• at det ved ny vegutbygging til sykkelveg vurderes bruk av gamle eksisterende vegstrukturer og dersom det utvikles mindre naturinngripende byggemåter for veier og sykkelvei bør disse brukes.
• å videreutvikle arbeidet med å ha kontroll på vannressursene og redusere forurensing.
• å redusere mikroplast og annen forurensing i vannet ved rensing av snø fra snømåking, mer vask av veier og støtte til bedre løsninger for kunstgressbaner, samt støtte tiltak for redusert bruk av piggdekk
• å få etablert ordninger for rydding av søppel i utmark, ved elver, innsjø og fjord.
• mer restaurering bekker og myrer.
• skape mer og bedre grøntareal ved utnyttelse av vegkanter, vegger og tak, etablere flere små og store parker 

Kapittel 4: Utdanning for framtida

Utdanning er nøkkelen for fremtiden. Derfor er utdanning alltid en prioritet for Venstre. Det er gjennom utdanning at vi utjevner sosiale forskjeller og gir alle like muligheter i livet, og det er der vi dyrker individene som skal løse klimakrisa, og ta fatt på all verdens store utfordringer.

I Buskerud skal læreryrket være attraktivt og utdanning lønne seg.   

Elevene i Buskerud skal få oppleve læringsglede, trygghet, frihet og mestring.  

Videregående opplæring   

Buskerud fylkeskommune har ansvar for tusenvis av elever med ulike forutsetninger, interesser og behov. Da er det essensielt at vi skaper skole- og utdanningsmuligheter som tar hensyn til forskjellene oss imellom. Skolen skal dyrke selvstendige mennesker og gi dem muligheter for fremtiden. Venstres mål er å skape en videregående skole som ser alle elever, og som evner å tilby mestrings- og læringsglede til alle. I Venstre ønsker vi at elevene i videregående skole i større grad skal få en reell påvirkning på egen skolehverdag

Venstre vil gi elevene i Buskerud større valgfrihet. Motivasjonen hos elevene er høyere i de fagene de selv har valgt. Vi ønsker færre timer til kjernefag, mer tid til programfag, og vi vil innføre en modulbasert fagvalgordning på videregående skole. En modulbasert ordning vil gi friere valg på tvers av fagområder og tradisjonelle studieløp. Samtidig vil vi sikre en allmenndannende kjerne som er felles for alle studielinjer. Dette vil også åpne for kombinasjoner med for eksempel landslinjer, toppidrett og ulike yrkesfag. Vi vil også gjøre det enklere for den enkelte skole å opprette egne valgfag. Vi ønsker videre å gjennomføre en prøveordning der elevene, i stedet for å trekkes ut til eksamen, selv kan velge hvilket fag de ønsker å ta eksamen i, samt at de kan få velge eksamensform. Vi mener dette forslaget, sammenlignet med dagens ordning, er mer i tråd med fagfornyelsen, der dybdelæring vektlegges. Vi mener også at det  kan bidra til økt motivasjon og læringsglede hos elevene, at elevene får mulighetene til å øve og prestere i det de er gode på.

I Buskerud ønsker vi å jobbe for at tre karakterer i norskfaget reduseres til én. Når elever går ut av videregående skole får alle minst fire karakterer i norsk på vitnemålet. En kan risikere opp til seks karakterer i norsk på vitnemålet. Det er mye, og det kan få uheldige konsekvenser for mange elever, særlig elever som har utfordringer med språkfag. For oss i Venstre er det viktig å verne om nynorsken. Læreplanen sikrer opplæring i nynorsk. En redusering av antall karakterer i faget vil gi rom til å arbeide grundigere med læreplanmålene, og dermed bedre forholdene for dybdelæring. Ved å redusere antall karakterer unngår man en del av vurderingsjaget som oppstår med tre karakterer i et fag. Dette handler også om å vise norsklærere tillit, og tilby dem reell metodefrihet. Vi ønsker å gjøre et forsøk med én karakter i norskfaget ved videregående skoler i Buskerud.  

I lys av fullføringsreformen er det behov for et bredere tilbud til elever  i overgangen mellom ungdomsskolen og videregående skole. Elever som ønsker et modningsår, som forbereder og ruster dem på en god måte til å møte kravene i videregående skole, må få et godt tilbud. I regi av fylkeskommunen, og i samarbeid med kommunene, ønsker vi å få på plass et 11. skoleår etter modell av Ung 11 i Drammen.  

Venstre vil:

• At det må være en rettighet å få fullføre videregående opplæring. Vi vil sørge for at fullføringsreformen følges opp for å bøte på frafallet i videregående skole.  
• Gi elevene økt valgfrihet 
• Innføre fritt skolevalg i alle fylker, med en reisetidsgaranti som forhindrer urimelig lang reisevei. 
• Redusere antall karakterer i norskfaget til én karakter. 
• Styrke tilbudet om nivåtilpasset opplæring, gjennom blant annet å øke ressurser til flere lærere og/eller færre elever per klasse 
• Styrke tilpasset opplæring, ved tettere samarbeid mellom de videregående skolene og Ung Invest. 
• Innføre tilbud om et 11. skoleår etter modell av Ung 11 i Drammen. 
• Styrke rådgivningstjenesten i ungdomsskolen og tilby kurs til lærere i faget utdanningsvalg.
• Gjennomføre prøveordninger med alternative sluttvurderinger. Deriblant mulighet til å velge hvilket fag av trekkfagene en vil ta eksamen i, og mulighet til å velge eksamensform.  
• At oppdatert faglitteratur i tråd med fagfornyelsen i skolen må være en selvfølge. Lærere og lektorer må også få mulighet til å påvirke valg av hvilken litteratur som skal benyttes i deres fag.     
• At vi skal tilby e-sport som studietilbud ved videregående skoler i Buskerud. Vi mener det er viktig å legge til rette for ny utvikling i skjæringspunktet mellom gaming og utdanning, for å dekke etterspørselen etter digital kompetanse i næringslivet.   
• Øke samarbeidet mellom videregående skoler og næringslivet.  
• Sikre et større tilbud av programfag på̊ videregående, gjennom blant annet digitale undervisningstilbud eller utlån av lærere mellom skoler i samme område. 
• Styrke fylkets videregående tilbud innenfor helse- og ambulansefag med å bygge en ny Lier videregående skole i forbindelse med det nye Drammen Sykehus.
• Styrke tilbudet av utveksling gjennom EU sine programmer. 
• Jobbe for at russetiden skal bli bærekraftig, miljøvennlig og inkluderende. 
• Gi god alderstilpasset seksualitetsundervisning, og at personer jobber med barn og unge må få tilbud om kompetanseløft på kjønns- og seksualitetsmangfold. 
• Jobbe for å løfte resultatene på elevundersøkelsen og medarbeiderundersøkelsen i Buskerud. 

Hvert år går flere tusen ungdommer ut av videregående opplæring uten å ha oppnådd studiekompetanse eller fagbrev. Det er en stor utfordring for hver enkelt ungdom, men også for samfunnet. 500 000 voksne i Norge har ikke fullført videregående opplæring. Det har store konsekvenser for den enkeltes liv og deltakelse i arbeidslivet. Derfor er det viktig at fullføringsreformen, som er vedtatt av Stortinget, følges opp. I tillegg til fullføringsretten, er det viktig å gi elevene større frihet i skolehverdagen og bedre mulighet til å fordype seg. Fullføringsreformen bidrar til å gi elevene større frihet i skolehverdagen, og bedre mulighet til å gå i dybden i fagene de er interessert i. Frafallet er høyest på yrkesfaglinjene, her må det sørges for at elever som ikke får læreplass, får et likeverdig tilbud i skolen.

Venstre vil at alle, både ungdom og voksne skal ha rett til å fullføre videregående opplæring. Det må også bli lettere å ta ny, eller mer videregående utdanning senere i livet. Samtidig bør flere skoler tilby vekslingsmodellen. Det må bli lettere å kombinere praktisk arbeid og teori på yrkesfagslinjene. Det systematiske arbeidet for å sikre at alle som ønsker det får læreplass må styrkes, samtidig må vi sikre at elever som ikke får læreplass får et mye bedre tilbud enn i dag. De må få bedre oppfølging og et likeverdig tilbud som gjør at de kan fullføre utdannelsen sin på en god måte. Alle elever må få praktisk erfaring med faget sitt fra første trinn. Venstre vil også gjøre det mulig for yrkesfagelever å ta flere fagbrev. Vi mener videre at det må finnes ulike løp med større fleksibilitet innenfor yrkesfag. Venstre vil øke lærlingtilskuddet, fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger, og øke rådgivingskompetansen til fylkeskommunene for opplæring og oppfølging av bedrifter som ønsker å ta imot lærlinger.  

