Bamble Venstre sendte i forrige uke til Statsforvalteren i Vestfold og Telemark våre kommentarer til kommunedirektørens innstilling og kontroversielle behandling av Innbyggerforslag som var fremmet i kommunestyremøtet 27.10 2022. Her følger vår klage:
Bamble Venstre vil understreke at Bamble kommune, forut for ethvert tiltak som innebærer permanent fjerning av natur, er forpliktet til å kjenne til naturkvalitetene og vurdere implikasjonene for biologisk mangfold og biologisk produksjon som denne fjerningen av arealer kan medføre.
Vi mener administrasjonens innstilling vedrørende Bunestoppen ikke reelt er tuftet på en vurdering av dette, og vi synes det er alvorlig at innstillingen ikke bygger på anerkjent naturfaglig grunnlag etter Miljødirektoratets siste standarder og siste observerte funn i og ved planområdet.
Bamble Venstre klager derfor på følgende: Saksutredningen om innholdet i Innbyggerinitiativet fremstod svært mangelfull, med henblikk på manglende hensyn til ny informasjon om naturmangfold, og mangelfull realitetsbehandling i selve kommunestyremøtet. Vi mener dette spesielt er viktig å få frem, ettersom kommunen faktisk har klart å unngå å ikke gjennomføre en konsekvensutredning for tiltaket. Imidlertid vet vi, at dersom et tiltak fører til vesentlige virkninger for miljø og samfunn, så skal kommunen gjennomføre utredning av konsekvenser. Tiltaket var av involverte innbyggere ønsket konsekvensutredet tidlig i prosessen, og at det burde vært gjort – gitt kompleksiteten ved og i lokasjonen tiltaket planlegges gjennomført – er dokumentert med økt styrke den senere tid. Vi begrunner klagen vår nærmere i den videre fremstillingen:
Bamble Venstre overvar behandlingen av saken om Innbyggerforslaget under kommunestyremøtet 27. oktober, som i essens handlet om å be Bamble kommune gjøre en fullstendig naturmangfoldskartlegging av planområdet på Bunestoppen, og stoppe videre prosess med anleggsarbeid til først en grundig naturmangfoldskartlegging ble gjennomført.
Under behandling av saken i kommunestyret hadde kommunedirektøren innstilt på at saken ikke skulle realitetsbehandles. Ordføreren foreslo motsatt at forslaget skulle realitetsbehandles. Imidlertid hadde da administrasjonen ikke forberedt saks-innlegg for kommunestyret, for å forsvare og begrunne ut fra;
- et helhetlig naturfaglig kunnskapsgrunnlag
- hvorfor det var forsvarlig å ikke ta hensyn til alle nye opplysninger som har kommet om det biologiske mangfoldet i et planområde, når store deler av planområdet ifølge blant annet Miljødirektoratets naturbase, er en A-lokalitet.
Ved offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet, plikter vi å bygge på vitenskapelig kunnskap om naturmangfoldet og effekten av påvirkninger (jf. §8, og §10 i Naturmangfoldloven). Administrasjonen henviste kun til at det var gjort et lovlig vedtak i 2020 på grunnlag av en eldre rapport fra Norconsult (2018). Norconsults 2018 -rapport er av relevant fagekspertise tydelig understreket som ufullstendig og utelater viktige naturdata: I kilder som vanligvis ligger til grunn når tiltak fordrer naturinngrep, som Miljødirektoratets Naturbase, står det klart at Norconsult sin rapport fra 2018 er en “meget knapp” dokumentasjon. Det er altså en tydelig kommentar knyttet til at kilden, som bør være kjent for rådmannen, at den kilde administrasjonen legger til grunn, er ufullstendig og ikke oppdatert for å vurdere lokalitetens reelle biologiske verdier. Den kunnskap som kommuneadministrasjonen skulle ha vektlagt, og som overtrumfer Norconsults rapport, og som også er å finne i Miljødirektoratets naturbase, er den nyere dokumentasjon foretatt av NINA i 2020. NINA – rapporten dokumenterer blant annet at vi har med en kalkedellauvskog å gjøre og et svært rikt og spesielt artsmangfold. Dette blir ytterligere alvorlig når det i samme database fremgår at store deler av lokaliteten Bunestoppen, etter oppdatert kunnskap så langt, har fått strengeste verdivurdering, som “svært viktig” og som A-lokalitet, og hvor det i Miljødirektoratets naturbase sitt oppdaterte faktaark helt konkret faktisk anmodes om at dette området bør bevares mest mulig urørt.
