Gjennom utallige offentlige utvalg, og anbefalinger fra internasjonale organisasjoner som IMF og OECD, har diagnosen vært klar lenge: Sykefraværet er ikke rekordhøyt fordi nordmenn er mer syke enn andre, men fordi sykelønnsordningen har for svake insentiver til å komme tilbake på jobb. I dag har den som er sykemeldt 100 % sykelønnsdekning fra dag 1 til dag 365.
Arbeidsgiver har på sin side ingen kostnad ved sykefravær etter at staten tar over fra dag 17. Dette er et paradoks, siden arbeidsgiver normalt har større muligheter til å få ned langtidsfraværet (f.eks. det som følger av slitasje, ulykker eller psykososiale forhold på arbeidsplassen) enn korttidsfraværet (f.eks. det som følger av influensa eller andre kortvarige sykdomsforsløp).
I følge Arbeidskraftundersøkelsen hadde Norge det høyeste sykefraværet blant landene i EU/EØS-området i 2019. Sykefraværet i Norge var 67 prosent høyere enn et vektet gjennomsnitt for de øvrige nordiske landene. Selv om det det er vanskelig å gjøre direkte sammenligninger mellom land fordi trygdeordningene ikke er like, sysselsettingsgraden er ulik og sammensetningen av arbeidsstokken er forskjellig så er det slik at Norge også har høyt sykefravær justert for disse forskjellene.
Venstre mener tiden er inne for å se etter nye løsninger. Forskning viser at økonomiske insentiver for arbeidstakere og arbeidsgivere er viktige for omfanget av sykefraværet. For eksempel ser man at antallet som kommer tilbake til jobb fra sykemelding øker kraftig når man nærmer seg slutten av perioden med 100 prosent kompensasjon. Vi vet også at den eneste substansielle reduksjonen av sykefraværet i norsk moderne historie (- 20 %) kom da man i 2004 innførte gradert sykemelding som hovedregel etter åtte ukers fravær.
På bakgrunn av dette må vi være villige til å gjøre endringer. Derfor har vi foreslått endringer i sykelønnsmodellen i vårt alternative statsbudsjett som vil gjøre det mer attraktivt å ta i bruk gradert sykemelding, og som vil redusere utenforskapet i Norge.
Dette har Venstre foreslått:
Venstres forslag til å få ned sykefraværet er å gjennomføre endringene som ble foreslått av Sysselsettingsutvalgets ekspertgruppe (NOU 2019: 7). Den nye modellen er mer kompleks enn den gamle, med blant ulike regler for gradert sykemelding og 100 prosent sykmelding.
Målsettingen med endringene er et lavere sykefravær og en styrket arbeidslinje gjennom at både arbeidsgivere og arbeidstakere skal få en sterkere økonomisk egeninteresse i å ta i bruk graderte sykemeldinger, og legge til rette for at arbeidsforholdet blir gjenopptatt så raskt som mulig. Samtidig åpner systemet for lengre sykemeldingsperioder enn i dag dersom det tas i bruk graderte sykemeldinger, og når det er gode utsikter til at arbeidstaker kommer tilbake i jobb.
Venstre mener en slik omlegging av systemet for sykemeldinger vil kunne styrke arbeidslinjen, øke verdiskapingen og inkludere flere i arbeidslivet. Sysselsettingsutvalget har beregnet at det samlede sykefraværet under denne ordningen vil reduseres med ca. seks prosent. I sum sparer omleggingen fellesskapet for om lag 5 milliarder kroner årlig i direkte trygdeutgifter. Det vil kort sagt være bedre for den enkelte og for samfunnet.
Endringer for arbeidstaker
Sykepengeperioden skal fremdeles være 12 måneder for den som er 100 prosent sykemeldt. Dersom man er delvis sykemeldt (gradert sykemelding) kan den totale perioden utvides til 18 måneder. Dersom man har gode utsikter til å komme tilbake til jobb, kan perioden utvides ytterligere til maksimalt 24 måneder.
Sykepengesatsen skal som i dag være 100 prosent for alle, men bare de første seks månedene av sykemeldingsperioden. Ved 100 prosent sykmelding blir satsen satt ned til 80 prosent etter seks måneder. Ved bruk av gradert sykemelding vil satsen forbli 100 prosent i inntil 12 månder.
Dersom man forlenger sykemeldingen utover 12 måneder, blir satsen satt ned til dagens AAP-sats. Vi foreslår også at sykmeldte uten arbeidsgiver får en ytelse på samme nivå som vedkommende ville fått uten å være sykmeldt, som vanligvis vil tilsvare nivået på dagpengene, og vi vil endre inngangskravet til arbeidsavklaringspenger fra 50 til 40 prosent redusert arbeidsevne for de som kommer fra sykepenger.
Endringer for arbeidsgiver
Venstre ønsker at perioden der arbeidsgiver dekker alle sykepengeutgifter reduseres fra dagens 16 dager til 7 dager. Til gjengjeld skal arbeidsgiver, i resten av sykefraværet, dekke 10 prosent av sykepengene opp til 50 prosent av fulle sykepenger. Deretter 25 prosent av sykepengene utover dette.
For å skjerme småbedrifter der langvarige sykefravær blant enkeltmedarbeidere kan medføre en svært stor økonomisk belastning, bør den allerede eksisterende skjermingsordningen for småbedrifter i sykelønnssystemet utvides og tilpasses den nye ordningen.
Dette har Venstre programfestet
Sykefravær kan være en stor belastning både for dem som er syke, og for samfunnet. Norge har både verdens mest generøse sykelønnsordning og verdens høyeste sykefravær. Derfor vil vi se på muligheter for en moderat egenandel i sykelønnsordningen. Samtidig vil vi vurdere å redusere arbeidsgiverperioden mot at arbeidsgiver betaler en liten andel etter at den er over. Slik blir insentivene til å få langtidssyke tilbake i arbeid bedre, både fra arbeidsgivers og arbeidstakers side. (fra Venstres stortingsvalgprogram)