Syklist og bystyrekandidat Øystein Skofteland fra Venstre kommer med noen velmenende tips til både syklister, bilister og fotgjengere i torsdagens BT.
Du kan også lese innlegget i Bergens Tidende her.
Mange glemmer at trafikken er en samarbeidsarena. Her er noen tips til bilister, syklister og fotgjengere.
«Jævla syklister!» «Kjerringer bak rattet!»
Kommentarfeltene er fulle av slike utrop. Vi hører nesten daglig om det høye konfliktnivået i trafikken, og vi opplever det på kroppen. Frontene er steile, og språket kan virke truende.
Jeg er en gjennomsnittlig trafikant. Jeg er både bilist, syklist og fotgjenger. Mange glemmer at trafikken er en samarbeidsarena. Jo visst finnes det veitrafikklov og regler for hvem som kan kjøre hvor, med hvilke doninger, men hovedregelen bør være: Løft blikket og kommuniser med din medtrafikant! Og gjør det på en høflig måte.
Trafikken blir mer smidig, effektiv og trygg ved å inngå kompromisser og ikke bruke utestemme og ukvemsord. Her er noen tips til oss trafikanter. For dette gjelder meg også.
Kjære bilister: Vi er blitt ganske flinke til å stoppe på rødt lys og kjøre når det er gult. Noen av oss venter til og med til det har blitt grønt, selv om jeg aldri har opplevd at det har gått tilbake til rødt fra gult. Vi kan likevel bli mye flinkere til å ta det rolig i områder der det er mange andre trafikanter som deler plassen vår.
Vi må huske at i sentrumsgater og alle andre gater med 30 km/t fartsgrense, har gående og syklende like mye rett på veien som vi har. I mange av disse gatene er egentlig 30 km/t altfor fort. Vi må løfte blikket for barn, sparkesykler, eldre og andre trafikanter. Prøve å få blikkontakt med dem, og bli enig om hvordan vi skal løse dette trafikale samværet best mulig.
Blant gående og syklende er det mange som ikke har elementær opplæring i trafikkregler. Noen av dem har også svekket evne til risikoforståelse og impulskontroll. Ja, de oppfører seg rett og slett som barn og ungdommer av og til. Det må vi bilister huske. Vi må løfte blikket og være den voksne i slike situasjoner, tenker jeg.
Kjære syklister: Så fint at vi blir flere og flere på veiene! Selv om elsykler og elsparkesykler gir oss litt mer krefter enn mange av oss behersker. Vi syklister bidrar jo både til bedre luft og bedre helse. Så lenge vi ikke går på trynet og skader oss skikkelig, da.
For å unngå det, kan vi bli flinkere til å løfte blikket og ta det litt roligere. Selv om vi har lov til å sykle både på fortau og i veien, så bør vi ikke veksle mellom disse hele tiden. Så kan vi også gi tydelig signal med hendene når vi skal svinge eller skifte felt.
Når vi sykler i veien, kan det være lurt å tenke på at vi skal oppføre oss slik som bilister skal. Holde høyre, stoppe på rødt, vikeplikt fra høyre osv. Vi har jo dessuten den fordelen at vi kan løse floker ved å snakke med våre medtrafikanter uten å måtte rulle ned vinduet først.
Løft blikket og snakk med hverandre!
Kanskje det nautet som sykler rett mot deg på sin venstre side egentlig er veldig hyggelig, men bare var litt uoppmerksom i dag?
Kjære fotgjengere: Vi liker veldig godt å gå en tur i gatene i denne byen. Med øretelefoner på og hetten godt nedover både ører og øyne. Vi er jo øverst på rangstigen av trafikanter, tenker vi kanskje. Det er lov å gå overalt og alle må vike for oss.
Men selv om vi har loven på vår side, kan det være lurt å løfte blikket når vi svinger 90 grader over et fotgjengerfelt. Eller skifter side på en gang- og sykkelsti. Det hjelper lite å ha trafikkreglene på sin side når du ligger med nesen i asfalten og hodet under armen.
Oppfordringen i denne teksten er å senke aggresjonsnivået litt når vi beveger oss i trafikken. Gjøre noe så unorsk som å se på hverandre. Skape blikkontakt og kanskje til og med snakke litt sammen.
Hvis vi alle løfter blikket når vi kjører, sykler eller går, så tror jeg både vi kommer frem tidsnok og unngår å skade oss selv eller andre. Håper vi sees der ute!
Øystein Skofteland, Laksevåg
8. kandidat for Venstre