Vi er i en naturkrise.
Vi er i en miljøkrise.
Vi er i en klimakrise.
Vi er i en energikrise.
Vi er i en fattigdomskrise.
I denne situasjonen må vi elektrifisere Norge for å nå våre klimamål. Da trenger vi mye strøm til en levelig pris. Det finnes ulike estimat for hvor mye elektrisitet vi trenger frem mot 2050. Det varierer fra 80-215 TWh/år, litt avhengig av hva man tar inn av tiltak. Uansett inkluderer dette allerede energiøkonomisering. Det er med andre ord en formidabel utfordring Norge, og resten av verden, står overfor, men vi kan ikke la dette forverre de andre krisene vi også nå står i. Historisk kan vi se til Sverige og Frankrike som under oljekrisa satte verdensrekorden i avkarbonisering sin elektrisitetsforsyning, med kjernekraft.
I vår region har vi et elektrisitetsunderskudd på 18 TWh/år og vi har små muligheter til å produsere ny elektrisitet. På de aller kaldeste dagene produserer vår region bare 10-15 % av elektrisiteten vi forbruker.
Nå står norske, private aktører klare til å bygge kjernekraft. De kommer kanskje til å samarbeide med en reaktorleverandør som i disse dager forbereder bygging i Canada av en moderne, modulær reaktor med innebygget passiv sikkerhet. Denne vil produsere strøm til ca. 50 øre pr kWh, innen 2030, inkludert håndtering av avfallet. Tilsvarende avtaler er gjort i flere andre land.
Dette er en moderne reaktorer som er skalert ned med mye lavere arealbruk, lavere byggekostnader og høyere sikkerhet enn tradisjonelle kjernekraftverk. Det betyr at en reaktor trenger areal som en fotballstadion, inkludert sikkerhetsavstand. Et helt kraftverk trenger ca. 300 mål, gir jobb til ca. 250 ansatte og produserer nok strøm til 600 000 husstander, omtrent ⅔ av all dagens vindkraft i Norge til sammen.
Bilde: GE Hitachi Nuclear Energy
Slike små kjernekraftverk kan bygges i Halden, og produsere strøm om 10-15 år. Vi har god erfaring med atomreaktor midt i byen, som har skapt store verdier for Halden og Norge. Overskuddsvarmen fra kjernekraftverk kan brukes for kogenerasjon, dvs. at varmen brukes til andre formål som fjernvarme til boliger og næring, eller prosessvarme til industri. På den måten kan ny industri og enda flere arbeidsplasser skapes. Samtidig kan vi fase ut fossil energi og vertskommunene vil nyte godt av skatteinntekter.
Russland er verdens største energieksportør. Skal Europa og verden kvitte seg med denne avhengigheten er vi helt prisgitt noe som kan erstatte fossil energi. Storskala satsing på væravhengige energiformer utfordrer forsyningssikkerheten når det er mørkt, kaldt og vindstille. Selv om sol- og vindkraft kan være kjærkomne tilskudd, er det bare kjernekraft som har de egenskapene som skal til for å erstatte fossil energi samtidig som det er mindre naturinngripende enn andre former for elektrisitetsproduksjon.
Halden Venstre vil:
- Være med å skape en god og faktabasert debatt om kjernekraft i lokalsamfunnet for å avgjøre om det er formålstjenlig å gå videre med å bygge kjernekraftverket i Norge og i Halden.
- Bidra til at det kommer i gang offisielle forhandlinger med aktører som ønsker å bygge kjernekraft i Halden.
- At det skapes forutsigbare rammebetingelser for etablering av kjernekraft i Norge.
- At kjernekraft inkluderes i energipolitikk som vedtas av regjering og Storting.
- At norske utdanningsprogram utvikles og etableres for å bygge opp nødvendig kunnskapsnivå for sikker og samfunnstjenlig planlegging, bygging og drift av kjernekraftverk.
- At energipolitikken også vurderer hvordan kjernekraft og industri kan bygges i tandem, med søkelys på mulighetene nasjonal så vel som lokal og regional verdiskaping, for å sikre at vertskommuner rettmessig får ta del i de fordelene som skapes.
- Arbeide for mer internasjonalt samarbeid innen nukleær forskning bl.a. på avanserte reaktorløsninger, f.eks. gjennom EURATOM.
- Styrke Institutt for Energiteknikk (IFE) sin nukleære virksomhet.
Uttalelsen er vedtatt på årsmøtet til Halden Venstre, 30. januar 2023.