med på å redde fjorden og tilrettelegge for økt bruk, en spagat som krever koordinerte tiltak fra alle berørte kommuner. Vi sitter på mange virkemidler allerede, nå gjelder det at vi tar dem i bruk. Vi må handle nå for å gjøre Oslofjorden frisk og gjennomføre tiltak som vil bidra til å øke torskebestanden, gi ærfuglene gode leveområder, sørge for at tareskogen og ålegrasengene øker og legge til rette for friluftsliv for oss alle.

Kjernen i tiltaksplanen er samarbeid. Mange tiltak må gjøres i kommunene. Fylkene må følge opp en god forvaltning av vassdragene som renner ut i fjorden og staten må føre en landbrukspolitikk som gjør at vi får tatt unna avrenning der. Også må vi videreføre og intensivere arbeidet mot plast og marin forsøpling. Alle nivåer må bidra og dra i samme retning.

For sammen kan vi redde Oslofjorden.

Tilbake til toppen

Sirkulær økonomi

Nordmenn ligger i dag i verdenstoppen på forbruk per innbygger, med tre ganger større forbruk enn den gjennomsnittlige europeer. For å redusere belastningen som følge av naturbruk og begrense arealbruken til avfall, må vi legge til rette for økt gjenbruk av materialer og deling av ressursene. Sirkulær økonomi har som mål å redusere bruken av ikke-fornybare ressurser, kutte bruk av skadelige stoffer, ta vare på materialene lengst mulig, minimere utslipp og energiforbruk, ikke produsere avfall, sørge for at ressursene forblir lokalt og utvikle nye arbeidsplasser. En stor del av verdens klimagassutslipp kommer fra produksjon og frakt av ulike varer. Venstre er tilhenger av gjenbruk, ombruk og sirkulær økonomi. Derfor vil Venstre fortsette arbeidet lokalt med etablering av gjenbruksstasjoner, ombrukskjøpesenter, bruktbutikker og andre virkemidler som reduserer forbruket.

Tilbake til toppen

Nye boformer og boligbygging for alle

Asker mangler boliger tilpasset behovene til nyetablerte, små familier, enslige, og personer med lave inntekter. En aktiv kommunal boligpolitikk i samarbeid med boligutbyggerne, er nødvendig. Boliger for alle er et viktig samfunnsansvar og viktig for å få gode bomiljø, rekruttering til arbeidslivet og gi muligheter for våre barn til å bosette seg i Asker.

Det er ca. 20-25% av befolkningen som leier bolig i dag, de fleste som leier tilhører lavinntektsgruppen. De siste årene har mulighetene for egen bolig sunket dramatisk for denne gruppen. Ringvirkningene i utenforskap og rotløshet som følge av dette vil vi se om 10 år. Klasseskille i samfunnet vil forsterkes og påvirke samfunnet negativt. Asker kommune har et voldsomt prispress på boliger. Sykepleierstatistikken viser at kun 1 av 100 boliger kan kjøpes av en person med sykepleierlønn. Asker, Bærum og Oslo kommune topper denne negative statistikken nasjonalt. Samtidig gjør dagens boliglånskrav på 5 ganger inntekt og 15% egenkapital at lavinntektsfamilier, og enslige ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Sparingen en lavinntektsfamilie eller enslig klarer, blir utkonkurrert av konsumprisindeksen og boligprisveksten.

Asker kommune har siden 2006 hatt en befolkningsvekst på 23,8% og en boligvekst på 26,7% i samme periode. Ergo leverer Asker kommune et boligoverskudd, men det hjelper lite nå Bærum og Oslo leverer et boligunderskudd. Asker kommunes befolkningsvekst i gruppen 45+ år er høyest hvis vi sammenligner oss med Bærum, Lillestrøm og Oslo, mens Oslo kommune har en stabil aldersfordeling i samme tidsperiode. Asker kommune har et alvorlig problem når 3 av 4 personer i befolkningsveksten er over 45 år. Boligprisene i Asker er en av de høyeste i Norge dette er en del av forklaringen på veksten i aldersgruppen 45+.

