Nei til massedeponi – det finnes et alternativ

En bekkedal er en oase for biologisk mangfold. En slik dal midt i et åkerlandskap er levested for en mengde planter, dyr og fugler. Ikke minst de pollinerende insektene, som vi alle er avhengige av, finner et fristed her midt i «den grønne ørkenen» som omgir dem. Akkurat dette området henger sammen med de store skogsområdene i Jessheimmarka, og dermed er det ekstra viktig for dyr og fugler. Gårdbrukere får tilskudd til å sette av areal til grønne områder (refuger) for insekter, og da er det verken klokt eller framtidsrettet å samtidig tillate dumping av titusenvis av tonn med masser et sted der disse allerede er på plass fra naturens side.

Dalsøkket og vegetasjonen der med planter og trær er også viktige leverandører av økosystemtjenester som vannfordrøying og karbonlager. Å tillate massedeponiet vil garantert bety et negativt bidrag til Ullensakers klimaregnskap, både gjennom transport av hundrevis av lastebillass og ved fjerning av trær og busker.

Flertallet i kommunestyret har bestemt av bruken av disse prinsippavgjørelsene skal være så liten som mulig. Grunnen er at den som søker i de fleste tilfeller vil oppfatte et «ja» som et løfte om positiv behandling når selve søknaden skal behandles senere. Dermed bindes politikerne opp, og de kan bli framstilt som kjipe løftebrytere dersom de etterpå gir tommel ned. Forøvrig er formannskapet underordnet kommunestyret.

Så har faktisk det politiske flertallet i kommunen vår bestemt at vi skal ha som mål å bli arealnøytrale (ikke ødelegge mer natur enn vi restaurerer) og at Ullensaker skal være en grønn foregangskommune. Massedeponi på Haug bryter med begge disse målsetningene.

Avslutningsvis blir det direkte pussig når saksbehandleren skriver i innstillingen at påvirkningen på landskapet blir minimal siden «tiltaket ikke er synlig fra E6». Se bilde 3, og tenk etter..