Uttalelse
Uttalelse vedtatt av Venstres sentralstyre 14. april 2023
Russlands angrepskrig har gjort stor skade på ukrainsk infrastruktur, som industri- og energianlegg, samferdsel, boligområder og velferds- og utdannelsesinstitusjoner. Verdensbanken har tidligere i krigen beregnet at gjenoppbyggingen av Ukraina og ukrainsk infrastruktur vil koste minst 349 milliarder dollar. Ødeleggelsene har siden økt. Fra høsten 2022 har den russiske stat økt takten i forsettlige angrep på kritiske ukrainske energi- og vannanlegg, blant annet vannkraftverk, transformatorstasjoner, og rørledninger.
Etter folkeretten har Ukraina krav på full erstatning og bidrag fra Den russiske føderasjon, som staten med ansvaret for angrepskrigen, for å sikre full godtgjørelse for all tap og skade.
Umiddelbart etter invasjonen ble tilgang til en rekke russiske statlige og private eiendeler blokkert i en bred koalisjon av stater, inkludert USA, EU, de andre G7-landene også Norge. I disse landene finnes mange hundre milliarder dollar i frosne eller blokkerte midler, deriblant mer enn 300 milliarder dollar i valutareserver til Russlands sentralbank.
Til tross for at folkeretten setter høye terskler for konfiskering av en stats midler, har flere land tatt til ordet for å kunne inndra russiske statlige eiendeler. Canada har gitt sine domstoler hjemmel til å kunne forordne konfiskering av en fremmed stats eiendom i tilfeller av grove brudd på internasjonal fred og sikkerhet, og at de konfiskerte midlene kan brukes til gjenoppbygging av en stat rammet av slike brudd.[1]
EU har opprettet enn arbeidsgruppe som skal kartlegge omfanget av sperrede russiske valutareserver og mulighetene for å bruke dem til Ukrainas gjenoppbygging.[2] Ukraina og andre stater har tatt til orde for en internasjonal domstol med myndighet til å avgjøre skyldspørsmål om angrepskrig og idømme krav om erstatning.
Norge som stor, statlig eier av finansielle investeringer på verdensbasis, har en særlig interesse i folkerettslige regler og praksis rundt immunitet for statseide aktiva. Det er derfor viktig at Norge engasjerer seg for at slike immunitetsregler ikke skal være absolutte, og for å sikre at folkeretten ikke tillater at stater som er skyldige i grove folkerettsbrudd, kan beskytte sine eiendeler mot finansielt ansvar som følge av sine forbrytelser.
Venstre vil:
- at Norge gir sin støtte til prinsippet om at russiske statlige eiendeler, så vel som lovlig inndratte russiske privatformuer, skal gjøres tilgjengelig for å finansiere Ukrainas gjenoppbygging.
- at Norge samarbeider med EU og G7-landene om å finne måter for hvordan man kan konfiskere russiske eiendeler, særlig Den russiske føderasjons valutareserver, og overføre dem til hensiktsmessige strukturer for en slik finansiering.
- at Norge i egen lovgivning sikrer hjemmel for å kunne gjennomføre slike inndragelser og overføringer.
- at Norge tar initiativ til, og aktivt arbeider for, å fremme en folkerettsorden hvor immunitet for statlige midler ikke er til hinder for å holde stater til finansielt ansvar for folkerettsbrudd de gjør seg skyldig i.
- at Norge, som ansvarlig forvalter av en stor statlig formue, i sitt diplomatiske arbeid bruker sin posisjon og omdømme til å oppnå disse målsetningene.
[1] https://laws-lois.justice.gc.ca/eng/acts/S-14.5/page-1.html#h-434065
[2] https://swedish-presidency.consilium.europa.eu/en/news/eu-working-group-to-look-at-using-frozen-russian-assets-for-reconstruction-of-ukraine/