Kronikk av: Roar Houen, vara i kommunestyret for Venstre
Publisert: DAGSAVISEN RA, 17.10.2022
Regjeringen har lagt fram statsbudsjettet i en situasjon Norge ikke har vært i på mange år. Det er på sin plass å minne om det, også for oss som sitter i opposisjon. Verden er i krise og nå begynner vi å kjenne på det her i Norge også. Vi har på mange måter vært skjermet lenge. Selv under finanskrisen, oljekrisen og koronakrisen slapp vi billig fra det sammenlignet med mange andre. Vi hadde økonomi og struktur til å klare oss, men nå kryper verden nærmere, med krig i Ukraina og strømkrise for hele Europa blir plutselig miljøkrisen, vannmangel, og forestående matmangel reel for oss også. De blant oss med lav inntekt har allerede kjent dette på kroppen, men nå er det også «vanlige folks» tur. Det er en ting at det er dyrt med strøm på hytta, men det begynner også å bli dyrt å eie hytta, å kjøpe mat, å kjøre bil selv for «vanlige folk».
Det er nå vi må tenke klart og prioritere. Prioritere «vanlige folk». Prioritere at vi fortsatt har en velferdsstat, et system og et demokrati som tar vare på hverandre. Et system som gir frihet og muligheter til alle. Aldri er kunsten viktigere enn i krisetid. Aldri er pressen viktigere enn i krisetid. Kulturministeren Annette Trettebergstuen kaller kulturbudsjettet for et «ventebudsjett», men kulturen kan ikke vente. Tilsynelatende har vi har en kulturminister som ikke forstår kraften som ligger i kunsten. Ansvaret kunstnerne tar. At et åpent og liberalt samfunn må legge til rette for alle ytringer, og dette er noe av det viktigste vi kan ta vare på i en krisetid. Det er skremmende om vi har et samfunn som ikke tar vare på disse verdiene på en best mulig måte også når det er vanskelige tider.
I en tid der flere og flere faller utenfor må vi ha en kulturpolitikk som skaper mangfold. Venstre har gått i bresjen for skeives rettigheter. Vi har kjempet kampen for det tredje kjønn, for et språk som inkluderer alle, for like rettigheter, respekt og mangfold. Vi vet at ingen er fri før alle er fri. Det er likevel med undring vi ser at kulturbudsjettet i realiteten er et kutt for kulturen, mens likestillingsministeren har økt budsjettet for skeive 10 ganger. At en kultur- og likestillingsminister ikke forstår sammenhengen mellom kunst og kulturlivet og LHBTQI+ vilkår er underlig, spesielt i en verden der det blir farligere og farligere å være skeiv.
I Russland er musikkgruppen Pussy Riot og Daria Wilke, russisk forfatter som har skrevet barnebok om homofile Grisha, stemmer som kjemper høylytt mot et regime som forbyr stemmer de ikke vil høre. Den russiske museumsdirektøren og kuratoren Marat Guelan sa i et program i NRK i 2014; «først stanser de politikken, sånn at vi ikke har noen opposisjonspolitikk, så stanser de det frie media, så blir kunsten den siste frisonen».
I årets statsbudsjett står kunsten med kutt. Selv om kronebeløpet samlet for kultur er høyere enn forrige budsjett så er det like vel kutt. Nå kuttes det under dekke av at alt har blitt dyrere og vi må være nøkterne og spare, men om vi ikke likevel satser på kunst og kultur kan prisen å betale komme til å bli mye høyere enn det som kan uttrykkes i kroner og øre.
Om det finnes en tid for å satse på kunst og kultur så er det nå. Nå når vi ser at den frie verden, det demokratiske samfunnet med en liberal rettsstat er under press, det er nettopp da det er som viktigst å ikke redusere i kunst og kultur. Kunsten representerer den frie stemmen, motkraften til ensretting av samfunnet. Vi trenger bøker, bilder, teater, dans, musikk og film mer enn noen gang. Vi trenger det som gir oss nye ideer, nye måter å se verden på, eller som kan gi oss et friminutt og verdens beste underholdning. La folk komme sammen og dele opplevelser, sorger og gleder. Vi trenger å gå på museer for å se og oppleve spor fra verden som den en gang var og slik kanskje få en ide om hvordan den kommer til å være. Vi trenger å høre hva sangeren forteller eller lese hva forfatteren sier og se hva kunstneren beskriver. Vi trenger dette for det er kunsten, det er alltid kunsten som tar kampen.