Uttalelse vedtatt på Asker Venstres ekstraordinære årsmøte 2. mars 2023 og oversendt til Viken Venstres fylkesårsmøte.
Ulven hører hjemme i norsk natur. I likhet med alle rovdyr. Ulver har levd i Norge i mange tusen år og de er like naturlige her som dompap, elg og lirype. Ulven er ikke en fremmed art i våre skoger.
Ulven er oppført som kritisk truet av utryddelse på den norske rødlista for arter. Likevel jaktes ulven her, og vi er det landet i Europa som er dårligst til å ta vare på dette truede rovdyret.
Global naturavtale
19. desember 2022 vedtok 196 land en global naturavtale. Også Norge var med på forhandlingene og signerte avtalen. – Jeg er veldig glad. Det er utrolig bra at verdens land har klart å samle seg om en ambisiøs og tydelig naturavtale, sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide til NRK kort tid etter at avtalen har blitt banket gjennom.
Avtalen skal stanse tap av natur og biologisk mangfold, og ødelagte og skadede naturområder skal være under restaurering. I avtalen står også at vi skal forhindre at mennesker utrydder arter, og vi skal la truede arter bygge seg opp igjen til livskraftige nivåer. Videre skal vi sikre genetisk mangfold innen bestander. Og forhindre konflikter mellom mennesker og ville dyr og sikre sameksistens.
Da er det vanskelig å forstå at regjeringen dagen etter, den 20. desember, vedtok felling av ulvene i de tre grenserevirene Ulvåa, Juvberget og Kockohonka. Det vil si at 21 ulver som lever innenfor ulvesonen skulle kunne skytes da jakten skulle starte 1. januar 2023.
Dette kom i tillegg til de 31 ulvene som allerede var vedtatt skutt utenfor ulvesonen.
Ulvene i Norge (og Sverige) stammer fra kun et fåtall dyr, og dagens politikk gjør lite for å bedre på denne situasjonen. Dette gjør at ulvene trues av innavl. Det er ikke gjennomført noen vitenskapelig utredning i Norge av hvor mange ulv vi må ha for at ulvebestanden skal være levedyktig. Så lenge vi ikke vet hvor mange ulv vi trenger for at den ikke skal utryddes, kan vi heller ikke tillate at ulven jaktes på slik det gjøres i dag (lisensjakt).
Ulovlig jakt utgjør også en betydelig trussel mot ulven; halvparten av dødeligheten hos ulv i Skandinavia forårsakes av ulovlig jakt.
Stortinget har vedtatt en ulvesone som utgjør litt under fem prosent av Norges areal. Hvis en ulv befinner seg utenfor denne ulvesonen, blir det som regel raskt innvilget tillatelse til å skyte den. Men også ulvene som lever inne i selve ulvesonen, jaktes det på.
Norge har et klart ansvar for å ta vare på ulven
Norge har en internasjonal forpliktelse til å ta vare på ulven i henhold til Bernkonvensjonen og konvensjonen om biologisk mangfold. I Norge har ulven vært fredet siden 1971, og skal derfor beskyttes i henhold til naturmangfoldloven.
Naturmangfoldloven sier følgende: «Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder.»
Norge er dårligst i Europa
Norge har en av Europas minste bestander av ulv, selv om det er store områder som egner seg til leveområde for ulv her til lands. I land som Tyskland, Frankrike, Italia, Portugal, Spania, Polen og Kroatia lever det over 200 ulv.
På Jylland i Danmark har man lagt opp til at det skal være plass til ti familiegrupper, som tilsvarer mellom 80 og 100 ulver. Dette er et område som er mindre enn Oppland fylke. Hvis lille Danmark har plass, har også langstrakte Norge plass til flere ulv enn i dag.
Asker Venstre vil:
- Opprette buffersoner for å sikre streifende ulv som beveger seg ut av soner – Utvide ulvesoner (blant annet til hele Asker)
- Få på plass vitenskapelig vurdering av hvor mange ulv som trengs for å være levedyktig
- Innføre strengere regler og oppfølging for gjennomføring av jakt
- Innføre tiltak for å beskytte beitedyr
- Ikke tillate jakt i parringstiden
- At det i større grad brukes alternativer til felling, som bedøvelse og flytting