Kommunen trenger vanlige folk til de fleste oppgaver innen samferdsel, helse, skole og offentlige tjenester. Hvis ikke det settes i gang et tverrkommunalt samarbeid mellom kommunene rundt Oslo med Oslo kommune vil boligpolitikken forsterke utenforskapet og kommunen vil miste essensiell arbeidskraft i fremtiden. En av Norges store kvaliteter er nettopp at så mange eier egen bolig. Med egen bolig lager man sterkere lokalt fellesskap, forutsigbar fremtid, «tvungen» sparing (avdrag) og begrenser utenforskap. Det frie markedet innen bolig fungerer og skal være fritt, men med økt press på det sentrale Østlandet må kommunen iverksette prisdempende tiltak.

Det må arbeides på flere fronter. Kommunene har hovedansvaret for prisutviklingen innen boligmarkedet som følge av boligregulering. Det siste tiåret har boligprisindeksen utkonkurrert konsumprisindeksen på det sentrale Østlandet. Befolkningstallet øker særskilt i Oslo og kommunene i randsonen. Derfor er det et klart behov for tiltak på økt boligbygging og/eller tiltak rettet mot markedet for sekundærboliger. Antall boliger for leietakere og kjøpere må økes for at markedet skal stabiliseres og for reduksjon av differansen på konsumpris og boligprisindeks.

Asker kommune må nå ta et valg og se mulighetene vi har siden vi bor i et pressområde og har tilgang på en enorm befolkning rundt oss. Østsiden av Oslo har jobbet aktivt med dette og hatt god vekst. Når Follobanen gjør det mulig med 11 minutters togreise mellom Oslo og Ski, og Folloområdet har lavere boligpriser, er dette en farlig utvikling for Asker kommune. For de unge i etableringsfasen er det et klart alternativ med bosetting på østsiden av Oslo. Asker kommune må utnytte muligheten for rekruttering av innbyggere fra Oslo ved hjelp av økt boligbygging.

En restriktiv hyttepolitikk

Hytter privatiserer verdifulle friluftsområder, i stor utstrekning kystnære områder, og legger større press på etablering av småbåthavner. Hyttebygging kan også stå i konflikt med regionale og nasjonale naturverdier.

Tilbake til toppen

Samferdsel – grønne, effektive og trygge løsninger

Samferdsel er en av Askers største utfordringer. I rushtid er det køer på flere av våre lokale veier. Veitrafikken er den største kilden til klimautslipp i vår kommune. Vi ønsker å skape et samfunn hvor det blir mindre kø, skoleveiene blir tryggere, støyen blir mindre og klimautslippene går ned. Et bedre kollektivtilbud er det viktigste tiltaket for å nå disse målene.

Bussen transporterer suverent flest kollektivreisende internt i Asker og langs Slemmestadveien. Kombinert med tog- og hurtigbåttilbudet, har mange i Asker et godt kollektivtilbud. Men tilbudet må bli bedre over hele kommunen. Venstre vil ha økt frekvens, bedre fremkommelighet og nye traseer/ruter som binder kommunen bedre sammen. Venstre vil også jobbe for at hele kommunen får billigere kollektivbilletter.

Hurtigbåttilbudet er i dag begrenset. Fjorden ligger der; grønn, gratis og køfri. Et godt utviklet hurtigbåttilbud i Indre Oslofjord vil også kunne åpne for andre arbeidsmarkeder enn Oslo sentrum. Med etablering av matebusser og utbygging av flere innfarts- og pendlerparkeringsplasser, kan dette tilbudet bli svært attraktivt.

Sykling er viktig for folkehelsen, gir renere luft og mindre kø og støy. Attraktive gangveier i grønne traseer og smettveien kan øke motivasjonen for å gå.

Vinterdrift av fortau og sykkelveier er en viktig oppgave og må prioriteres slik at alle kan ferdes trygt vinterstid.