Venstre vil:

• Støtte mål om å øke borteboerstipendet slik at borteboende elever kan få dekket alle bo- og leveutgifter. 
• Legge bedre til rette for at elever som har grunn- eller delkompetanse kan få et kompetansebevis. Åpne for å dele ut delkompetansebevis for elever som mangler få fag for å ha fullt vitnemål. 
• Legge til rette for økt samarbeid mellom bedrifter og NAV for å få gitt kompetansebevis til ungdommer som faller utenfor skolen og arbeids- markedet. 
• Etablere flere kryssløp mellom studiespesialiserende og yrkesfaglig studieretning.  
• Fullfinansiere utstyr på videregående og i lære ved å dekke opp mellomlegget mellom utstyrsstipendet og de reelle kostnadene. 
• Innføre mentorordninger for yrkesfagselever som trenger ekstra støtte for å kvalifisere seg til læreplass.  
• Intensivere arbeidet med å sikre alle læreplass, og legge til rette for at de som ikke får læreplass får et bedre tilbud enn i dag gjennom å styrke kvaliteten på fagbrev i skole og vekslingsmodellen. 
• Vi ønsker å tilby elever flere lærlingplasser der de bor. For å få til dette må kommunene sørge for flere lærlingplasser i egen regi, samt samarbeide tettere med lokalt næringsliv.  
• Utvide tilbudet til voksne som ønsker å fullføre videregående opplæring, enten med fagbrev eller studiekompetanse.  

Det er i lokalsamfunnene elevene går på skole og lærerne jobber, og det er der man har forutsetningene til å se enkeltindividets behov. Skolen kan ikke detaljstyres av politikere nasjonalt, men må bygges opp gjennom aktiv lokal skolepolitikk. Dette vil Venstre gjøre gjennom å gi økt metodefrihet til pedagoger, sikre full selvbestemmelse over skolestrukturer, og sikre budsjettrammer som gir de ansatte tid og mulighet til å følge opp elevene, og til å utøve sine kjerneoppgaver som er  undervisning med tilhørende planlegging og  etterarbeid.

I Buskerud har vi mange dyktige lærere, og det er det viktigste for å sikre opplæring av god kvalitet på alle skoler. Samtidig viser tall fra SSB at omtrent en av fem som er ansatt til å undervise i skolen ikke har godkjent lærerutdanning. Disse lærerne må få tilbud om å ta den utdanningen de trenger for å møte kompetansekravene. Venstre ønsker å styrke videre- og etterutdanningstilbudet for lærere og lektorer ytterligere.  Alle lærere må få muligheten til å løfte sin kompetanse uavhengig av sitt utdanningsnivå, inkludert lektorer med master / hovedfag. Det er viktig at lærere og lektorer har mulighet for faglig utvikling gjennom hele sitt yrkesliv.  

Venstre vil:

• At lektorer, adjunkter og lærere må få mer tid til å utføre sine kjerneoppgaver som er undervisning, med tilhørende forberedelser og etterarbeid. 
• Jobbe aktivt for at KS skal anerkjenne lærernes kompetanse, og for at lærere skal få høyere lønn.  
• At utdanning skal lønne seg.  
• Støtte et arbeid med å endre opplæringsloven slik at det ikke lenger vil være mulig å ansette lærere med manglende kvalifikasjoner. 
• Gi flere lærere mulighet til kompetansepåfyll.
• At elever og lærere skal føle seg trygge på skolen. Venstre vil at det skal utarbeides gode rutiner i Buskerud for hvordan vold i skolen skal håndteres. 
• Ruste opp fylkeskommunens skolebygg som har vedlikeholdsetterslep.

Venstre setter pris på friskolene, og mener at det skal være rom for flere friskoler. Friskoler med viktige fagtilbud eller ulike pedagogiske opplegg, gir mer mangfold og valgfrihet for elevene. I tillegg gir det viktig inspirasjon, og det utgjør et sterkt supplement til det offentlige skoleverket.  

Venstre vil:

• Oppfordre til etablering av regionalt tilpassede friskoler i samråd med næringslivet. 
• Støtte arbeidet med å gi friskolene forutsigbare rammevilkår.  

Fagskolene

Fagskolen i Viken er den største offentlige fagskole i Norge, og har 2 studiesteder i Buskerud, Kongsberg og Geilo. Digitalisering og automatisering vil sette preg på arbeidslivet og mange av oss må ta mer utdanning og opplæring. En fagskoleutdanning er fleksibel, hvor man kan studere på deltid, heltid eller nettbasert, og kan raskt tilpasses endrede behov i arbeidsmarkedet. Venstre vil at fagskolen i Viken skal være en tydelig aktør i et kompetansenettverk i Buskerud, der kommuner, virksomheter og utdanningsinstitusjoner på alle nivå deltar.  

Fagskolene er nøkkelen til høyere yrkesfaglig utdanning, en kompetanse som Buskerud trenger. Fagskolene utvikler studietilbud i nært samarbeid med lokalt næringsliv og kan tilby etterspurt kompetanse og utviklende læringsmiljø. Det er viktig for fagmiljøene å kunne oppdatere fagkompetansen i nærmiljøet. I dag har Fagskolen i Viken åtte ordinære studiesteder. Venstre anerkjenner fagskolene som en viktig utdanningsaktør og vil videreføre og styrke fagskolen i Viken.

Venstre vil:

• Vil opprettholde og styrke fagskolen i Viken for å sikre kompetansen vi trenger i arbeidslivet. 
• Vil styrke fagskolens posisjon i kompetanseoppbyggingen i de ulike distrikene. 

Livslang læring

Vi vil gi fylkeskommunene ansvaret for et helhetlig tilbud av desentralisert etterutdanning på tertiært nivå i Buskerud, som et tett samarbeid mellom de videregående skolene, fagskolene og høgskolen.

Venstre vil at det samarbeides mer på tvers av utdanningsinstitusjonene i fylket for på den måte stå enda bedre rustet til fremtidens utfordringer. Venstre vil:

• De videregående skolene i Buskerud skal fortsette å videreutvikle samarbeidet med fagskolene, universitetene, høyskolene og vitensentrene i regionen og på Østlandet.  
• Bidra til at livslang læring blir tilgjengelig for alle som ønsker det i Buskerud. 

Kompetanse og rekruttering

Arbeidssøkere uten relevant utdanning eller erfaring gis mulighet til å bygge sin kompetanse i bedriften. Buskerud bør se på mulighetene fullføringsreformen gir de videregående skolene og fagskolene i sammenheng med næringslivets kompetansebehov.

Mobilisering til økt bruk av lærlinger

Venstre vil øke lærlingtilskuddet, fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger og øke rådgivingskompetansen til fylkeskommunene for opplæring og oppfølging av bedrifter som ønsker å ta imot lærlinger.

Den nye opplæringsloven, fullføringsreformen, gir lærlinger rett til rådgiving. Fylkeskommunen skal sørge for at de som går i lære i bedrift, har tilgang til rådgiving gjennom skolen der de var elever. For selv om lærlinger er del av arbeidsstokken i en bedrift, er de fremdeles under opplæring. Derfor vil Venstre at lærlingene også skal ha tilgang på rådgivertjenesten slik elevene i skolen har.

Disse tiltakene vil bidra til at vi får økt tilfang av lærebedrifter og at flere fullfører læretiden i bedrift. Fylkeskommunen kan bidra ytterligere ved å stille krav i sine anskaffelser om at bedrifter skal ta imot lærlinger.

Ungt Entreprenørskap

Ungt Entreprenørskap bygger bro mellom skole og resten av samfunnet. Skal vi få til et innovativt og bærekraftig samfunn i Norge trenger vi bedre og mer samarbeid mellom utdanningssystemet og arbeidsliv. Ungt Entreprenørskap sine programmer bidrar til akkurat det og ruster barn og unge til å være fremtidens arbeidstakere. Elevene lærer og får erfaring med kreativitet, kompleks problemløsning og samarbeid.

