Kronikk av: Ommund Vareberg, 10.kandidat for Stavanger Venstre
Publisert: DAGSAVISEN RA, 16.04.23
Samarbeid mellom kommunene i regionen er utstrakt innen mange områder. Når kommunestrukturen er som den er, innebærer det at samarbeid må til. Korte avstander, felles arbeidsmarked, en mobil befolkning, og elles infrastruktur innbyr til en slik tenkning.
Like fullt innebærer noens ekteskap skjær i sjøen. Nye Stavanger fikk Rennesøy sin lille eierpost i Stavangerregionen Havn, som gjennom en aksjonæravtale som var skrevet med gullpenn med de beste intensjoner om utstrakt samarbeid, raushet fra Stavanger, og medbestemmelse fra minoritetseierne (Sola, Rennesøy og Randaberg). Rennesøy hadde egen styrerepresentant til tross for at eierskapet ikke utgjorde mer en ca 1%. Stavanger viste seg slik som en storebror skal.
Randaberg og Sola står i dag for store deler av verdiskapningen i vårt havnesamarbeid. Og denne trenden kommer til å fortsette. Betydelige områder til sjø skal legges til rette for fremtidig næring i Randaberg i forbindelse med Rogfast. I Sola er det fortsatt arealer som kan gjøres tilgjengelig for videre utvikling av Risavika.
I Stavanger er det byfjorden og cruisetrafikken som er bidragsyteren. Det ender med en reduksjon av inntektene i disse områdene pga omlegging av avgiftssystemet samt at det er politisk vilje til å redusere antall cruiseanløp. Det er til syvende og sist politikerne i Stavanger som har den myndighet og skal ha den myndigheten til å forvalte de sentrumsnære områdene på en god måte. Likevel må vi huske på at det er andre kommuner som har bidratt til den fantastiske veksten havnesamarbeidet har hatt.
Ekteskapet mellom Rennesøy og Stavanger har resultert i en offentlig skittentøyvask om styrerepresentasjon og eierskap i et selskap som har som hovedformål å være en regional utviklingsaktør med utgangspunkt i de eksklusive havneområdene vårt distrikt har. At Sola responderer med å ønske å se på eierbrøken er helt naturlig tilnærming når Stavanger øker sin makt så til de grader og har en holdning som ikke innbyr til mer satsing på interkommunalt samarbeid. Hva er intensjonen? Ønske om å kunne styre salg og pris på eiendommer som i dag er eid av Stavangerregionen havn? Er intensjonen å indirekte sabotere andre samarbeid med havnestriden og i ettertid kunne si at samarbeid er ikke løsningen på problemene, men det er en endring av kommunestrukturen?
Selv har jeg sittet i representantskapet og styret siden opprettelsen av selskap i 16 år frem til 2016. I alle de årene var konsensusvedtak knyttet til alle saker av større viktighet. I styret representerte en selskapet og ikke en eierkommune. Det viktigste for organene var verdiskapning, samfunnsansvar, miljø og vekst. Kommunene brukte eierstrategidokumentet til å fronte sine saker. Det hører selvsagt med til saken at styrelederne i de 16 årene var Leif Johan Sevland og Sissel Knutsen Hegdal. To personer som løftet blikket, skilte snørr og bart og tenkte regionalt fremfor på enkeltkommunenes interesser.
Rådmannen i Sola, Knut Underbakke, kom med en saksutredning som de folkevalgte burde brukt som sengelektyre. Og når saksutredningen var lest en gang, burde de folkevalgte lest den en gang til. Det å ha en tilnærming til sakens kjerne basert på de intensjonene som ble lagt til grunn under stiftelsen og ikke henge seg opp i «vi har rett til», det er løsningen på denne floken som både byråkrater og enkelte politikere med selvhevdelsesbehov har skapt. Heldigvis har kommunene nå igjen satt seg rundt forhandlingsbordet for å, forhåpentligvis, finne en slik løsning. Venstre mener at havneselskapet er for viktig til at det skal brukes til å fremme Stavangers egeninteresser. Snarere bør selskapet være et viktig verktøy for å gjøre regionen vår enda mer attraktiv for næringslivet.
Vi trenger framsynte politikere som tør å tenke langsiktig og dra i samme retning, på tvers av kommunegrensene. Hadde politikerne vært fremsynte og tenkt på fellesskapet i regionen og ikke minst på de miljøgevinstene en kunne hatt, hadde for eksempel godsterminalen ligget i Risavika med eget jernbanespor. Fra båt til bane på enklest mulig måte. Skulle vi hatt en sjanse til å posisjonere oss her i regionen som en havn som kunne håndtere store mengder gods/containere, hadde dette grepet blitt gjort for lenge siden. Karmsund har tatt den posisjonen nå. Havnesamarbeidets rolle vil være i stor grad å legge til rette for forsyningsbaser innen energi offshore. Sånn sett kan havnesamarbeidet få en viktig rolle i utviklingen av havvindfeltene i årene som kommer.
Skal vi klare å ta en posisjon innen fornybar offshore i regionen så må eierkommunene bli enig om makt, ekteskap og eierskap. Jeg håper at de pågående forhandlingene munner ut i en løsning som styrker havneselskapet og bidrar til en offensiv og bærekraftig region. Har du sansen for et konstruktivt samarbeid er alternativet er faktisk å stemme Venstre, for med samarbeid vil vi ta Stavangerregionen framover.