Jeg ble ikke spurt om Venstres eller mine kommentarer til brevet. Derfor valgte jeg å skrive dette innlegget.
Det er ikke så mye å skrive om selve brevet, utover at entreprenøren åpenbart mener samarbeidet med kommunen har vært utfordrende. Hent har ikke har mottatt den informasjonen de mener de har hatt behov for. Prosjektet vil ifølge Hent kunne bli vesentlig dyrere enn det som kommer fram av kontrakten, på grunn av forsinkelse. I tillegg kan man tolke situasjonen dithen at problemene delvis skyldes at kommunen inngikk kontrakten for tidlig og ikke hadde kontroll på om kommunen kunne oppfylle sin del av avtalen. Det er det liten tvil om at kommunen heller ikke har klart.
Eidsvoll brøt Offentlighetsloven
Mer interessant er kommunens håndtering av brevet. I første omgang ble brevet journalført uten avsender og feil mottaker. Det er enda ikke er rettet opp. Brevet ble unntatt offentlighet og i folkevalgte møter hvor det ble gitt informasjon om brevet ble møtene lukket. Når EUB ba om innsyn i brevet ble dette avslått. Min forespørsel om innsyn ble ikke besvart. Etter at EUB valgte å klage sto kommunen på sitt, og argumenterte delvis med at en offentliggjøring vil bidra til offentlig debatt (!). Dette er ikke et lovlig argument for å unnta et dokument fra offentlighet, men tvert imot et sterkt argument for å strekke seg langt for offentliggjøring. Etter at statsforvalter behandlet saken og konkluderte med at de ikke kunne se grunnlag for at brevet skulle unntas offentlighet valgte kommunen å trenere behandlingen av saken så lenge at Statsforvalteren måtte purre på kommunen. Nær to måneder etter EUBs forespørsel ga kommunen innsyn. Når brevet nå er tilgjengelig klarer jeg ikke med min beste vilje å se noe lovlig grunn at brevet ble unntatt fra offentlighet i utgangspunktet. Det er sannsynlig at dette var en bevisst handling fra kommunens side.
Be om unnskyldning!
Sentrale politikere og deler av administrasjonen synes å ha et holdningsproblem når det gjelder innsyn, offentlighet og debatt. Jeg vurderte å anmelde kommunen for brudd på offentlighetsloven, men først måtte jeg finne ut om det fantes noen straffebestemmelser for slike brudd. Jeg fant ut at det ikke var noen slik bestemmelse. Det har vært oppe til debatt tidligere å innføre straff for brudd på offentlighetsloven. En slik bestemmelse bør innføres. De aktuelle politikerne bør på vegne av egne partier be om unnskyldning for at de var med på å lukke møtene der brevet ble behandlet, og beklage at kommunen brøt offentlighetsloven.
Det skjer lite på Tynsåk, Kristengård
Så til noen kommentarer til svarene til Høyres Nina Kristengård og ordfører Hege Svendsen (Ap). Kristengård har valgt å uttrykke seg på en slik måte at man tro byggingen var startet. Da kan man jo få lyst til å se hva som skjer på Tynsåk. Jeg kan opplyse om at det ikke skjer så mye etter at matjorda er fjernet, fordi det ikke foreligger noen tillatelser til å starte arbeidet.
Merkelig forklaring fra ordføreren
Svendsens svar er en blanding av kritikk av Hent, som har fått kontrakten med kommunen – og et forsøk på å forklare hvorfor byggingen kan starte i månedsskiftet januar/februar. Det er ikke særlig klokt å kritisere Hent, da det neppe bidrar til å dempe en mulig konflikt. Forsøket på å forklare når byggingen kan begynne henger ikke sammen. Først hevder Svendsen at Hent burde ha søkt om rammetillatelse våren 2022, til tross for en rekke purringer fra kommunens side. Det er ikke usannsynlig at kommunen purret, men det er ikke mulig å finne spor av en slik kommunikasjon i kommunens postliste. Så sier Svendsen at Hent ikke kunne forvente å få rammetillatelsen før tidligst etter 12 uker etter innsending av søknaden, og at Hent derfor tidligst kunne fått rammetillatelsen i midten av september. Til slutt opplyser hun at søknad om rammetillatelse behandles av Ullensaker kommune, og at dersom vi får rammetillatelse i januar/februar vil forsinkelsen bli 20 uker.
Dersom denne forklaringen skal ha noe som helst verdi måtte Svendsen ha forklart når søknaden om rammetillatelse burde vært sendt inn, og når den faktisk ble sendt inn. I tillegg måtte hun ha forklart hva konsekvensen av saksbehandlingsfristen er. Heldigvis ga hun tross alt noe verdifull informasjon; søknaden om rammetillatelse skulle behandles av Ullensaker kommune. Etter et enkelt søk på Ullensaker kommunes postliste fant jeg både søknaden om rammetillatelse og den øvrige kommunikasjonen mellom Hent og Ullensaker kommune. Denne var ikke unntatt offentlighet og lå åpent for direkte visning, slik at jeg heller ikke trengte å be om innsyn for å se dokumentene.
Ullensaker har svarene!
Det kommer fram at Hent var i kontakt med Ullensaker kommune første gang i august 2022. Søknaden om rammetillatelse er mottatt Ullensaker kommune 14. november 2022. Forutsatt at Svendsens tolkning av saksbehandlingsfristen er korrekt ville denne utløpt 6. februar 2023. Det er bare en hake ved dette: Plan- og bygningsloven har en saksbehandlingsfrist for rammesøknad på tolv uker, men denne løper fra det tidspunkt søknaden er fullstendig. Konsekvensen av at saksbehandlingsfristen er utløpt er ikke at utbygger vinner rett til å starte bygging. Siste supplering av søknaden knyttet til nabovarsler er mottatt hos Ullensaker kommune den 21. desember. I tillegg kommer det fram av søknaden at søker har valgt å dele opp byggesøknaden i to trinn, slik at den består av rammesøknad etterfulgt av søknad om igangsettelse. Dette innebærer at Hent ikke kan begynne byggearbeidene ved innvilgelse av rammesøknaden. Det må i tillegg foreligg tillatelse til igangsettelse.