Uttalelse: Norge må ha en frihetsfremmende handelspolitikk

Global handel har over de siste tiårene gitt økonomisk velstand, teknologisk overføring og løftet millioner av mennesker ut av fattigdom. Globale verdikjeder har gjort det mulig å masseprodusere komplekse produkter som halvledere på under 10 nanometer til en overkommelig pris. Samtidig har disse verdikjedene ført til nye gjensidige økonomiske avhengigheter, og når verden endrer seg gir det nye utfordringer. Vi ser i stadig større grad at autoritære land som Kina og Russland forsøker å bruke disse avhengighetene til å presse gjennom endringer i den globale ordenen blant annet ved å svekke internasjonale normer for å akkomodere autoritære stater. Kinas president Xi Jinping har uttalt at Kina må sikre kontroll over globale verdikjeder og at den avhengigheten dette skaper er en kraftig form for avskrekking. Liberale stater må ta dette inn over seg og jobbe sammen for å sikre strategisk autonomi og kontroll over sentrale verdikjeder.

Kinas dominerende rolle innenfor fornybare verdikjeder er av særlig bekymring. For enkelte deler av verdikjedene for sol og elbiler er Kina i dag totalt dominerende med 96 prosent av global produksjon av wafere til solceller og 92 prosent av anoder til elbilbatterier. Som et svar på dette har USA vedtatt Inflation Reduction Act og EU-kommisjonen har blant annet lansert en Green Deal Industrial plan. Store økonomier som Sør-Korea, India og Japan har også vedtatt lignende planer. Dessverre har det vært dårlig koordinering mellom demokratiske land noe som har ført til at flere av disse pakkene indirekte fører til nye handelshindringer mellom demokratiske land.

Det er et betydelig behov for bedre koordinering mellom liberale demokratier. Norge bør ikke la mangelen på fullt medlemskap i EU gjøre at vi ikke tar initiativ til å både knytte oss tettere på EU og andre internasjonale fellesskap som fremmer liberalt demokrati. Koordineringsproblemene som har oppstått mellom USA og Europa når det gjaldt Inflation Reduction Act og Green Deal Industrial Plan viser at det også er behov for økt økonomisk samarbeid på tvers av Atlanterhavet og mellom andre demokratier. EU-US Trade and Technology Council og EU-India Trade and Technology Council er eksempler på slike initativer. Samtidig bør Norge jobbe for at mulilaterale institusjoner som WTO fortsatt skal fungere, selv om det i fremtiden kan bety at det vil bli i et annet format. Det er også viktig at liberale demokratier er åpne for handel med land med annet styresett, men som ønsker alternativer til Kina.

I den offentlige debatten dukker det også opp forslag for økt økonomisk samarbeid mellom likesinnede land som framstår mer ambisiøse og institusjonaliserte: The Chicago Council on Global Affairs foreslo for eksempel i 2022 en «økonomisk artikkel 5», enten som en ny organisasjon eller bygget på G7. Norge bør aktivt støtte opp om mer institusjonaliserte økonomiske samarbeid for å motvirke avhengighet av autoritære lands teknologier, varer og tjenester.

Det er retningsvalgene til de landene som i dag blir dratt i ulike retninger av stormaktenes økonomiske og sikkerhetspolitiske interesser, som i praksis vil avgjøre hvem som vinner fram i den globale konkurransen mellom autoritære og demokratiske samfunnsmodeller. Derfor er det avgjørende at en frihetsfremmende handelspolitikk ikke blir ekskluderende. Den må ikke være formulert som en eksklusiv klubb, men en global invitasjon om å samarbeide om demokrati, frihet og grunnleggende rettigheter. EU satser spesielt på samarbeid med India om digitalisering, det grønne skiftet og å redusere avhengighet av Kina og har opprettet et eget EU-India Trade and Technology Council. Norge burde jobbe for å delta eller ha innflytelse på annen måte også i dette rådet.

En direkte militær konflikt mellom våre allierte og Kina er en så alvorlig sikkerhetspolitisk utvikling at det er maktpåliggende å forberede seg på at det kan skje. Et naturlig skritt vil være å redusere vår økonomiske avhengighet av Kina. Vi bør derfor avslutte forhandlinger med Kina om frihandelsavtale, ettersom formålet med en slik avtale er økt handel og dermed økt avhengighet av Kina. Det er hverken realistisk eller ønskelig å avslutte all handel med Kina, men den bør reduseres på strategiske områder.

Det er to typer handel med Kina som skiller seg ut i strategisk forstand: For det første bør vi redusere vår avhengighet av kinesisk grønn teknologi og råvarer som er nødvendige for å gjennomføre det grønne skiftet. På nåværende tidspunkt er Kina markedsdominerende globalt innen flere grønne energiløsninger og råvarer, som for eksempel solcelleteknologi og sjeldne jordarter. Bedre utnyttelse av eksisterende ressurser og sirkulær tilnærming til ressursbenyttelse vil være et sentralt element i å oppnå mindre avhengighet av dominerende enkeltland. Norges strategi for sirkulær økonomi bør oppdateres for å utvikle sirkulære kretsløp om kritiske jordarter og råvarer, i tråd med politikken som nå utvikles i EU.

For det andre bør vi redusere vår avhengighet av kinesisk teknologi som samler inn store mengder data om norske borgere som den kan gi videre til kinesiske selskaper. Dette vil redusere Kinas datatilgang, og minske deres mulighet for å utvikle data-drevet høyteknologi på data om norske forbrukere og virksomheter. Å redusere kinesiske virksomheters tilgang til data som handler om nasjonal sikkerhet er grunnleggende viktig av naturlige årsaker. Men også data om samfunnsområder som ikke har noe med nasjonal sikkerhet å gjøre kan brukes for å utvikle teknologi som til syvende og siste er ment å overvåke, kontrollere og redusere kinesiske innbyggeres frihet. Derfor bør en plan for å redusere avhengigheten av slik kinesisk teknologi, favne bredere enn bare teknologi som samler inn data om nasjonal sikkerhet. Dette er naturligvis et langsiktig arbeid, og bør også skje i rammen av et internasjonalt samarbeid om en frihetsfremmende handelspolitikk.

Norge kan ikke vinne et subsidiekappløp mot verdens stormakter. Dessuten har vi allerede gode rammebetingelser og strategier for etablering av nye grønne næringer og fornybar energiproduksjon. Vi må likevel sørge for at internasjonale selskaper og kapital er villig til å investere i Norge. Derfor må også Norge følge utviklingen i USA og EU, og ta i bruk flere virkemidler som gjør det attraktivt å investere og etablere ny grønn industri og fornybar energiproduksjon i Norge.