Elever som deltar i entreprenørskapsprogrammer, for eksempel Ungdomsbedrift (UB) er mer motiverte for skolearbeid og skårer bedre på ferdigheter knyttet til å ta beslutninger, vise initiativ, muntlig og skriftlig kommunikasjon og bevissthet rundt at de har kunnskap og ferdigheter som trengs for å starte og drive en egen bedrift.

I et arbeidsliv hvor omstillingsevne og endringer i kompetansebehov vil være sentralt er det avgjørende med ferdigheter og egenskaper som blant annet samarbeid, problemløsning og kreativitet, kritisk og selvstendig tenking og refleksjon. Dette er sentrale elementer i begrepet entreprenøriell kompetanse. Ved å styrke rollen til innovasjons- og entreprenørskapskompetanse i hele utdanningsløpet fra grunnskole til høyere utdanning vil elevene og studentene i større grad være forberedt på nevnte utfordringer.

Ved å gi barn og ungdom mulighet til å engasjere seg i utfordringer og muligheter lokalt og regionalt, vil de allerede i tidlig alder bidra til verdiskaping i sitt eget nærmiljø. Det får de mulighet til gjennom å jobbe med programmene til Ungt Entreprenørskap. Læringen knyttet til de sentrale elementene samarbeid, problemløsning og kreativitet skaper engasjement. Kanskje reiser de ut for å bygge mer kompetanse, for siden å returnere og bidra til lokal utvikling og verdiskaping. Enten ved å bygge ny virksomhet, eller ved å bidra til omstilling og nyskaping i etablerte bedrifter eller i offentlig sektor.

Venstre vil:

• Prioritere videreføring av ordningen bedriftsinterne opplæringsmidler 
• støtte målet om å øke lærlingtilskuddet og fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger 
• At alle videregående skoler, fagskoler, høyskoler og universitet i Buskerud skal styrke arbeidet med entreprenørskap 
• Styrke samarbeid mellom næringsliv og utdanningsinstitusjonene 

Kapittel 5: Et bærekraftig næringsliv og arbeidsliv for framtida

Buskerud fylkeskommune har en begrenset, men samtidig viktig samfunns- og næringsutviklende rolle, for både det eksisterende og det nye næringslivet i regionen. Den største utfordringen for næringslivet i Buskerud er manglende tilgang på kompetent arbeidskraft. Utfordringen gjelder de fleste næringer, fra reiseliv til høyteknologi.

Det er av særlig stor betydning for næringslivet at fylkets tildelte samfunnsoppdrag innen utdanning, samferdsel, regional planlegging og næringsutvikling samspiller godt og bidrar til å skape attraktive og forutsigbare rammebetingelser for verdiskapende forskning, innovasjon og næringsutvikling i alle sektorer.  

For å ivareta fylkeskommunens ansvar som fremtidsrettet tilrettelegger for bærekraftig økonomisk, sosial og økologisk utvikling må ambisjonsnivået i Buskerud ligge høyt. Venstre vil derfor legge vekt på å videreutvikle Buskerud som et internasjonalt konkurransedyktig innovasjonsfylke som leder an i det grønne skiftet.  

Fylkeskommunen har flere roller som i sum åpner opp en rekke muligheter som kan bidra til å forbedre rammebetingelsene for fremtidsrettet næringsutvikling i Buskerud: Som samfunnsutvikler, kompetanseutvikler, oppdragsgiver innen regionale forskningsprogrammer for både offentlig og privat sektor, kapitalforsterker, innkjøper, eier av flere selskaper og som en retningsgivende og mobiliserende partner for dialog mellom næringsliv, utdannings- og forskningsbaserte kompetansemiljøer. Dette vil beste kunne utvikles gjennom fortsatt tett samarbeid med de interkommunale regionrådene.

For Venstre er det viktig at disse rollene samspiller på en måte som styrker det private, markedsrettede næringslivet gjennom å åpne nye muligheter for offentlige og private initiativ, kunnskap og kapital.

Det grønne skiftet

Det grønne skiftet handler om hvordan Norge skal bli et lavutslippsland innen 2050. For å få til dette må vi omstille oss til et samfunn hvor vekst og utvikling skjer innenfor naturens tålegrenser. Samfunnet må gjennom et grønt skifte, det må skje en overgang til produkter og tjenester som gir betydelig mindre negative konsekvenser for klima og miljø enn i dag. Det vil være krevende, men er fullt mulig.

Hvis vi skal nå målene i Parisavtalen om kutt i utslipp av klimagasser, krever det en omstilling som omfatter alle samfunnsområder og aktører. Innovasjon og teknologiutvikling er en av nøklene til det grønne skiftet, og næringslivet en sentral kraft.

Omstilling

Fylkeskommunen kan gjennom sitt samarbeid med Innovasjon Norge, SIVA og Regionalt Forskningsfond Viken bistå virksomheter med det grønne skiftet.

Regionalt Forskningsfond er i særstilling fylkeskommunens beste verktøy for målrettet og forskningsbasert innovasjon og utvikling for offentlige og private aktører. Regionalt forskningsfond Viken kan vise til svært gode resultater og har alle muligheter til å være en motor for blant annet det grønne skiftet i Buskerud.

Sirkulær økonomi og gjenbruk

Gjenbruk og resirkulering er viktige elementer for å nå FNs bærekraftsmål. Med andre ord at man er nødt til å ta vare på de ressursene man har, og satse stort på gjenbruk og resirkulering i stedet for å øke forbruket. I forbindelse med sirkulærøkonomi omtales ofte de tre R-ene: reduser, «reuse» (gjenbruk) og resirkulering. Til forskjell fra andre satsingsområder innen det grønne skiftet omfatter sirkulærøkonomi et bredt spekter av samfunnet og næringslivet.

Sirkulær økonomi har som mål å redusere bruken av ikke-fornybare ressurser, kutte bruk av skadelige stoffer, ta vare på materialene lengst mulig, minimere utslipp og energiforbruk, ikke produsere avfall, sørge for at ressursene forblir lokalt og utvikle nye og bærekraftige arbeidsplasser.

Buskerud fylkeskommune kan bidra til at sirkulære hubber blir etablert.  

Fylkeskommunens byggeprosjekter, anbud og innkjøp

En stor del av verdens klimagassutslipp kommer fra produksjon og frakt av ulike varer. Venstre er tilhenger av gjenbruk, ombruk og sirkulær økonomi og mener at fylkeskommunen har en sentral rolle i å stille krav ved utlysning av anbud og gjennom sine innkjøp og ikke minst som byggherre ved oppføring av nye bygg og rehabilitering av eksisterende bygg. Buskerud fylkeskommune skal kreve gjenbruk (omfatter både ombruk og gjenvinning) i bygg og støtte gode måter å etablere den helsirkulære verdikjeden på. Tre er bedre enn betong og krav til sporbarhet, dokumentasjon og standardisering kan være det markedet trenger for å omstille seg. Klimagevinsten er store utslippskutt.

Internasjonalt samarbeid

Internasjonalt samarbeid skal være et verktøy som bidrar til vekst og verdiskaping i fylket. Interreg er EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid. Horisont Europa er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram. Norske bedrifter og forskningsmiljøer kan delta på linje med kolleger og konkurrenter i andre europeiske land. Gjennom EØS-midlene bidrar Norge til sosial og økonomisk utjevning i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS). Støtten styrker også samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene. Fylkeskommunen skal legge til rette for regional utvikling, og internasjonalt samarbeid er et middel i dette arbeidet.  

Venstre vil:

• Samarbeide med lokalt næringsliv om å utvikle nye løsninger for bruk av overskuddsenergi og biprodukter til nye næringer. 
• Styrke Regionalt Forskningsfond Viken gjennom å tilføre egne midler fra fylkeskommunen
• Lage en gjenbruksstrategi, som legger til rette for at fylkeskommunen kan velge brukt fremfor nytt i alle anskaffelser der det er mulig. Legge til rette for mer ombruk og gjenvinning av materialer og varer i anskaffelser og byggeprosjekter. 
• Styrke utdanningen innenfor rivning og demontering med sikte på å styrke kompetansen innenfor gjenbruk i byggebransjen. 
• At fylkeskommunen stiller krav til sirkulærøkonomi og ombruk i alle byggeprosjekt, anbud og innkjøp 
• At fylkeskommunen gjennom sin deltakelse i internasjonale programmer skal bidra til økt kompetanseoverføring og tettere internasjonalt samarbeid innen bærekraft og sirkulærøkonomi. 

