Uttalelse: Venstre vil ha teknologiutvikling på demokratiets premisser

Til våren skal Stortinget behandle § 7-3 i etterretningstjenesteloven. Paragrafen innebærer innføringen av såkalt “tilrettelagt innhenting”. Systemet åpner for at Etterretningstjenesten kan samle inn og lagre all datakommunikasjon som krysser landegrensene. Dette betyr at E-tjenesten kan samle inn alt vi deler fra telefonen, alle vi snakker med og alt vi gjør på internett. Flere faginstanser har vært sterkt kritiske. Venstre deler bekymringen om at «tilrettelagt innhenting» vil undergrave de verdiene og frihetene vi som samfunn skal beskytte. Samtidig anerkjenner Venstre at Etterretningstjenesten er et viktig verktøy for å beskytte disse verdiene og frihetene.

EU-kommisjonen fremmer også et lovforslag (COM/2022/209) som har som formål å motarbeide deling av overgrepsmateriale mot barn. Forslaget er nå på høring i Norge. Målet er selvfølgelig prisverdig, men innebærer at staten skal kunne kreve å få se og scanne private meldinger sendt gjennom tjenester som Messenger, Snapchat, Whatsapp og lignende, for automatisk og manuelt å kunne avdekke overgrepsmateriale. Forslaget kalles derfor gjerne «chatkontroll».

Chatkontroll er problematisk både fordi det er grunnleggende galt at staten skal ha tilgang til å lese og kontrollere meldingene du sender privat, og fordi teknisk gjennomføring utgjør en trussel mot kryptering. Sikker ende-til-ende kryptering er essensielt for å garantere retten om privat korrespondanse nedfelt i EMK artikkel 8, og er en nødvendighet for å beskytte alt fra journalisters korrespondanse med dissidenter til private meldinger mellom venner. Flere faginstanser har vært sterkt kritiske. I Europa roper det europeiske datatilsynet, digitale rettighetsgrupper, eksperter og liberale partier varsko om forslaget om chatkontroll.

I løpet av de siste årene har vår personlige integritet også blitt truet av kommersielle aktører. Ved hjelp av apper som blir markedsført for å hjelpe oss med å holde kontakten med venner og familie, samt nå ut til likesinnede, blir vi kartlagt uten at vi merker det. Opplysninger om oss blir solgt til ukjente tredjeparter, og sammenstilt ved hjelp å identifisere appene eller datamaskinene vi bruker, og dermed satt sammen for å profilere oss. Dermed blir opplysninger vi ønsker å holde for oss selv, som sivilstatus, legning, familieforhold, helsetilstand og religion, brukt for å markedsføre produkter til oss når vi er på vårt mest sårbare.

Barn har et særskilt krav på beskyttelse, og har i hovedsak ikke muligheten til å velge bort de digitale løsningene. Vi må hindre at barns personopplysninger kommer på avveie eller blir en handelsvare for internasjonale teknologiselskaper. Store globale teknologiselskaper har gjort sitt inntog i klasserommene over hele landet ved å tilby rimelige og brukervennlige tjenester. Den enkelte kommune, skole eller lærer har ikke nødvendig kompetanse, og heller ingen påvirknings- eller forhandlingskraft i møte med disse aktørene, og det er derfor stor risiko for at digitaliseringen av skolen skjer på teknologigigantenes premisser. Dette går ut over små og mellomstore virksomheter, som vi har mange av i Norge og som står for verdifull innovasjon. Med dagens system har de få muligheter til å markedsføre sine løsninger ovenfor kommuner i forhold til store aktører som teknologigantene.