Regjeringens usosiale skolepenger

Irene Dahl, leder i Troms og Finnmark Venstre, Foto: Trine Noodt

kronikk av fylkesleder Irene Dahl og partileder Guri Melby

Med støtte fra SV og FrP har Ap/Sp-regjeringen innført skolepenger i Norge!

Dette er oppsiktsvekkende og et brudd på eget løfte i Hurdalsplattformen om at «Høgare utdanning i Noreg skal vere gratis, òg for internasjonale studentar.» Det er riktignok ikke alle utenlandske studenter regjeringen stenger døra for. Skolepenger innføres bare for studenter fra land utenfor EU/EØS og Sveits, og gjør at denne avgiften dermed kan bli ekstra usosial.

Venstre mener dette er feil politikk.

Universitets- og høgskolesektoren har internasjonalt preg. For eksempel er norske forskere gjennom internasjonale, banebrytende samarbeid med på å sikre god, grønn utvikling. Også generelt har utdanninger fått et stadig mer internasjonalt preg. Utdanningssamarbeid har også vært en viktig del av «vitenskapsdiplomatiet»: Både utdanning som bistand i samarbeid med institusjoner i det globale sør og som viktige deler av større internasjonalt samarbeid.

Også UiT Norges arktiske universitet rammes av regjeringens studieavgift.

I løpet av de siste ti årene har universitetet satset stort på internasjonalt samarbeid om fellesgradsprogrammer. En del av disse programmene har naturlig nok vært europeiske samarbeid, men det finnes også flere fellesgradsprogrammer med land som nå rammes av regjeringens innføring av skolepenger.

I tillegg til slike institusjonelle utfordringer skaper regjeringens politikk usikkerhet for den enkelte student:

Hvordan blir denne typen samarbeid påvirket av skolepenger? Må studentene på slike program betale dobbelte skolepenger, både til institusjonene i hjemlandet og til de norske institusjonene? Siden studieavgift innføres på svært kort varsel, har utenlandske studenter fått problemer med oppholdstillatelsen. Studentenes rettssikkerhet ivaretas ikke, fordi sektoren ikke har tilgang til data om statsborgerskap. Og studenter som vurderer å begynne på norske universitet eller høgskoler til høsten aner ikke hva de har å forholde seg til. Da Sverige innførte en slik avgift ble det gjort med to års varsel, slik at alle fikk tid til å tilpasse seg. I Norge er den innført uten forutgående analyser og med stort hastverk. Det er nesten ikke til å tro at regjeringen er så lettvint i en så viktig sak.

Minister for forskning og høyere utdanning, Ola Borten Moe, bør ha gode svar på hvorfor det sannsynligvis er de rikeste, ikke de dyktigste internasjonale studentene, som heretter får studere gratis i Norge.

Venstre stemte mot denne studieavgiften, og vi kommer fortsatt til å være imot regjeringens politikk på dette feltet. Vi holder fast på gratisprinsippet og ønsker alle studenter velkommen. Verdien av studentutveksling kan ikke prissettes.

For UiT og Tromsø som vertsby for mangfoldet av utenlandske studenter tar regjeringens usosiale studentpolitikk seg dårlig ut.

For byen vår er det ekstra synd at regjeringen også undergraver samarbeidsavtalen mellom UiT og Tromsø kommune. Avtalen bygger på kommunens arealplan, hvor det heter:

«Tromsø er en attraktiv kommune å bosette seg i, både for studenter og andre unge i etableringsfasen. Tromsø er en god vertskommune for statlig og regional sektor og har en aktiv rolle i den regionale utviklingen. Vi er et internasjonalt senter i Arktis og deltar i nasjonale og internasjonale fora for å synliggjøre mulighetene i hele landsdelen.»

Skal Tromsø fortsatt være en god vertskommunene for alle studenter, må ordfører Gunnar Wilhelmsen (Ap) svare på om han vil forsøke å påvirke regjeringen, slik at ingen studenter må betale skolepenger?