Digitalisering

Privat næringsliv skal kunne konsentrere seg om å skape arbeidsplasser og verdier. Derfor vil vi gjøre deres hverdag så enkel som mulig i møte med det offentlige. Vi vil fortsette satsingen på digitalisering for å gjøre det enklere for bedrifter å rapportere inn til offentlige myndigheter.  

Vi vil innføre en delingsplikt for datasett i alle offentlige virksomheter, så lenge det er i samsvar med sikkerhets- og personvernlovgivning. Det vil gjøre det enklere for norske bedrifter å få tilgang til viktige datasett. Samtidig vil Venstre begrense offentlige etaters adgang til å be om opplysninger som det offentlige allerede har mottatt.

Utbygging av et effektivt mobil- og bredbåndsnett i hele Buskerud 

Hverdagen er digital. For at folk skal ha friheten til å bestemme hvor de skal bosette seg, ta utdanning og arbeide, må vi sikre full bredbåndsutbygging i hele landet innen 

2025, og rask utbygging av 5G-nett over hele landet. Å nå målet om full bredbåndsdekning innen 2025 vil kreve betydelig økt statlig finansiering av fiberutbygging i distriktene og Buskerud fylke bør ha en klar ambisjon om at vi når denne målsettingen.

Et reiseliv med fremtidsrettede ringvirkninger

Reiselivet er i seg selv en stor næring med mange tusen ansatte som omfatter hoteller og overnatting, restauranter og spisesteder, så vel som transport, kulturtilbud, opplevelser og attraksjoner. Men reiseliv er også mye mer. Det er også et utstillingsvindu for Buskerud i møte med besøkende fra både Norge og andre land som etterlates et inntrykk av fylkets kvaliteter. 

Buskerud har også flere berømte kulturbaserte opplevelser i dagsreiseavstand fra Oslo som Blaafarveværket, Krøderbanen (Norges lengste museumsbane) og Vestfossen Kunstlaboratorium.

Reiselivsnæringene er også av stor betydning fordi de skaper positive ringvirkninger for kulturlivet, møtevirksomhet og ikke minst fordi reiseliv bidrar til å skape mer attraktive og levende steder og bomiljøer. Derfor er reiselivet også av betydning for lokalbefolkningens opplevde livskvalitet og identitetsfølelse.  

For Venstre er det viktig at utviklingen av Buskerud som reiselivsdestinasjon fremover skjer på en måte som er bærekraftig både økonomisk, sosialt og miljømessig. Skal reiselivet vokse, er det behov for gode og forutsigbare rammebetingelser både lokalt og nasjonalt. Vi vil aktivt søke dialog med næringen om hvordan vi best kan tilrettelegge for vekst i vår region, slik at reiselivet er bærekraftig både økonomisk, sosialt og miljømessig. Økt antall besøkende krever samarbeid om bedre tilrettelegging der hvor folk ferdes, i sentrum og i naturområder.

Bærekraftige reisemål

Buskerud er et fylke med rike natur- og kulturbaserte reisemål. Felles for mange av disse destinasjonene er at de befinner seg i våre minst folkerike kommuner. For Buskerud fylke må det være et mål å tilrettelegge for samarbeid på tvers av kommune- og fylkesgrenser og bygge ned barrierer for utvikling i naturgitte regioner langs fylkesgrensene. Utviklingen av opplevelsestilbudet vil være gunstig for å møte den økende nasjonale og internasjonale etterspørselen etter opplevelsesturisme.

Bærekraft betyr mer enn klimakutt, nullutslippsmaskiner og grønn mobilitet. Det handler om å bevare kulturminner og -historie, stille krav til universell utforming og formidling av dette, sørge for helårsansatte i næringen og øke bostedsattraktivitet i kommunene. For å styrke utviklingen lokalt kan fylkeskommunen stille krav til at våre reiselivskommuner rapporterer på bærekraftsmålene. Reisemålsutvalgets verktøykasse med virkemidler blir en viktig kilde til utvikling i riktig retning.

Det er mye aktivitet knyttet til naturbaserte opplevelser i fjellet. Tall fra 2018 viste at det var over 18 000 fritidsbygninger i Hallingdal-regionen som var eid av personer bosatt utenfor Hallingdal, med til sammen over 2 millioner beregnede gjestedøgn. Det er ingen grunn til å tro at tallene er redusert i dag. Det er også betydelig hytteturisme i de øvrige fjellområdene, spesielt rundt Norefjell og i Numedal.  

Utvikling av stisystemer på tvers av kommune- og fylkesgrenser kan øke mobiliteten på sykkel og til fots. Her kan man tilrettelegge for flere typer aktiviteter, for eksempel lage sykkelruter som tar syklister gjennom kulturlandskapet og forbi kultur- og naturminner. Rallarvegen er et eksempel på en slik opplevelse som er svært populær.

Samarbeid mellom reiseliv og landbruket

Dersom vi skal ha et reiseliv som kan knytte sine historier rundt den lokale maten, så må vi ha matprodusenter lokalt. Vi legger til grunn at det norske jordbruket sitt største konkurransefortrinn er mattrygghet, dyrehelse og dyrevelferd. Virkemidlene knyttet til disse områdene må styrkes og fylkeskommunen kan være en pådriver for dette.

Venstre vil videreføre Viken Fylkeskommunes igangsatte prosjekter innenfor dette området, blant annet om mat og opplevelser i fjellområdene i Buskerud.  

Fylkeskommunen skal både bistå reiselivs- og landsbruksbedrifter gjennom rådgivning, nettverksbygger og diverse støtteordninger. Vi vil styrke Buskerud som helårlig reisemål og øke sysselsettingen ved satsing på produktutvikling og markedsføring i samarbeid mellom Innovasjon Norge og destinasjonsaktørene, og bidra til at også nye grener innenfor reiseliv får mulighet til å utvikle seg, for eksempel helse- og velværeturisme og forretningsturisme.

Kompetanse og rekruttering til reiselivet

Reiselivet sysselsetter flere og flere, og er for mange av vår kommunes unge inngangsporten til arbeidslivet. Både for verdiskapingen og for den enkeltes mulighet til arbeid og utvikling er det avgjørende å sikre rekrutteringen til reiselivet. Det er viktig å tydeliggjøre viktigheten av og mulighetene reiselivet i regionen – for både unge og voksne.

Tidlig innsats i skolen er viktig, og derfor ønsker vi at reiselivskommunene tar initiativ til at alle ungdomsskoleelevene får tilbud om valgfaget reiseliv. Samtidig må skolen satse på de praktiske fagene, og spesielt mat og helse, som kan være en god rekrutteringsarena til mat- og måltidsbransjen. Til det trengs det karriereveiledere for videregående opplæring som gir et nyansert bilde av mulighetene næringen gir. Det er også viktig at regionene ivaretar de voksne målgruppene og bedriftene som enten ønsker å formalisere sin kompetanse (eksempelvis fagbrev på jobb eller fagskoleutdanning) eller få faglig påfyll gjennom bedriftsintern opplæring.

Livslang læring vil stå sentralt i reiselivet i årene fremover, og Venstre ønsker at fylkeskommunen skal legge til rette for dette.

Venstre vil:

• Aktivt samarbeide med reiselivsnæringen for å legge til rette for at reiselivet kan vokse i vår region, og særlig jobbe for å utvikle aktiviteten mellom sesongene.  
• Legge til rette for utslippsfrie og/eller kollektivbaserte reiselivsopplevelser i Buskerud 
• Sykkelsatsning som motor for reiselivsutvikling 
• Bidra til å opprette dialogforum mellom næringsliv, reiselivsaktører, lokalbefolkning og politikere i forkant og etterkant av høysesongene for reiseliv 
• Aktivt søke om å innvilge fritak for eiendomsskatt, i kommuner som har det, til bygninger av historisk verdi, som etter kulturminneloven er fredet. 
• Gjennomføre en tåleevneanalyse av fylkets mest besøkte destinasjoner og sette et tak på antall turister der det er relevant 
• Legge til rette for utvikling og vedlikehold av sykkelløyper, vandrestier og skiløyper gjennom interkommunalt samarbeid. 
• Følge retningslinjene i Statens Vegvesens nye veileder om enklere skilting for reiselivsbedrifter. 
• Styrke rådgivningstjenesten og karriereveiledningen slik at barn og ungdom får god og balansert kunnskap om yrkesfagene – herunder mulighetene for videreutdanning og karriere. 
• Sikre at det er gode samarbeidskonstellasjoner mellom alle utdanningsinstitusjoner og næringslivet. 
• Praktiske fag, som mat og helse, må prioriteres slik at faglærere får mulighet for videreutdanning og kursing. 
• Ta initiativ til at skoler i spesielt reiselivsvennlige kommuner tilbyr valgfaget reiseliv i ungdomsskolen. Skoler som ønsker å satse på dette, bør tilgodeses ekstra økonomiske ressurser for gjennomføring. 

