Kronikk: Småbarnsforeldres psykiske helse glemmes i det kommunale helsetilbudet

Å få barn og ha små barn er en psykisk påkjenning. Det snur opp nedpå livet, og det er vanligere enn man tror å streve den første tiden. Det er imidlertid ikke alltid lett å få hjelp. Det vil Venstre endre på.

Kronikk av: Mette Vabø, ordførerkandidat Stavanger Venstre

Publisert: DAGSAVISEN RA, 06.02.23

Mette Vabø, ordførerkandidat for Stavanger Venstre

Når du ikke har sovet eller dusjet på flere dager, oppvasken flyter over, dere krangler om problemstillinger som før var bagateller og du går hvileløs rundt på gulvet, byssende på et barn som skriker. Da hjelper det ikke at noen forteller deg at det du opplever nå er helt normalt.

Forskning viser at norsk helsepersonell fortsatt mangler rutinger for å fante opp gravide og foreldre med små barn som strever. Dessverre er det vanlig å ikke vite hvor du skal henvende deg når du har det vanskelig. Det er vanlig å oppleve mangel på kontinuitet og kommunikasjon mellom tjenestene som skal hjelpe deg når du sliter med vanskelige følelser i svangerskapet, etter fødsel eller i småbarnsperioden. Du står altså uten kart og kompass, midt i en situasjon der det aller største ønsket ditt er å mestre å ta godt vare på barna dine.

 

Det er fortsatt kapasitetsmangel i psykiske helsetjenester ute i kommunene, og psykisk helse har fortsatt ikke fått den plassen eller oppmerksomheten den fortjener. Det var først i 2021 at psykisk helse ble innlemmet i Helsedirektoratets fødselsveileder, og en fastlege vil i dag etter å ha gjennomført sin utdanning, kun ha hatt én time undervisning om foreldres psykiske helse. Det er knapphet på hender og hoder ute på helsestasjonene. Vi mangler systemene for å se de som strever.

Forskning viser at de 1001 første dagene fra svangerskapet starter til barna våre har begynt i barnehagen er av avgjørende betydning for livet videre. Vi trenger mer åpenhet om foreldres psykiske helse og mindre stigma om vanskelige følelser som kommer under svangerskap, barsels- og småbarnsperioden.

Derfor bør Stavanger kommune tilby alle nye familier en oppfølgingssamtale i løpet av den første måneden etter fødsel, der foreldrenes mentale helse er tema. Det kan forebygge fødselsdepresjon. Alle helsestasjoner bør kunne tilby kompetent psykisk helsehjelp. Det betyr å øke bemanningen på helsestasjonene, utvide åpningstidene og sørge for at tilbud om hjemmebesøk etter fødsel gis automatisk, i tråd med nasjonale retningslinjer.

Jeg lover å være garantist for at åpen barnehage videreføres og styrkes som sosial møteplass og lavterskeltilbud for småbarnsfamilier. Samtidig skal Venstre være pådriver for at ansatte i alle helsetjenestene skal få flere muligheter til å lære mer om barn og foreldreomsorg. Jeg mener også at man vi bør undersøke muligheten for å tilby screening av gravide og foreldre i barsel og småbarnsperioden for symptomer på fødselsdepresjon. På samme måte som vi screener mennesker for fysiske lidelser når vi vet de er i risikosonen. Psykisk helse er like viktig som fysisk helse og kan få alvorlige konsekvenser om det ikke tas på alvor.

De 1001 første dagene fra svangerskapet starter til barnet har begynt i barnehagen er viktige. Her er Stavanger kommune, på lik linje med de fleste kommuner i landet, for svake. Det er viktig at vi har et godt hjelpetilbud for nybakte foreldre og ferske familier. Det er nærmest tabu for nybakte foreldre å innrømme at den første tiden kan være fylt med vanskelige følelser, men slik er det for mange. Derfor vil Venstre bidra til å styrke tilbudet for nettopp denne gruppen og gjøre en reell tidlig tinnsats.

Det er på tide at vi i Stavanger kommune bygger et langt sterkere lag rundt familiene og gjør det lettere å be om hjelp. Det vil være et viktig steg framover for bedre psykisk helse for både barn og foreldre.