Uttalelse: Ja til et likeverdig helsetilbud

Det er sjokkerende at mye medisinsk forskning er gjort bare på menn eller ikke beskriver resultater for menn og kvinner separat. Kvinner er ikke kopier av menn, og et gjennomsnitt av menn og kvinner gir ikke gyldige svar for noen av kjønnene.

Det er store kunnskapshull på felt som er viktige for kvinner. Vi vet for eksempel altfor lite om hva som er effektiv behandling for psykiske lidelser. Vi vet for lite om eldre kvinners helse. Kunnskapen om at sykdommer kan arte seg ulikt hos menn og kvinner har ikke kommet ut til praksisfeltet., og det undervises ikke systematisk om kvinnehelse i helseprofesjonsutdanningene.

Det er krise i føde- og barseltilbudet mange steder. I storbyene rapporterer jordmødrene om stort press og høyt tempo, og mange slutter på de offentlige fødeavdelingene. I distriktene forvitrer tilbudet fordi det er vanskelig å rekruttere. Begge deler gir dårlige tjenester for fødekvinnene og familiene. En av tre kvinner har tegn på depresjon etter fødsel. Undersøkelser viser også at 20% av gravide kvinner i de nordiske landene strever med fødselsangst, hvorav 5-10% lider av alvorlig angst. Hvilke opplevelser du har fra svangerskap og fødsel har mye å si for hvordan du går inn i morskapet. Kvinner har krav på en kvalitetsmessig god og forskningsbasert barselomsorg der den fødendes behov blir satt i sentrum.

En god barselomsorg bør være basert på en helhetlig modell der vi tar utgangspunkt i kvinnens totale livshistorie. På denne måten kan vi bidra til en følelse av trygghet, sammenheng, begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet.

Det er viktig å bruke rett kompetanse på rett plass, og det er avgjørende å skape arbeidsmiljøer på sykehusene som gjør at jordmødre er i stand til å stå i jobben over tid. Bare jordmødre kan være gode fødselshjelpere, og det er viktig å konsentrere innsatsen nær kjerneoppgavene.

Innvandrerkvinner trenger særlig oppmerksomhet. Dette er en mangfoldig gruppe, der en større andel har lav utdanning og ikke god nok språkkompetanse til å nyttiggjøre seg generell helseopplysning. Mange er spesielt utsatt i forbindelse med graviditet og fødsel.

Det har vært en sterk økning i forekomst av psykiske lidelser blant unge jenter. Det trengs lavterskeltilbud til ungdom og bedre samordning av tiltak mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten.

Mange eldre kvinner utvikler depresjon i takt med fysisk sykdom og funksjonstap, tap av nære og sosial isolasjon. Likevel er det praktisk talt ikke noe tilbud til denne gruppen utover fastlegen.

Kvinner kan ha store omsorgsoppgaver som pårørende. For yrkesaktive med et alvorlig sykt familiemedlem, er det et stort problem å få hverdagen til å gå opp, også økonomisk.

Vi ser en lovende utvikling når det gjelder teknologi og helse. Forskning tyder på at presisjonsmedisin kan gi mer skreddersydd behandling og forutse risiko for demens og svangerskapsforgiftning. Kunstig intelligens kan gi mer effektiv screening for brystkreft.

Mange kvinner har sammensatte og langvarige lidelser hvor spesialisthelsetjenesten har lite å tilby. For dem er et godt forhold til en stabil fastlege avgjørende. Fastlegeordningen står i fare for å falle fra hverandre, og mange har ingen eller stadig skiftende fastleger. Fastlegene må også sikres jevnlig, oppdatert kunnskap om kvinnehelse, gynekologi og gynekologiske undersøkelser og reproduktiv helse.

I en undersøkelse fra 2018 kom det fram at bare 40 prosent av kommunene hadde en handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Riksrevisjonen har i år slått fast at svakheter i det helhetlige hjelpetilbudet kan bety at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger. Alle kommuner må ha en aktiv handlingsplan mot vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, som det jevnlig skal rapporteres på, slik at den blir brukt aktivt. Planen må også gjelde konkrete tiltak i reetableringsfasen, og inkludere plikt til å følge opp voldsutsattes helseutfordringer med tilrettelagte helsetjenester.

Utredningen fra kvinnehelseutvalget har 75 anbefalinger for videre oppfølging. Da helseminister Ingvild Kjerkhol mottok rapporten sa hun at rapporten skal sendes på høring, og at regjeringen deretter vil gjøre en prioritering av de anbefalte tiltakene. Venstre mener at dette er en problematisk tilnærming, all den tid det er et hovedpoeng fra utvalget at en helhetlig tilnærming og grep på systemnivå er avgjørende for å lykkes. Venstre mener derfor at det bør legges fram en Stortingsmelding om kvinnehelse for å sikre en helhetlig tilnærming. Samtidig kan vi ikke vente med de tiltakene som er åpenbare, blant annet når det gjelder å dele oppdatert kunnskap og å oppdatere rammeplanene for helsefagutdanningene.