Landbruk – kursendring i grønn og bærekraftig retning

Venstre vil ha en ny kurs for norsk landbruk – med vriding av matproduksjonen over mot mer grønt og korn, mer bruk av beite- og utmarksressurser og skjerpet innsats for dyrevelferd. Venstre vil ha en ny matpolitikk der folkehelse, klima og natur og landbruks- og matpolitikk blir sterkere satt i sammenheng.

Klimaendringer vil utfordre matproduksjonen. En bærekraftig matproduksjon er forberedt på endringer i klima eller prisendringer, og sikrer gode arbeidsforhold for både bønder og industriarbeidere. I møte med klimakrisen må̊ vi tenke nytt, dersom vi skal ha nok mat til alle i fremtiden. Buskerud har et stort landbruk og produksjonen i Hallingdal og en rekke enkelte kommuner i fylket er viktig for den samlede norske matproduksjonen. Det vil derfor være viktig at fylkeskommunene har en klar strategi for hvordan man kan bistå̊ til omstilling i landbruket.

Venstre ser for seg fremtidens landbruk- og matsystem, sterkt inspirert av EUs nye mat- og landbruksstrategi «Farm to fork». Venstre vil ha en femdobling av satsingen på økologisk mat i Norge, mer plantebasert matproduksjon og belønning av bønder som investerer i bedre dyrevelferd.

Landbruket bør være en av de viktigste, grønne fremtidsnæringene i Norge. Men for å komme dit er det nødvendig med rask, omfattende endring av norsk landbrukspolitikk.

Vi vil satse på et moderne landbruk som er verdensledende innenfor klima, miljø og dyrevelferd. Landbruket er en sektor som er viktig politisk og hvis utslippsreduksjoner vil være helt sentrale for å nå̊ målene i Paris-avtalen. Potensialet for elektrifisering av maskinparken i landbruket er stort. Venstres mål er at klimagassutslippene fra jordbruket skal halveres innen 2030, og det skal vi gjøre i godt samarbeid med bøndene våre.

Landbruket, en strategisk næring i Buskerud 

Jordbruket er en viktig næring og bidrar til god arealforvaltning, selv om det er ytterligere potensiale for bedre naturforvaltning, CO2-lagring og dyrevelferd. Med de raske endringene vi har i dag er det viktig å ha oppdaterte jordbruksstrategier og å samarbeide med bøndene om gode, nye løsninger.

Det er viktig å verne og restaurere natur, men det er gjerne bøndenes areal som bør vernes eller restaureres. Som med alle andre miljøtiltak bør det være lønnsomt å velge det som er best for miljøet. Frivillig vern av skog bør for eksempel styrkes og kompensasjonsordningene må være tilstrekkelig til at det oppleves rettferdig og fornuftig.  

Bonden som selvforsynt energileverandør

Det er også̊ betydelige muligheter innen sirkulærøkonomi for landbruket. Landbruk vil bli sentral for å lykkes med å legge om til en sirkulær bruk av ressurser. Dette innebærer å produsere mer mat på̊ mindre ressurser, samtidig som man legger til rette for å redusere klimagassutslipp.  

I tillegg er det muligheter knyttet til utnyttelse av avfallsprodukter fra landbruket til fornybar energi, som bruk av husdyrgjødsel til biogass men også ved å utnytte areal til solceller, geo-varme eller annet. Dette har en dobbel effekt på̊ miljøet, ved at man både reduserer klimautslippene fra gjødsellagre i jordbruket, samtidig som man produserer grønn energi. Utnyttelse av overskuddsvarme fra veksthusnæringen gir muligheter for lokal energioverføring.

Venstre vil:

• Oppdatere landbruksstrategien for Viken, for å tydeliggjøre utfordringer og muligheter for landbrukssektoren i Buskerud. 
• Styrke samarbeidet mellom den regionale landbruksnæringen, fylkeskommunen og Statsforvalteren. 
• Legge til rette slik at mest mulig videreforedling kan skje lokalt. 
• Vri støtteordningene til å fokusere mer på produksjonsmåte enn på produksjonsmengde. 
• Jobbe for å styrke ordningen med frivillig vern av skog. 
• Tilby gratis klimarådgivning til landbruksaktører i fylket. 
• Tilby gode incentivordninger for vern og restaurering av natur. 
• Støtte bærekraftig bruk av naturen til beitemark og plukkhogst 
• Arbeide for å kompensere CO2-utslipp ved bruk av natur- og kulturareal som kan lagre CO2 
• Gi støtte til bønder som tør å satse på nye og gamle metoder som forskning viser kan gi lavere karbonutslipp eller lagre mer CO².  

Innovasjon og teknologi i landbruket

Samtidig er det i landbruket et betydelig potensial for robotisering, i likhet med industrien. Interessen for roboter i landbruket har eksplodert som følge av pandemien og mangel på arbeidskraft. Kompetansemiljøet ved NMBU er med på å underbygge mulighetsrommet for robotisering i landbruket, så vel som i industrien. Fylkeskommunen kan bistå̊ landbruket i sin omstilling ved å være en fasilitator for et mulig samarbeid med NMBU i Ås som er i front på innovasjonen som skjer innen næringen.

Høye ambisjoner for økt produksjon av grønt, frukt og bær må ha følge av bedre jordvanningsmuligheter som gir gode produksjonsbetingelser. Vi vil støtte tiltak som fortsatt fremmer trygt og bærekraftig norsk landbruk.

Tilbake til røttene

Vi vil satse på regenerativt landbruk som binder opp og reparerer naturlige kretsløp, og med dyrkings- og beitepraksis som binder mer karbon enn det slippes ut. Det er bra for bonden, jorden og klimaet. Norge har stort potensial for dyrking av planteprotein til menneskemat og nytt fôr som alternativ til soya. Vi er positive til økte forsøk med belgfrukter og insekter som proteinkilder.

Vi vil øke andelen økologisk landbruk fordi det er viktig både for naturmangfold og forbrukernes valgfrihet. Vi vil legge forholdene til rette for økt lokal videreforedling av bondens råvarer på en slik måte at mer av verdiskapingen tilfaller bøndene og produsentene. I årene framover vil utviklingen av framtidsrettet landbruksteknologi åpne stadig nye muligheter som kan bidra til betydelige gevinster for både bonden, norske forbrukere, miljøet, dyrevelferden og norsk matvaresikkerhet. Vi vil ha støtteordninger og insentiver for økt brukt av fremtidsrettet teknologi i landbruket.

Moderne og urbant landbruk

Venstre støtter mer produksjon i urbant landbruk, i kolonihager og parsellhager. Vi er positive til bruken av forskning og ny teknologi for å dyrke matvarer som kan gi oss et mer effektivt landbruk og mindre behov for sprøytemidler, men vil ha en føre-vartilnærming og vil unngå at biologisk materiale kommer på avveie. Venstre støtter innovative løsninger for grønn omstilling og utslippsreduksjon som vertikalt landbruk.

Jordvern

Venstre vil ha et landbruk som spiller på lag med naturen. Jordvern handler om å ta vare på dyrket og dyrkbar jord. Vi vil ikke omdisponere dyrket og dyrkbare arealer til verken bolig, næring og fritidsboliger. Det kan gjøres unntak for å løse viktige utfordringer for fellesskapet. Å ta vare på de eksisterende jordbruksarealene er viktig for å opprettholde matproduksjon. Fylkeskommunen må feie for egen dør og se på forvaltningen av egne landbrukseiendommer, sette strenge krav til jordvern i egne prosjekter og ha tilsvarende høye ambisjoner for restaurering av natur og landbruksjord.

