Hvis det het Hedmarken kommune i stedet for Løten, Stange og Hamar, så hadde vi kanskje ikke mistet to sykehus i en hestehandel som gikk høyt over hodene på våre lokalpolitikere.
Når Stange Venstre på årsmøte for noen uker siden vedtok å jobbe for en sammenslåing av Stange og Hamar, så er det for å utvikle utkantgrendene, ikke for å legge de ned.
Tettest mulig samarbeid sparer penger og det gir effektiv og bedre organisering av samfunnet. Nærliggende eksempler er Ilseng hvor elever bor i samme grend, men går på forskjellige skoler.
Generelt er det blitt mer og mer komplisert og krevende å drive kommuner ettersom staten har desentralisert flere oppgaver. Da sikrer større kommuner bedre fagmiljøer.
På inntektssiden i kommuneøkonomien vil jeg nevne to ting. En riktig størrelse kommune gir bedre planlegging av infrastruktur og næringsliv. Slik det er nå konkurrerer kommunene om næringsetableringer og nye innbyggere.
Hvis planer hadde vært samordnet så hadde miljøet tjent på det med mer helhetlig planlegging av infrastruktur og strenger og mer lik praktisering av vern og ressursforvaltning.
En større kommune vil også være mer attraktive og kraftfulle i satsing på næringsutvikling. Tilsvarende gjelder i forhold til bygging av viktige samfunnsinstitusjoner, som sykehus og universitet.
Hvis det het Hedmarken kommune i stedet for Løten, Stange og Hamar, og telte 61.574 innbyggere, så hadde vi kanskje ikke mistet to sykehus i en hestehandel, som lenge gikk høyt over hodene på våre lokalpolitikere.
Et sterkt sentrum og helhetlig planlegging, gir bedre økonomi til også å utvikle landlige deler av kommunen. Da er resten opp til viljen og vi tror at også de som bor sentral ønsker å sikre et bredt og variert tilbud av boalternativer. Der ligger det store muligheter for grender i utkantene og der bør det investeres mer både penger og villet politikk.
I Sveriges «Innland», hvor de har hverken oljefond eller ekstreme årlig overskudd fra å høste naturressurser, der er snitt størrelsen på kommunen 28.000 innbyggere (Jønkjøping len).
De største kommunene, som Skjøvde og Jønkjøping by, har henholdsvis 57.000 og 145.000 innbyggere.
De har også allerede Science Park begge steder, som er større enn den som er planlagt på Hamar, og med et variert og blomstrende næringsliv.
I debattinnlegg fra Torbjørn Almlid nylig får vi oppmuntringer til mer kommunalt samarbeid. Det er flere grunner til at det ikke er rett medisin. For det første har jeg en mistanke om at mange som snakker om samarbeid, egentlig er for full sammenslåing.
Det gjør vi ofte på Hedmarken, vi nøyer oss med det nest beste.
Interkommunale selskaper svekker direkte demokratisk styring av en rekke kritiske funksjoner i samfunnet. Forskjellige fagområder får småkonger og folkevalgt blir begrenset til behandling av en regning på bordet i en årlig budsjettbehandling. For det tredje blir det større avstand mellom ansvar og myndighet.
Vi trenger ikke en adel av ex-politiker som livnærer seg av å sitte i interkommunale styrer og diverse «kontrollorganer».
Det vi trenger er effektiv kompetent administrasjon og heller flere varme hender i omsorg eller ansatte med kjeledress og verktøy.
Det er på tide å kalle «en spade for en spade». Stange og Hamar, og helst min kjære oppvekst kommune Løten også, bør slå seg sammen. Det har Stange Venstre vedtatt på årsmøte for noen uker siden og det vil vi stå for i den kommende valgkampen.