Uttalelse: Vi har en psykisk helsekrise og vi må gjøre noe nå

Vedtatt av Venstres landsmøte på Gardermoen, 14.-16. oktober, 2022.

De siste to årenes pandemi og den nye spente verdenssituasjonen har skapt ytterligere utfordringer knyttet til psykisk helse. Venstre ønsker derfor en markant styrking av tilbud innen psykisk helse, både forebygging og behandling. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten og psykiske helsetjenester i kommunene er ofte første sted man som pasient eller pårørende søker hjelp. En forutsetning for at man skal få tidlig hjelp er at disse tjenestene har kapasitet og kompetanse til å komme tidlig på banen med forebygging og oppfølging. Det er derfor behov for en fortsatt og langsiktig satsing på skolehelsetjenesten og psykiske helsetjenester i kommunene.

Venstre ønsker derfor en markant styrking av tilbud innen psykisk helse, både forebygging og behandling.

Det er også et behov for å styrke kapasitet på vurdering og behandling i spesialisthelsetjenesten, slik at de som trenger spesialisert hjelp får et tilbud. En rekke offentlige instanser, det frivillige Norge og ikke minst foreldre og barna selv, melder om stor økning spesielt blant unge som sliter med sin psykiske helse. Flere sliter med selvmordstanker, alvorlig spiseforstyrrelser og psykoseproblematikk. Aldri før har så mange vært innlagt med spiseforstyrrelse. Denne krisen kommer ikke brått på, og vi trenger en betydelig styrking av både forebygging og behandling innenfor psykisk helse. Venstre mener at dette må skje med en konkret og økonomisk forpliktende opptrappingsplan som omfatter både staten og kommunene.

Aldri før har så mange vært innlagt med spiseforstyrrelse. Denne krisen kommer ikke brått på, og vi trenger en betydelig styrking av både forebygging og behandling innenfor psykisk helse.

I løpet av de siste 20 årene har sengeplasser innen psykisk helsevern blitt redusert. Reduksjonen er begrunet med at det er bedre for den syke å kunne bo hjemme og motta helsehjelp lokalt, via kommunen og distriktspsykiatriske sentra. Det er mange kommuner som ikke har bygget ut de psykiske helsetjenestene som forusatt i Samhandlingsreformen. Ventetiden for psykisk helsehjelp er ofte lang og det er mangel på psykiske helsetilbud i flere kommuner. Det trengs flere i den kommunale psykiske helsetjenesten for å sikre at de som ønsker hjelp får hjelp så raskt som mulig. Ved avvikling av fritt behandlingsvalg vil antall sengeplasser innen pyskisk helsevern bli ytterligere redusert.

Ventetiden for psykisk helsehjelp er ofte lang og det er mangel på psykiske helsetilbud i flere kommuner.

Innen psykisk helsevern er en del av sengeplassene gjort om til såkalte brukerstyrte sengeplasser, der pasienter som har behov for trygge rammer og oppfølging kan legge seg inn selv. Det er positivt at den enkelte pasient kan ta eierskap over eget liv. Det bør derfor etableres lang flere brukerstyrte plasser.

Mennesker med alvorlige psykiske lidelser har ulike forutsetninger for å bo i egen bolig, og noen mangler boevne. Det er viktig at kommunene har nok boliger med fast bemanning og et mangfold av botilbud som er tilpasset behovene til de som trenger hjelp. Robuste boliger eller hardbruksboliger uten fast bemanning må ikke bli en sovepute for kommunene med tanke på å gi de som bor der et tilbud om hjelp.

FACT-team har medarbeidere både fra kommunen og spesialisthelsetjenesten. De gir langvarig og fleksibel hjelp til dem som har de alvorligste lidelsene innen rus og psykiatri, som kommunene ikke klarer å gi gode tjenester til alene. Dette gir symptomlette, markert færre innleggelsesdøgn og spesielt færre døgn innlagt på tvang.

Mange med alvorlig psykisk lidelse klarer ikke å følge opp egen helse. Flere er underernærte og utvikler også somatiske sykdommer. I dag er levealder for mennesker med psykisk sykdom betydelig kortere enn for mennesker med somatisk sykdom og de dør 10-15 år før andre. Det bør derfor bli et sterkere fokus på å følge opp den fysiske helsen til alvorlig psykisk syke.

I dag er levealder for mennesker med psykisk sykdom betydelig kortere enn for mennesker med somatisk sykdom og de dør 10-15 år før andre.

Det trengs økt kapasitet både i spesialisthelsetjenesten og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, særlig rettet mot unge. De trengs økt kapasitet også innen tverrfalglig spesialisert behandling, særlig rettet mot unge.

Det brukes fortsatt for mye tvang inne psykisk helsevern. Venstre vil følge opp Tvangslovutvalgets anbefalinger for å redusere unødvendig tvang innen psykisk helsevern, samtidig anerkjenner vi at det i enkelte tilfeller kan være helt nødvendig og også være god omsorg i tvang. Ved tvangsbruk må pasientene sikres en reell faglig overprøving av tvangsbruken.

Mange kommuner har store problemer med å rekruttere medarbeidere med god kunnskap om psykiske lidelser. Utdanningskapasiteten bør økes, både i fagskoler og i UH-sektoren. Medarbeiderne i kommunene må få tilgang til løpende, god veiledning.

Venstre vil:

• Lage en en økonomisk forpliktende opptrappingsplan som øker kompetansen og behandlingskapasiteteni kommunen og i spesialisthelsetjenesten.
• Etablere flere brukerstyrte sengeplasser innen psykisk helsevern
• Følge opp Tvangslovutvalgets anbefalinger for å redusere bruk av unødvendig tvang innen psykisk helsevern.
• styrke rettsvernet til pasienter under tvunget psykisk helsevern
• Sikre at alle som har vært under tvangsbehandling sikres en god oppfølging i etterkant for å minimere negative konsekvenser.
• Sørge for et reelt ettervern for utskrivingsklare pasienter ved styrke kapasiteten til oppfølgingsteamene (ambulante tjenester) i kommunene
• Etablere flere FACT-team som kan gi langvarig, samordnet og fleksibel oppfølging til de sykeste.
• Etablere flere skjermede boliger for alvorlig psykisk syke i kommunen
• Opprette flere studieplasser for relevante yrkesgrupper som arbeider innen det psykiske helsefeltet.
• gi pasientene rett til å velge et behandlingstilbud som passer dem best gjennom å bevare fritt behandlingsvalg
• etablere flere sengeplasser for de med samtidige psykiske lidelser og rusavhengighet
• Etablere en koordinatortjeneste for pårørende som skal fungere som sikkerhetsnett og veileder, til de rettigheter og muligheter som finnes, for å gjøre en krevende hverdag enklere å takle og som skal sikre at ventetiden fra en ber om hjelp til de er inne i systemet er så kort som mulig.
• Jobbe for å få miljøterapeuter fast inn i grunnskolen som et forebyggende psykisk helsetiltak.
• Sikre digitalt innsyn i egen journal til alle pasienter som ønsker det
• Gå inn i dialog med brukerorganisasjoner for å finne frem til strakstiltak for å få ned antallet selvmord
• At ny opptrappingsplan for psykisk helse gjennomgår eksisterende forskning om effekten av psykofarmaka og ser på alternative behandlingsmetoder
• Innføre en mulighet for juridisk bindende forhåndserklæringer i forbindelse med tvang.