Bioøkonomi, skog og skogforvaltning

Venstre mener at trebasert bioøkonomi er svært viktig og at Buskerud fylkeskommune må ta en ledende rolle i dette arbeidet i tiden framover. Vi mener at det er viktig å prioritere mangfoldige, og spesielt kretsløpsbaserte løsninger innen trebasert bioøkonomi, for å erstatte fossil energi, og at Buskerud bør satse på å tilrettelegge for at flere bygg med strømfyring får alternative oppvarmingsmuligheter.

Skogen binder klimagasser, og bærekraftig forvaltning av skog ivaretar nøkkelbiotoper og biologisk mangfold. Vi vil etablere flere produksjonsanlegg for biokull, slik at Norge kan lede denne utviklingen. Biokull er et restprodukt som kan blandes i jord og dermed lagre karbon. Dette er en naturlig form for karbonfangst, -bruk og -lagring.  

Industrihamp

En rekke land i EU produserer industrihamp. Hamp er en plante med mange bruksområder. Fra frøene kan det lages olje til matlaging, bioolje til drivstoff og reststoffene kan bli til kraftfor til dyr og fisk. Fibrene er svært sterke og isolerende og kan brukes til alt av tauverk, seilduk, tepper, strie, presenning, klær og møbler, men også emballasje som erstatning til plastposer.  

I Norge har hamp trolig vært dyrket siden vikingtiden, det ble blant annet funnet hampefrø i Osebergfunnet. Frankrike er EUs største produsent. Norge er det siste industrilandet som fortsatt forbyr dyrking av hamp. Regelverket er så strengt at heller ikke NIBIO får lov til å forske på dyrkingsforhold. Forbudet mot dyrking av hamp i Norge er et resultat av at vi fulgte USA sitt forbud i 1937.

Avrenning fra landbruket

Avrenning av plantenæringsstoffer og tap av fruktbar matjord kan begrenses ved å gjøre erosjonsbegrensende tiltak. Dette ivaretar matjorda og hindrer ressurser på avveie. Venstre ønsker å bidra til utvikling av nye metoder for å hindre avrenning. Kompetanseheving og -formidling er også et vesentlig tiltak i arbeidet med å redusere avrenning og utslipp. Naturbruksskolene i regionen vil være viktige i arbeidet med å synliggjøre og formidle gode miljøtiltak og effekten av disse.

God jordhelse er viktig for bl.a. infiltrasjonsevne og lagringskapasitet for vann, og en funksjonell jord. En fruktbar jord med høyt moldinnhold og god jordstruktur legger grunnlag for gode avlinger og har også økt evne til å binde karbon. Vi vil styrke utviklingen av arbeidet med god jordhelse og bruke naturbruksskolene som gode eksempler i dette arbeidet. Fylkeskommunen har stor kompetanse på området, og denne blir viktig å benytte i arbeidet med jordhelse.

Skog og skogsdrift – balanse mellom drift og vern

Skogbruket er en viktig bidragsyter til det grønne skiftet. Venstre vil at fylkeskommunen skal stimulere til avvirkning av skog på best mulig tidspunkt for kvalitet på tømmeret og god karbonbinding. En aktiv og bærekraftig skognæring er viktig for klimaarbeidet. Det må jobbes for et aktivt skogbruk med høyere avvirkning enn i dag innenfor bærekraftige rammer.

Venstre vil arbeide for at skognæringen blir mer bærekraftig både når det gjelder klima, friluftsliv og ivaretakelse av naturmangfoldverdier, blant annet gjennom tettere samarbeid med ulike relevante fagmiljøer i takt med oppdatert kunnskap. Vi vil arbeide for mer vern og restaurering av utvalgte skog- og naturområder gjennom bruk av «frivillig vern», blant annet for å oppnå Stortingets mål om 10% vern av skog.

Venstre vil:

• Styrke den populære støtteordningen for økt biologisk mangfold (RNBmidler) 
• Ha bedre gjerding for å begrense tap av dyr til rovdyr 
• Ha et klimaløft i veksthusnæringen og se på muligheter for energioverføring ved samlokalisering av veksthus og formålsbygg 
• Utvikle metoder for restaurering av natur og landbruksjord 
• at fylkeskommunen skal ta initiativ til økt regional produksjon basert på tre og returtre 
• at fylkeskommunen skal etterspørre treprodukter i egne innkjøp 
• at fylkeskommunen skal ivareta egne ressurser ved kartlegging, demontering og ombruk av bygg 
• At skog- og trenæringen utvikler nye produkter og produksjonsmetoder for økt utnyttelse av tre i bygg. 
• jobbe for å fjerne forbudet mot dyrking av industrihamp, et robust og godt alternativ til petroleumsbaserte produkter.  
• Styrke opplæringen i drift av skog i videregående utdanning og styrke utdanningstilbudet for skogsentreprenører 
• øke forsknings- og innovasjonstakten for bedre utnyttelse av biologiske ressurser 
• Bidra til utvikling og kunnskap for å redusere avrenning og utslipp fra landbruket 
• Bidra til å styrke utviklingen av arbeidet med jordhelse 
• øke antall utvalgte kulturlandskap i landbruket og styrke arbeidet for pollinerende insekter. 
• stimulere til økt frøproduksjon av planter som fremmer biologisk mangfold og økt omfang av habitat for pollinerende insekter.  

Flere lokale arbeidsplasser

Hvis man skal lykkes med å skape gode lokalmiljø, er det viktig at flest mulig kan bidra og inkluderes i arbeidslivet. Venstre vil at man enkelt skal kunne skape en arbeidsplass for seg selv og andre, og at man enklere skal kunne jobbe fra der man vil. For Venstre handler en vellykket næringspolitikk om den kompetansen man kan bidra med, og ikke hvor man holder til.

Fremtidens næringsliv er grønt, nyskapende og kreativt. Da trenger vi offentlige aktører som yter god service og legger opp til gode, stabile og langsiktige rammevilkår for næringsvirksomhet. Næringspolitikken skal være moderne og næringsnøytral, og legge til rette for et seriøst og lønnsomt næringsliv.

Venstre vil:

• Aktivt støtte små og mellomstore bedrifter, entreprenører og initiativer som ønsker å gjennomføre grønn omstilling. 
• Støtte opp om samlede kontorlokaler til utleie for gründere, næringsliv og frivillige, for å oppfordre til deling av ideer, nettverk og kunnskap. 
• Gå gjennom fylkeskommunens praktisering av anskaffelsesreglementet, for å fremme innovative anskaffelser, grønne anskaffelser, gründervennlige anbudskontrakter, bedre konkurranse og mindre detaljerte kravspesifikasjoner 
• Vurdere å dele opp anbud i mindre kontrakter for at lokalt næringsliv kan delta i anbudskonkurransene. 
• Eksperimentere med nye former for samarbeid mellom det offentlige og private, med mål om å stimulere bedriftene i en mer bærekraftig og grønn retning. 
• Bidra til at lokale bedrifter bruker eksisterende finansieringsordninger som SkatteFunn, for eksempel gjennom næringshager. 
• Etablere egne strategier for digitalisering i samarbeid mellom offentlig og privat sektor, og delta i prosjekter for tilgjengeliggjøring av data i format som kan brukes til å utvikle lokalt næringsliv og forbedre det offentlige tjenestetilbudet. 

Stedsuavhengige arbeidsplasser

Hvis vi vil ha et mangfoldig og kreativt næringsliv, er det essensielt at det legges til rette for at arbeid kan gjøres fra hvor som helst. Med nye digitale tjenester og samhandling fra ulike steder, er det et mål for Venstre å jobbe for et arbeidsmarked som fungerer sømløst, også for de som jobber desentralisert.

Venstre vil:

• Flytte deler av fylkesadministrasjonen ut i distriktene. Eks : Hønefoss, Gol, Kongsberg 
• Legge til rette for at flere kan arbeide fra «hub-er» over hele Norge – ikke bare fra hovedkontorbygg. 
• Stimulere til etablering av lokale kontorlandskap for satelittkontor, slik at flere kan kombinere jobb med ferie når de ønsker det. 
• Bygge ut god bredbåndsdekning for å gjøre det enklere å jobbe desentralisert. 
• Legge til rette for at det er enkelt å pendle miljøvennlig, og dermed jobbe noen dager lokalt og noen dager på arbeidsplassen. 
• Innføre tiltak for at arbeidsgiver dekker kostnadene ved hjemmekontor, for eksempel gjennom å utrede et hjemmekontorfradrag. 

