Kronikk av: Erik Hammer, medlem i Eiganes og Våland kommunedelsutvalg
Publisert: DAGSAVISEN RA, 03.04.23
Det bygges mye i Stavanger for tiden. Byen fornyes, slik alle levende byer bør gjøre. Som politikere i Stavanger får vi stadig vekk nye prosjekt som skal ha sin godkjennelse gjennom reguleringsplaner og rammetillatelser. I hele kommunen jobbes det godt med kommuneplanen og alle underliggende delplaner som eksempelvis sentrumsplanen. I Stavanger er vi heldige som både har en kommune med en dyktig administrasjon og engasjerte politikere som jobber godt med planene. Men vi er også heldige som har mange eiendomsinvestorer og -utviklere som vil mye med sine tomter og bygninger.
I all fornyelse og iver etter å utvikle må vi være bevisste hvilken identitet vi bygger i kommunen vår, og hvilken identitet som skal gå videre til kommende generasjoner. For byggene blir stående der i mange tiår. Vi kan lære mye ved å se tilbake på historien, og hvorfor Stavanger er blitt til den vakre byen og unike kommunen den er. Og der finner vi også nøkkelen til hvor identiteten vår er. Gamle Stavanger hadde aldri blitt bygget i dag. Vi hadde aldri bygget Europas største trehusby med populære sentrumsnære boområder som Storhaug, Eiganes, Våland og Kampen, dersom vi hadde bygget det i dag. Sentrum av Stavanger, med sine smau og gateløp fra middelalderen hadde aldri vært lagt slik i dag. Hadde området på Våland hvor Akropolis-visjonen skal realiserer ligget der uten Eckhoffs vakre bygninger, ja da hadde vi selvfølgelige bygget noe ganske annet der i dag. Dette viktige poenget med at vi har bygget vår identitet i at vi har tatt vare på det historiske, er det vi bør ta med oss i all fremtidig byutvikling. Viktige identitetsbærere som Gamle Stavanger og Pedersgaten er beholdt nesten ved tilfeldigheter. De fleste vet at man for en del tiår siden også hadde store renoveringsplaner for disse. Heldigvis ble det ikke noe av.
Men hvorfor er det da så få forslag til byfornyende prosjekter hvor man tar vare på den historiske identiteten i byggeprosjektene som skal til behandling? Vi ser tvert om at vi til stadighet får nye forslag hvor det ofte skal rives gamle bygninger, som skal erstattes av noe nytt, identitetsløst som om det kunne vært bygget i en hvilken som helst by i Europa. Senest med utbyggingen av St. Franciskus hospital som er i planlegging. Eiganes- og Våland Venstre fikk med seg et flertall i kommunedelsutvalget på at rivning må stoppes. Denne stadige identitetsløse fornyelsen løser muligens noen av de viktige punktene byutviklingen jobber etter, nemlig fortetting nær sentrumsområdene og kollektivaksene. Men der stopper det ofte også. Hensynet til gode bomiljø, bygg som gir noe tilbake til omgivelsene og identitetsbærende bygninger er det færre av.
Heldigvis har vi noen gode eksempler i prosjekter de siste årene i eksempelvis Hermetikkfagskolen, Hermetikklaboratoriet, Eilert Smith Hotel, Vindmøllebakken, Vålandstunet, Pedersgaten og Industri Energi sitt bygg i Kongsgaten. De er alle ulike eksempler på både nybygg, renovering og byutviklende prosjekter som bidrar med gode bomiljø og gir noe igjen til omgivelsene sine. Personlig tror jeg alle disse er med å skape identitet vi trenger mer av. I den andre enden av skalaen har vi mange mindre vellykkede prosjekter som dominerer, skaper barrierer og gir lite igjen til omgivelsene. Ofte er det leilighetsbygg, med kanskje fine leiligheter, sett fra innsiden. Men fra utsiden ser det ut som en bomaskin som kunne ligget hvor som helst. Eller det er kontorbygg, som riktignok gir flere arbeidsplasser nært sentrum, men der stopper det. Byggene er ofte massive, kalde og er utrivelige å gå langs og oppholde seg ved. Dette må forbedres i den fremtidige byutviklingen. Nye bygg må kunne stå seg over lengre tid og være attraktive for flere enn de som bor eller jobber på innsiden.
Venstre er bymiljøpartiet som i mange tiår har kjempet for trehusbyen, middelalderbyen, Gamle Stavanger, historiske bygg og gateløp. Det vil vi gjøre i fortsettelsen også. Vi ønsker at folk skal kunne både bo og jobbe i sentrum, vi vil ha flere varierte bygg slik at vi kan ha et mangfold av boligtyper og næringsvirksomhet nært sentrum. Vi vil også ha fortetting nært knutepunkt og kollektivakser, men ikke for enhver pris. Vi vil stille strengere krav til både materialvalg og utforming, beplanting, miljø og lysforhold, til alle større nybygg. Trivsel og identitet er nøkkelordene. Venstre vil ta vare på det historiske, og sørge for fornyelse og modernisering med særlig omtanke for trivsel og boglede. Det er mye god folkehelse i å sikre kvalitet i bomiljøet. Derfor må vi stille strengere krav til alle eiendomsutbyggere og -utviklere. Det kan ikke være deres inntjeningsbehov som alene skal styre byutviklingen, den må styres av politikerne.
Venstre vil ha en byutvikling med høy kvalitet på byrommene og høy kvalitet på arkitekturen i all ny bebyggelse. Det betyr også fornuftig utnyttelse av plass, godt samspill mellom bygninger, gateløp og uteområder, og god kvalitet i materialbruk og arkitektur. Vi vil forme byen for folk. Venstre vil arbeide for gode lekeområder for barn, og at det skal være tilstrekkelig med grøntarealer over hele kommunen. Venstre vil i kommende valgperiode også være garantisten for en fremtidsrettet grønn og identitetsbærende byutvikling i Norges vakreste by. Slik skal vi ta Stavanger framover.