En grønn fornyelse av E18 øker trafikksikkerheten og gir bedre fremkommelighet for buss, syklister og næringstrafikk, samt skaper bedre lokalmiljø og byutvikling ved å legge E18 i tunnel under Asker sentrum og mellom Nesbru og Holmen. Røykenveien i en tunnelløsning inn mot ny E18 vil bedre fremkommeligheten for bussene.

For å få mindre støy og bedre trafikksikkerhet i lokalsentrene våre bør miljøsoner med redusert hastighet innføres i nær dialog med innbyggerne.

Kollektivtilbudet og veiutbyggingen styres ikke av Asker kommune, men av fylkeskommunen og Staten. Et godt samarbeid må derfor videreføres. Fylkets midler til kollektivtilbud og fylkesveier er for lave. Venstre er derfor positiv til lokal finansiering i form av rush-tidsavgifter.

Tilbake til toppen

Flere grønne jobber der folk bor

Et variert næringsliv og nye næringer

I Asker har vi både familiebedrifter og store virksomheter som hevder seg internasjonalt. Vi har industri, landbruk, gartnerier, reiselivsvirksomhet, sosialt entreprenørskap, ansatte i kultur og idrettslivet og et utall av service og handelsvirksomhet som alle er viktige bidrag til velferdssamfunnet.

Det er de siste årene regulert inn eller avsatt i kommuneplan areal mange områder for kontorarbeidsplasser og nærings-/serviceområder som kan gi økt antall arbeidsplasser ved våre kollektive knutepunkter.

En enda mer attraktiv kommune for næringslivet, kan bidra til at flere jobber nærmere der de bor. Slik kan vi dempe presset på rushtidstrafikken og gi folk mer tid til egen hverdag. Med mange motiverte og høyt utdannede innbyggere, har vi forutsetninger for et konkurransedyktig næringsliv i Asker.

Vi vil at lokale småbedrifter skal kunne oppstå og vokse videre. God dialog med kommunen og korte saksbehandlingstider er et viktig bidrag. Sosialt entreprenørskap løser sosiale- eller samfunnsmessig utfordringer i rommet mellom offentlig og privat næringsliv. Utelivet er en viktig del av mange lokalmiljøer og bidrar til møtesteder, sosialt miljø og kortere reisevei til opplevelser.

Det skal ikke være noen motsetning mellom et blomstrende næringsliv, økt reiselivsvirksomhet og det å ta vare på naturen. Veileder vi virksomheter til å finne sin plass i en sirkulær økonomi, blir både forbrukere, næringslivet og miljøet vinnere.

Landbruket er næringen vi alle er avhengig av

Vi må spille på lag med bøndene og gartnerinæringen, så de både kan lage maten vår og bidra til det grønne skiftet. Ulikt terreng, jordsmonn og solforhold gjør at vi har en variert primærnæring med forskjellige utfordringer her i Asker. Vi har et rikt skog- og landbruk som preger Askerbygdene. Vi ønsker å legge til rette for at landbruket kan utvikles med nye næringer og produkter, samtidig som vi støtter opp om det bønder i Asker allerede er gode på.

Jordene, åsryggene og bekkedalene gir oss en langstrakt og vakker kommune med gammel bosetning. Landskapet ønsker vi å bevare for sine kulturhistoriske minner og for opplevelsesverdien for oss alle.

Vi må verne om den verdifulle matjorden. Gammelskog må bevares og skogen driftes på en god måte.

Landbruket kan bidra til at brede sammenhengende blågrønne korridorer bevares for biologisk mangfold og samfunnssikkerhet. Samtidig reduseres erosjon og avrenning av næringsstoffer og bidrar til friskere fjord og hav. Vi vil jobbe for at landbrukskontoret har god bemanning med både skogbruks- og jordbrukskompetanse på et godt nivå.