Et likestilt og inkluderende arbeidsliv

Arbeid gir oss økonomisk frihet og muligheten til å utvikle oss som mennesker og medborgere. Deltakelse i arbeid er helt avgjørende for inkludering og integrering, og bidrar til økt tilhørighet, motvirker fattigdom og utjevner forskjeller. Venstre vil derfor ha et arbeidsliv som er fleksibelt og tilgjengelig nok til å passe for folk med ulike forutsetninger.

Viken fylkeskommunes suksess med bedriftsintern opplæring i bedrift (BIO-midler) under pandemien kan brukes som utgangspunkt for fremtidig opplæring i bedrift. BIOordningen skal bidra til å gi bedrifter kompetansen de trenger for å gjennomføre en nødvendig omstilling. Omstillingen kan være endring i form av bedriftens produkter og tjenester, måten bedriften arbeider på, eller etablering på nye markeder.

Like muligheter i arbeidslivet

Norge er et av verdens mest likestilte land. Likevel opplever mange å bli diskriminert i arbeidslivet; enten det gjelder «utenlandskklingende» navn, kjønn eller fordommer ifm. med funksjonsnedsettelser. Mange ungdommer møter også problemer når de ønsker å opprette bedrifter for å utvikle og tilby nye tjenester eller produkter. Samfunnet burde heie frem unge innovatører som bidrar til økonomisk vekst og tørr og tenke annerledes. Mennesker sysselsatt i yrker som av en grunn er utdøende bør få muligheten til å omskolere seg og opparbeide nødvendig kompetanse for å kunne få en jobb i et annet yrke.

Jobbsøking for ungdom

Ungdommer er en spesielt sårbar gruppe i arbeidslivet da de gjerne har liten eller ingen arbeidserfaring. Dette gjør at det er vanskelig å finne jobb dersom du ikke har en familie med godt kontaktnettverk mot arbeidsgivere og risikoen for å bli utnyttet er spesielt stor. Ungdom i Buskerud har behov for et tilbud som gjør det lettere å komme i kontakt med arbeidsgivere og få opplæring om rettighetene sine. Det bør også̊ være en fordel ved å ansette ungdommer.

Venstre vil:

• Styrke samarbeidet med arbeidslivet og utdanningssektoren for å redusere utenforskapet og kompetansegapet 
• Sørge for at fylkeskommunens innkjøpsreglement stiller krav om tilrettelagte arbeidsplasser for funksjonshemmede 
• Gjøre det enklere for folk med lav eller ingen utdannelse å få jobb og bidra til at bedriften gir nødvendig opplæring. 
• Tilby gratis omskolering innenfor utdøende yrker. 
• Styrke etablerertjenesten i Buskerud og dens synlighet blant ungdom med et spesielt fokus på unge gründere 
• Skape en bedre tilknytning mellom skole og arbeidsliv, hvor alternative løsninger som utdanning gjennom jobb er en mulighet. 
• At det opprettes flere arbeidsplasser tilrettelagt for unge mennesker. 
• Jobbe for å gjøre det enklere for unge å få sommerjobb. 
• At ungdommens fylkesråd skal jobbe aktivt for unge arbeidstakere gjennom foreningen ViVilJobbe. 
• Stille krav til selskap som får støtte til ung rekruttering 
• Se på mulighetene for at skolene kan gi elevene referanser til jobbsøking. 
• At det opprettes en digital katalog over jobbtilbud for ungdom som deles gjennom skolene. 

Kapittel 6: Kultur, frivillighet og folkehelse  

Alle mennesker har rett til å velge hvordan de vil leve livet sitt. Vi vil ha et samfunn som sikrer at alle mennesker opplever trygghet, like muligheter og frihet til å bestemme over eget liv og egen kropp, uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, alder, etnisitet, religion og kjønnsidentitet.

Et mangfoldig og fritt kulturliv

Kultur og kulturuttrykk fyller menneskers liv med mening og innhold. Kulturlivet er en viktig forutsetning for et godt samfunn, og en viktig forutsetning for at åpne demokratiske samfunn skal fungere. Derfor er investering i kulturlivet en viktig investering i demokratiet, i mennesker og i det lokalsamfunnet vi lever våre liv.

Et åpent og liberalt samfunn legger til rette for alle ytringsformer, det være seg teater, museer, dans, bibliotek, musikk, digital kultur og all annen kulturformidling som skjer mellom mennesker i alle aldre og fra alle kulturer. Kunst- og kulturinstitusjoner er arenaer for dannelse og offentlig meningsutveksling. Ved å delta i kulturlivet får vi erfaringer og kunnskap som gir oss forståelse om samfunnet. Kulturlivet er også en viktig bidragsyter og samarbeidspartner for næringsutvikling.  

Venstre mener det offentlige har en demokratisk forpliktelse til å støtte kulturlivet. Ved å sikre et mangfold av finansieringskilder legger vi også til rette for kulturens uavhengighet.  

Biblioteket er en sentral samfunnsaktør. Det er en inkluderende arena som er gratis og åpen for alle. Bibliotekene i Buskerud har gjennomgått store endringer de siste årene, og er i dag moderne, kompetente og utviklingsrettede møteplasser og kunnskaps- og kulturformidlere. Venstre ønsker at biblioteket skal få rammer til å fortsette denne utviklingen. Særlig ser vi at bibliotekene er viktige arenaer for tilgjengeliggjøring og forståelse for ny teknologi. En av de viktigste lærdommene fra Covid-19 pandemien er nettopp behovet for gode og forståelige digitale verktøy. Vi vil sikre alle tilgang til den digitale infrastrukturen, enten du bor i by eller bygd.  

I Viken finnes en rekke scener, institusjoner og kompetansesentre innen teater, dans, film, visuell kunst og musikk. Venstre er opptatt av at disse må sikres både utviklingsmuligheter, god og forutsigbar økonomi og egnede lokaler, og at dette må skje i et forpliktende samarbeid mellom staten, fylkeskommunen og kommunene og i samarbeid mellom institusjonene. Venstre konstaterer at kulturaktørene i Buskerud gjennomgående mottar en mindre andel av de nasjonale støtteordningene enn det aktiviteten og kvaliteten tilsier. Vi vil derfor aktivt jobbe for å øke kompetanse og kvaliteten på søknader for kulturaktører i fylket gjennom en økonomisk vekststrategi på vegne av, og i samarbeid med, kulturaktørene.

Venstre mener at økt kulturaktivitet blant barn, unge og eldre er inspirerende både for skolen og kulturlivet. Gjennom ordninger som Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken får kulturtilbydere tilgang til midler til produksjoner for disse målgruppene.

Venstre vil bidra til at både lokale, regionale og eksterne kunst- og kulturtilbydere engasjeres gjennom disse ordningene. Vi vil at det skal vurderes om disse ordningene i enda større grad enn i dag kan brukes målrettet for å utvikle profesjonelle kulturaktører i fylket. Venstre vil arbeide for at begge ordninger opprettholdes i kommende valgperiode.

Venstre vil:

• at alle nye formålsbygg skal følge akustikkveilederen for kulturhus. 
• etablere en økonomisk vekststrategi i samarbeid med kulturaktørene  
• jobbe for at alle barn, unge og voksne skal få gode kulturopplevelser der de bor 
• videreutvikle regionale teatre, museer, scener og kunstsentre og sørge for at de har egnede lokaler og gode og forutsigbare økonomiske rammer 
• sikre god bredde og godt tilbud av forskjellige kunstarter som musikk, teater, film, dans, litteratur og digital kultur 
• at kulturaktører, festivaler og andre lokale kulturinitiativ sikres økte, forutsigbare og ubyråkratiske støtteordninger 
• styrke arbeidet med Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken 
• styrke kulturinstiusjonenes evne og mulighet for publikumsutvikling og egeninntjening 
• Sikre at regionale og lokale bibliotek har gode rammebetingelser og utviklingsmuligheter, slik at de kan fortsette utviklingen som en av samfunnets viktigste demokratiseringsarenaer. 
• sikre høy kvalitet, god tilgjengelighet, gode tjenester og bredt tilbud fra bibliotekene i hele Buskerud og videreutvikle bibliotekene som både fysiske og digitale møteplasser 
• at talentutviklings-satsingene innen musikk, dans, teater og visuell kunst i samarbeid mellom kulturskolene, de videregående skolene, folkehøgskolene, høyskoler og de kompetansemiljøer de knytter til seg til, skal videreutvikles og styrkes. 
• Utrede muligheten for å etablere et nasjonalt kompetansesenter for e-sport og datakultur i Buskerud.

