ET SPEAKERS CORNES ER HVA VI TRENGER
Hvordan står det til med debattformen hos oss lokalt? Kommer alle til orde? Orker folk å ta ordet? Det er høyst betimelig å ta opp det spørsmålet. Dels er det aktuelt fordi vi har en valgkamp foran oss frem til kommune- og fylkestingsvalget høsten 2023. Men vel så mye på bakgrunn av innspill og utspill, diskusjoner og påstander knyttet til tema helse, og da ikke minst alle ytringer knyttet til fødetilbudet på Nordmøre. Innlegget mitt videre handler om debattform og ønske om fysiske arenaer for å føre saklig debatt ansikt til ansikt.
Journalist Arild Myhre i Tidens Krav tar til orde for at det er på tide å stenge kommentarfeltene i avisene, og viser til erfaringer og begrunnelser for et slikt standpunkt i innlegg på tk.no 25.10.22. Myhre sitt innlegg har vakt mange reaksjoner, og skapt debatt både om demokrati og ytringsfrihet og kommentarer med forskjellige innfallsvinkler til tema.
Ikke tilstrekkelig
Kommentarfelt kan ha sin funksjon, men ikke tilstrekkelig for å sikre at folk kommer til orde.
Jeg ønsker å rette oppmerksomheten mot mangelen på arenaer for meningsutveksling utenom de digitale flatene. Kommentarfelt i redaktørstyrte medier blir moderert, der er ikke den største utfordringen sett fra mitt ståsted. Det er ordvekslingen i sosiale medier som er den store utfordringen. Utfordring fordi en veldig stor andel av diskusjoner foregår der og ikke i fysiske møter mellom folk, og da at ordvekslingen i stor grad domineres av en bestemt oppfatning og slik skjer i ekkokamre der den store hop er enige, og der en enslig svale med motargumenter straks verbalt blir skutt ned.
Savner dialogkveldene
Jeg ønsker meg et sted der vi kan møtes for å diskutere, et sted der samtalen står i sentrum.
Det vi trenger er fysiske møteplasser for å utveksle synspunkter, styrt av en debattleder som har til hensikt å bringe tema frem, få saken belyst, og sikre at ulike synspunkter kommer frem.
Da jeg flyttet hjem til Kristiansund for vel 20 år siden, var dialogkvelder, arrangert på det som den gang het Lille onkel og like ens på Onkel, der Havnekontoret nå holder til. Samme sted hadde vi også paneldebatt før kommunevalgkampen i 2007 og 2011. Ved de siste valgene har det vært færre debatter fysisk. Korona har noe av skylda, fremveksten av sosiale medier en annen årsak. Men er det også andre grunner?
Dialogkveldene samlet stappfulle hus med dyktige innledere og stort engasjement om samfunnsaktuelle spørsmål. De kveldene savner jeg. Biblioteket har i dag mange arrangement er om ligner, med dyktige samfunnsengasjerte innledere. Når biblioteket nå planlegger sin nye profil i nye lokaler, så håper jeg at det å være en åpen debattarena er en ambisjon som del av samfunnsoppdraget. Et sted for samtale, for dialog mellom folk, uavhengig av hvor du måtte ha dine preferanser i organisasjoner og politikk.
Fysiske møter
Når det gjelder kommende valgkamp, har jeg et sterkt ønske om at det arrangeres paneldebatter i fysiske møter mellom politikere og velgere. Tidens Krav tok initiativ i tidligere valg, det håper jeg også kan bli denne gang. Gjerne med en serie debatter slik at ulike politiske spørsmål kan luftes.
Vi trenger å bygge opp igjen både ferdighetene i å debattere med hverandre, og etablere arenaene for slik debatt. Dette er grunnleggende for et levende demokrati og for at alle skal komme til ordet og bli hørt. Her har både media, vårt eget bibliotek og drivere av forsamlingslokaler gode muligheter til å ta initiativ.
Men koss´ vil vi ha det?
Det er et ansvar for oss politikere å bygge opp under demokratiet, sørge for at alle kommer til ordet, alt alle kan finne arenaer for å komme til ordet der meninger brytes og ny innsikt vinnes. Politikerne har sine talestoler. Et Speakers´Corner må være idealet, om kanskje i litt mere organiserte former. Jeg tror Normoria vil ha muligheten for å bli en debattarena med et slikt ideal. Biblioteket inviterer i disse dager til å være med å svare ut spørsmålet «Men koss vil vi ha det…?». Her er et innspill.
Ragnhild Helseth
Venstrepolitiker