Enda mer skjerpet mener vi det blir, når stadig nye og vitale funn av sjeldne biologiske organismer, observert og verifisert etter 2020 og frem til i høst, stykkevis og enkeltvis av kommunen vurderes etter en administrativ logikk som kun følger en “dispensasjon”/ “ikke – dispensasjon” – linje i dialog med Statsforvalteren, fremfor i saksfremstillingen å få frem den planlagte boligutbyggingens påvirkning på økosystemet som helhet, i lys av ny kunnskap – og slik Naturmangfoldloven krever. Saksgrunnlaget viser for eksempel ikke implikasjonene ved ikke å vurdere de nye funnene, som funnet av rød skogfrue og dets influensområde og de øvrige reelle funnene av sjeldne biologiske organismer. Vi vet at artsutryddelsen av rød skogfrue er sterkt økende i omfang, og er avhengig av økosystemer og naturområder som er store og sammenhengende nok til å opprettholde en fortsatt eksistens. Det er problematisk ut fra hensyn om blant annet etterprøvbarhet, at det ikke fremgår hvilke kriterier kommunedirektøren har lagt til grunn for å legitimere at den samlede, oppdaterte kunnskapen over planområdet som nå mer åpenbart fremtrer som en hotspot for biologisk mangfold, ikke skal tas med i grunnlaget for innstillingen. Konkret er vi orientert om at det så langt er funn av påvist stor variasjon av nye, rødlistede arter (karplanter, sopp og moser) i planområdet (jf. vedlegg fra innbyggerinitiativet til saken). Ettersom det ikke er foretatt en grundig kartlegging av planområdet, vet vi dessuten lite om potensielt andre, sjeldne levende organismer som eksisterer i området som er i økologisk samspill med de seneste funnene. Det gjenstår med andre ord mye uutforsket!
Når ikke naturfaglige vurderinger her legges frem, bidrar innstillingen til å redusere prioriterte arters og andre arters rettssikkerhet i vår kommune, og dermed i fylket og nasjonalt. Vi mener at tiltaket griper inn i noe som ser ut til å være et hotspot-område og som derfor også er av interesse for fylkeskommunen og nasjonale myndigheter å uttale seg om, av hensyn til artsforvaltning og prioriterte arter. Av saksfremstillingen kan vi ikke se hvorvidt Vestfold og Telemark fylkeskommune har innspill. Basert på kunnskapsgrunnlaget så langt som er fremkommet om det unike biologiske mangfoldet i planområdet og som det inngår i influensområde for rød skogfrue, etterlyser vi nå at fylkeskommunen gis adgang til vurderinger også.
I et brev fra Statsforvalteren i Vestfold og Telemark ved Justis- og Vergemålsavdelingen datert 11.2.21 til Bamble kommune, er det påpekt at de krav og føringer som er nedfelt i ATP Grenland, ikke er rettslig bindende med hensyn til fortetting. Statsforvalteren skriver ATP Grenlands krav og føringer kun er anbefalinger, og kommunen har selv et stort handlingsrom gjennom sin arealplan og når det gjelder utformingen av de enkelte detaljreguleringsplaner. Vi legger også til at kommunen så vidt oss bekjent p.t. ikke har foretatt en behovsanalyse for boligutbygging, og ifølge SSB, er det negativ forventet befolkningsvekst for kommunen. Vi bør stille spørsmålet om tiltaket er samfunnsmessig tungtveiende nok i lys av hva vi vil miste av sjeldne naturverdier. Ettersom tiltaket viser seg å gripe inn i noe som fremstår som et hotspot- område for naturmangfold, mener vi at fylkeskommunen blir relevant for å vurdere tiltaket blant annet ut fra regionalt mål om å sammenstille kunnskap om viktige naturkvaliteter, og for å avklare hvilke naturkvaliteter kommunene i fylket særlig har ansvar for å ivareta.
Vi ber Statsforvalteren se på all informasjon og dokumentasjon i helhet, og vi håper også at fylkeskommunen og andre, relevante instanser kan inkluderes.
Hilsen Bamble Venstre