Kulturminnevern

Historien og kulturarven vår er en viktig del av kulturen, og fylkeskommunen har et stort ansvar for kulturminnevernet. Historien utfordrer oss og øker kunnskapen vår om samtiden. Museer, arkivinstitusjoner, bygningsvernsentre og kulturarv-institusjoner er sentrale brikker i kulturtilbudet i Norge, og i Buskerud. Her formidles viktige sider ved kulturhistorien. Venstre vil sikre mangfoldet gjennom en offensiv satsing på arkiv og muséer, i tillegg til det frivillige og offentlige kulturminnevernet. Da må vi utvikle gode ordninger som motiverer til å bevare eksisterende kulturminner og ivareta nye arkeologiske funn på en måte som gjør at også framtidige generasjoner får glede av kulturhistorien.

Gamle og eldre bygninger og landskap er viktige for et steds identitet. Å ta vare på disse er viktige for at folk skal føle tilhørighet, og for å gjøre stedene attraktive. Endringer og utbygginger må være skånsom i forhold til disse verdiene. Fylkeskommunene har fått økt ansvar for dette feltet. Dette er et viktig felt. Lite gjennomtenkte avgjørelser kan ikke reverseres. I tillegg er gjenbruk av eksisterende bygninger gode miljøtiltak. Men for å få til godt vern må man også ha på kunnskap om eldre bygningsteknikker og innsikt i gammel teknologi. Feil miljøtiltak kan ødelegge bygninger. Det er mange nasjonale støtteordninger men Buskerud er blant de dårligste til å søke midler. Kunnskapen om bygningenes verdier og de mulighetene man har er for dårlig. 

Den frivillige innsatsen innenfor formidling og bevaring av vår felles fortid gjennom historielag og mange frivillige organisasjoner er helt avgjørende. Venstre vil styrke støtten til disse. Riktig og godt vedlikehold av gamle og verneverdige bygg er bra på mange måter: For klima- og miljø, for å ta vare på kulturminneverdier, for økonomien og for arbeidsplasser. Venstre vil styrke arbeidet med regionale bygningsvernsentre for å øke kompetansen om antikvarisk vedlikehold og motivere til godt vedlikehold av verneverdige bygninger.

Venstre vil:

• Realisere et fellesmagasin for museer i Buskerud  
• Gjeninnføre den fylkeskommunale ordningen med søkbare prosjekter med krav til kun 20 % egenfinansiering for museene 
• at samarbeidet mellom lokale og regionale kultur- og vernemyndigheter styrkes 
• at ordningen med bygningsvernsentre i Buskerud styrkes og utvides, gjerne i samarbeid med tilgrensende fylkeskommuner. 
• Styrke satsingen på vern og kunnskap om vern av bygninger og kulturlandskap. 
• at bevilgningene til kulturminnefondet og regionale støtteordninger økes slik at flere private eiere kan få tilskudd til å sette i stand verneverdige eiendommer 
• styrke museenes forsknings- og formidlingskompetanse 
• utarbeide handlingsplan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på museum og arkiv 
• Styrke vilkårene for fylkets regionale teater – Brageteateret. 

Idrett og frivillighet

Idrett står sterkt i Buskerud, og Venstre vil at vi fortsatt skal være et ledende idrettsfylke. Venstre vil ha både bredde- og toppidrett. Godt samarbeid på lokal- og fylkesnivå mellom idrettslag og det offentlige er avgjørende for å nå disse målene. Samtidig er det viktig til å stimulere idretten til å åpne for nye former aktiviteter for å favne flere av Buskeruds innbyggere, blant annet ved å inkludere og bidra til å utvikle nye aktivitetsformer slik som E-sport. Idretten er en viktig leverandør av glede, glød og engasjement og bidrar til å løse viktige samfunnsoppgaver som integrering, gode oppvekstmiljøer og folkehelse.

Frivilligheten er en bærebjelke i det norske kulturlivet. Halvparten av befolkningen i Norge engasjerer seg i ulike former for frivillig arbeid, og det gjør at Norge har et levende organisasjonsliv. Gjennom frivilligheten får vi et bredere og mer mangfoldig tilbud som bidrar til utvikling av kreativitet og skaperkraft. Venstre vil at det skal være enkelt å være frivillig, og at frivilligheten må være fri, ikke styres politisk. Venstre vil at Buskerud skal skape gode arenaer og former for samarbeid med frivilligheten, på frivillighetens premisser.

Venstre vil:

• sørge for at skoler og andre offentlige bygg skal være åpne og gratis for idrett, kultur og frivillighet – både på hverdager og i helgene. 
• støtte idrettskretsens arbeid med etablering av idretts- og aktivitetsråd i kommunene 
• støtte idrettens tiltak Aktive lokalsamfunn 
• jobbe for en regional utjevning av spillemidlene til anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv på landsbasis. 
• støtte utbyggingen og utviklingen av lokale og regionale turløyper og andre tiltak som fremmer friluftsliv 
• støtte frivillige organisasjoner i arbeidet med inkludering og integrering 
• Bidra til at flere tilbud og tjenester er tilgjengelig for alle 

Folkehelse

Venstre ønsker et samfunn med glade og friske innbyggere som lever i sunne og bærekraftige omgivelser. Da må vi ta kloke valg.  

En befolkning med god helse har tilgang på gode levekår. Omgivelsene våre skal ikke påføre oss sykdommer og fremme bevegelse og sunt kosthold. Utslipp må derfor kuttes og vi vil ha gode livsbetingelser:

• Ren luft – rent vann – frisk natur – sunn mat 
• Tilgang på utdanning og arbeid  
• Gode boliger og tilbud om offentlig kommunikasjon 
• Arenaer både for idrettsutøvere og mosjonister.  
• Kulturtilbud både for utøvere og publikum.  

For å en god folkehelse er friluftsliv, idrett og kultur viktig. En sunn sjel i et sunt legeme. Tilrettelegge for forebyggende aktiviteter og fremme god folkehelse, blant annet gjennom frisklivssentraler og holdningskampanjer.

Både idrett og kultur har nå blitt viktige deler av næringslivet vårt, og sysselsetter mange mennesker i mange forskjellige yrker. Venstre vil verdsette idrett og kultur både som næringsliv og en kilde til glede og aktivitet for befolkningen.  

Omgivelsene våre er viktige, og rekreasjon i naturen er helsebringende for mange.

Venstre vil at tilgang til naturen skal være tilgjengelig også uten bruk av bil, og da må det være etablerte kollektivtilbud for dem som bor i tettbygde områder og fram til utvalgte rekreasjonsområder. Særlig barn og unge bør ha kollektivtilbud fram til for eksempel fotballtrening og korpsøvelser.

Venstre vil at mellommenneskelige relasjoner skal ha gode vilkår, og at folk kan treffes på tvers av kulturell bakgrunn og fysiske forutsetninger. Enkle treffpunkt med aktivitet i parker, parsellhager og tilrettelagte turstier er eksempler.

Venstre ønsker at ansvar ikke pulveriseres på grunn av skiller mellom løsninger som gis av kommune, fylke og stat, og vil at fylkeskommunene får et aktivt ansvar med å påse at alle innbyggerne får gode tjenester.

Personer som blir skadet eller syke skal ha tilgang på relevante helsetjenester så raskt at det ikke oppstår unødig lidelse og følgeskader. Helsetjenester til folket gis fra kommuner og stat, og fra private og offentlige tilbydere. Helsetjenester må kunne gis på tvers av kommunegrenser og sykehus og spesialisthelsetjenesten.  

Venstre ønsker å fjerne skillet i behandling for somatiske og psykiske sykdommer. Rusbrukere skal respekteres og gis gode helsetjenester. Venstre vil at helsevesenet ser hele mennesket.

Helsetjenesten i den videregående skolen

Venstre vil ha et likeverdig helsetilbud til elever i de videregående skolene i hele Buskerud. Vi vil øremerke penger til helsesykepleiere, ved å bevilge penger til de kommunale helsesykepleriertjenestene.  

Venstre vil:  

• Prioritere forebyggende arbeid mot rus og psykiske problemer ved å øke kunnskapen og å øremerke midler til helsesykepleiere inn i de videregående skolene. 
• Øke tilgjengeligheten av lavterskeltilbud