Vi må ikke glemme grøntnæringen

Gartnerforeningens medlemmer dyrker i hovedsak grønnsaker, blomster, frukt og ferdigplen. De er lite omfattet av jordbruksoppgjøret og er derfor avhengig av markedet og et godt samarbeid med kommunen. Produsentene trenger klare og forutsigbare rammevilkår. Gartneriforeningen ønsker å bli involvert i areal og reguleringsplanarbeidet. Grøntnæringen er opptatt av det grønne skiftet og har høye ambisjoner om å være bærekraftige. Bransjen er i forkant med f.eks. bruk av nyttedyr fremfor sprøytemidler, i tillegg til å bruke resirkulert gjødsel. Siden produksjonen er så energikrevende, så er også potensialet for miljøgevinster store gjennom energibesparende tiltak.

Tilbake til toppen

Senior i Asker

Eldrebølgen vil gi oss gevinster og utfordringer, og Asker skal være en god kommune for alle. Eldre er generelt friskere og mer ressurssterke enn før. Eldre skal møtes med respekt, og gis mulighet til å bruke sin kunnskap, kompetanse og erfaring i ulike roller i samfunnet. Eldre med behov skal oppleve trygghet og nærhet. Det må tilrettelegges bedre for at alle kan være selvhjulpne så lenge som mulig. De som trenger det skal få et godt og variert omsorgstilbud. En av de store utfordringene i årene framover er å sørge for at det er nok helsepersonell og god arbeidsfordeling for å dekke omsorgsbehovet. 2 nye sykehjem er inkludert i Handlingsplanen med innflytting i 2027 og 2030 (Heggedal og Vettre), og der datoene er viktige milepæler for å sikre at ventelistene ikke øker.

Tilbake til toppen

Inkludering og muligheter for alle

Alle kan oppleve ufrivillig utenforskap, noen ganger på grunn av samfunnets struktur og kultur og andre ganger på grunn av enkeltmenneskers ulike økonomi, familiesituasjon, kulturtilhørighet, egenskaper, nyinnflyttet, mm.

Asker er en kommune med mange ressurssterke innbyggere, og det blir ofte store forskjeller og ekstra belastende for de som ikke kan delta der «alle» andre kan delta. Familiens økonomi er ofte avgjørende for barns oppvekstsvilkår.

Mange lever med en form for funksjonshemming, fysisk eller psykisk, medfødt eller ervervet.

Om lag 20 prosent av innbyggerne i Asker har en bakgrunn fra et annet land enn Norge. Denne gruppen innbyggere er svært mangfoldig og har verdifull kompetanse på mange områder, som språk, kultur og teknologi. Det er også utfordringer. Venstre tror på helhetlig integreringspolitikk der barnehage, skole og arbeid er de viktigste arenaene for integrering. Vi ønsker at alle, uavhengig av opphav, realiserer sitt potensiale og bidrar med sine ressurser i utviklingen av Askersamfunnet.

Arbeid gir oss økonomisk frihet til å utvikle oss som mennesker og medborgere. Deltagelse i arbeid er også helt avgjørende for inkludering og integrering, og bidrar til økt tilhørighet og utjevner forskjeller.

Tilbake til toppen

Kultur, idrett, frivillighet – lenge leve

Medborgerskap er nødvendig for å håndtere nåtidens og fremtidens utfordringer. Gjennom tillit, medvirkning og åpenhet vil lokaldemokrati og lokalt engasjement bidra til utvikling av våre tettsteder. Vi trenger et felles løft for å sikre en grønn og bærekraftig fremtid.

Asker har en rik kulturarv, fantastisk natur, flotte kulturlandskaper, og mange gode arenaer for utøvelse av kultur, idrett og friluftsliv. I kombinasjon med et rikt lags- og foreningsliv bidrar dette til at Asker er en god kommune å bo i.

Kulturell overlevering til neste generasjon er en av de viktigste sosiale prosesser i et samfunn. For barn og unge er tilbudene en svært viktig del av det å få en meningsfylt oppvekst, både sosialt, mentalt og fysisk.

