I dag jobber 40 000 utdannede lærere med andre ting enn å være lærer, søkningen til lærerutdanningen stuper, og bruk av ufaglært arbeidskraft i skolen er omfattende. Det er det sammensatte årsaker til, men muligheter for utvikling både når det gjelder karriære og lønn er åpenbart viktige årsaker.
Lærerne har sakket akterut i lønnsutviklingen, aller mest de lærerne som har mest erfaring. Før lønnsoppgjøret i fjor hadde de blitt lavest prioritert i de 6 siste lønnsoppgjørene. Fjorårets forhandlinger endte som kjent med norgeshistoriens lengste lærerstreik, som til slutt ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd av regjeringen.
Da fylkestinget i Viken behandlet innspill til KS om årets lønnsoppgjør, fremmet Venstre med støtte fra H, Krf, Frp, Mdg og Sv et tilleggsforslag, som fikk flertall og ble vedtatt:
«Lærerne har sakket akterut i lønnsutviklinga både på kort og på lang sikt. Dette må vi snu for at fylkeskommunen skal være en attraktiv arbeidsgiver med konkurransedyktig lønn. Det var særlig lærere med lang utdanning og lang ansiennitet som ble nedprioritert i 2022. Kompetanse bør prioriteres i 2023»
Les innlegget i regionavisene her:
Hele høringsuttalelsen fra Viken fylkesting, inkludert tillegget som ble vedtatt:
Mellomoppgjøret 2023
1. Bør den økonomiske rammen i mellomoppgjøret 2023 forhandles sentralt, eller bør deler
forhandles lokalt, ut fra lokale behov og prioriteringer?
‘
• Den begrensede økonomiske rammen bør fordeles sentralt. Begrunnelsene er:
– Viken fylkeskommune ønsker å redusere arbeidsbyrden lokalt samtidig som våre
største forhandlingsmotparter i liten grad ønsker lokale forhandlinger.
– Viken fylkeskommune er en relativt ny og kompleks organisasjon. For å iverksette
lokale forhandlinger i kap. 4, kreves det betydelig kapasitet og ressurser til
gjennomføringen.
– I tillegg er våre største motparter i kap. 4 (Utdanningsforbundet og Fagforbundet) i
liten grad innstilt på å forhandle om reelle individuelle tillegg. Resultatet blir derfor
som oftest et kompromiss i forhandlingsløsningen, som gir likt resultat til store
grupper, tilsvarende som om pengene ble fordelt i et sentralt oppgjør.
2. Hvis det avsettes midler til lokale forhandlinger, hvor stor bør potten i så fall være?
• Prinsipielt må det stilles en pott på minimum 1,5 % til rådighet før det etter en
kost/nytte-vurdering er tilrådelig å gjennomføre en lokal prosess. Skal et lokalt
tillegg ha en tilsiktet virkning etter Vikens lønnspolitikk, er det viktig at et evt.
individuelt tillegg er tydelig etter kriteriene, og av en viss størrelse.
3. Hvis rammen fordeles sentralt:
– Er det ønskelig at alle ansatte får omtrent like store tillegg, eller er det ønskelig med
en tydeligere prioritering av enkelte grupper framfor andre?
– Om enkelte grupper skal prioriteres, hvilke stillingsgrupper bør i så fall få størst
tillegg?
• KS bør videreføre «hele-laget»-strategien. Fylkeskommunen har ikke samme behov
for å prioritere mellom sektorer (helse og sosial vs. skole og oppvekst) som
kommunene, og vi har hovedtyngden av våre ansatte i kap. 4 innenfor utdanning
og kompetanse. For fylkeskommunen er det derfor avgjørende at
undervisningspersonalet kommer minst like godt ut som øvrige grupper i kap. 4,
samtidig er det viktig at utfordringene med å rekruttere og beholde kvalifisert
personell i andre kritiske yrkesgrupper ikke forsterkes. Lærerne har sakket akterut i lønnsutviklinga både på kort og på lang sikt. Dette må vi snu for at fylkeskommunen skal være en attraktiv arbeidsgiver med konkurransedyktig lønn. Det var særlig lærere med lang utdanning og lang ansiennitet som ble nedprioritert i 2022. Kompetanse bør prioriteres i 2023
• Viken fylkeskommune ser at det kan være hensiktsmessig å prioritere noe større
tillegg innenfor gruppe 2, fra fire års utdanning og oppover, da dette representerer
en spiss- og dybdekompetanse som vi i større og større grad har utfordringer med
å rekruttere. Samtidig er det også viktig for Viken fylkeskommune at lavlønnsgruppene kommer godt ut av oppgjøret, ut fra mål om reduserte sosiale
forskjeller.