Frivillige organisasjoner er en bærebjelke i det norske samfunnet. Det frivillige foreningslivet gir folk en lokal tilhørighet, verdifulle kunnskaper og ferdigheter. De frivillige organisasjonene og den innsats den enkelte innbygger i Asker gjør for hverandre er avgjørende for en god samfunnsutvikling.

Idrett, kultur, vel, historielag og mangfoldet av frivillige organisasjoner er viktige arena for aktivitet – mentalt, sosialt, motorisk og fysisk og psykisk helse. Det gjør det enklere å knytte bånd og lar den enkelte føle tilhørighet gjennom inkluderende aktiviteter. Mange organisasjoner bidrar langt utover sin egne medlemmer. Mange organisasjoner trenger folk i lønnet arbeid for å utløse og koordinere frivillig innsats.

Den sterke vekst av leilighetsbygg har resultert i et stort antall sameierstyrer som også må anerkjennes som viktige frivillige organisasjoner. Nye leilighetsbygg kan være teknisk krevende å overta og drifte. Nye boformer skaper utfordringer og muligheter. Det må tenkes nytt om samspill med kommunen til alles fordel. Kommunen er sameier i mange leilighetsbygg (kommunale leiligheter) og har derfor et ansvar og en utfordring til å bidra til driften med kunnskap og hjelp til integrering.

Venstre vil gi den frivillige sektoren vekstmuligheter og arbeide for at kommunen er en langsiktig og støttende partner der det trengs. Frivillige organisasjoner, men også enkeltpersoner spiller en nøkkelrolle i arbeidet med å utvikle Asker som et inkluderende og godt samfunn.

Åpenhet om beslutninger er avgjørende for et velfungerende demokrati. For Asker Venstre er det viktig å styrke det lokale folkestyret. Nærhet mellom borgere, administrasjonen og folkevalgte, dialog for å forstå hverandre og åpenhet om politiske og administrative prosesser er nødvendig og bidrar til tillit.

Tilbake til toppen

Beredskap – alle må bidra!

Asker kommune har godt fokus på beredskap. Vi som innbyggere og kommunen kan og må gjøre mer. Forsyningssikkerheten ble utfordret i pandemien. Tomme butikkhyller og hamstring skjedde på tross av sentrale myndigheters anbefaling om å unngå dette. Pandemien vi opplevde lærte oss mye og ga oss og resten av verden en vekker på hva skjer om primærbehovene er truet. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i verden gjør også at hver enkelt av oss må ha i tankene «hva gjør vi hvis». Hvilke muligheter er det på matforsyning hvis det internasjonalt blir en forsyningskrise? Og hva kan du som innbygger gjøre selv? Hva kan vi som kommune gjøre av enkle tiltak?

En kommune i Norge har allerede opplevd dataangrep hvor innbyggeres personopplysninger kom på avveie. Robuste sikkerhetssystemer og en god sikkerhetskultur er avgjørende for at Asker skal kunne beskytte seg mot liknende trusler.

Asker kommune har en skjult matreserve i egen jord som vi burde forvalte eller ha en klar plan/mulighet for utnyttelse hvis behovet oppstår. En kjøkkenhage på 200 kvm. vil gi ca. 1 kg mat pr. dag gjennom et år. Det utgjør ca 250 gram næringsrik kost pr. person i en familie på fire. Dette er en svært enkel og kostnadsfri delberedskap for kommunen.

I kriser er noe av det viktigste for folks mentale helse å føle seg nyttige og bidra aktivt. Dyrkinga i av egne hager i en krise vil gi følelsen av et aktivt bidrag. Samtidig vil økt fokus på dette i kommunen gi økte muligheter for livsglede og nærkontakt med naturen for innbyggerne i en normalsituasjon.

Asker kommune må ha en beredskap innen oppvarming hvis man opplever lengre nedetider ved strømbrudd eller langvarig energimangel. Asker kommune har tilgang på mye skog og må se det som en alternativ energikilde ved en langvarig energikrise.

Tilbake til toppen