Uttalelse vedtatt av Venstres landsmøte på Gardermoen, 14.-16. oktober 2022.
Hva vi spiser og hvordan vi produserer maten har stor påvirkning på klima, naturmangfold og helsen til befolkningen. Vi trenger en bredere matpolitikk og ikke en landbruksdebatt som kun avgrenses til å handle om bondens inntektsmuligheter påfølgende år. Det vil på sikt gjøre landbruket bedre, både for bøndene, befolkningen og klima og natur. Vi trenger en bredere matpolitikk og ikke en landbruksdebatt som kun avgrenses til å handle om bondens inntektsmuligheter påfølgende år.
Våren 2020 lanserte EU-kommisjonen første utkast til landbruksstrategien «Farm to fork» og åpnet for en helt ny diskusjon om sammenhengen mellom matpolitikk og politikk for klima, natur og helse. Strategien inneholder flere konkrete mål for produksjonen, men ikke minst er strategien også en ambisjon som skal gjennomsyre politikkutformingen på en rekke andre tilgrensede områder. Til tross for at landbruket i Norge på mange måter er annerledes enn i en rekke europeiske land, bør Norge inspireres av landbrukspolitikken som nå utformes på kontinentet.
Nordmenn spiser i snitt rundt 52 kilo kjøtt hvert år, derav 40 kilo rødt kjøtt fra storfe, sau/lam og svin, og ifølge NIBIOs totalkalkyle ligger vi an til rekord i kjøttproduksjon i 2022. Forbruket er på vei nedover, men likevel ligger nivået over de offisielle kostholdsrådene. Nordmenn spiser heller ikke i nærheten av nok frukt og grønt, og den positive utviklingen har stagnert. Kun 1 av 5 nordmenn spiser 5 om dagen. Det er behov for å gjøre frukt og grønt mer attraktivt, og gi rom for økt produksjon av frukt og grønt på norske ressurser. En omlegging av kostholdet vil kunne ha store positive helsemessige effekter, og kan styrke verdiskapingen i landbruket. Samtidig må matproduksjonen tilpasses våre naturgitte forhold. Det betyr at de to tredjedelene av Norges dyrkbare mark som kun er egnet til å produsere gras i langt større grad må brukes som beitemark i husdyrproduksjonen. Når dyra beiter i naturen, blir også kjøttet sunnere å spise, blant annet med et høyere innhold av Omega3-fettsyrer. Og når vi først aler opp dyr til mat, må vi oppfordre til og legge til rette for at vi utnytter hele dyret. En omlegging av kostholdet vil kunne ha store positive helsemessige effekter, og kan styrke verdiskapingen i landbruket.
Jordbruket står i dag for en stor andel av Norges utslipp av klimagasser. I 2019 ble det inngått en egen frivillig klimaavtale mellom jordbruksorganisasjonene og Staten, som skal sikre at sektoren kutter utslippene og øke opptaket av karbon med 5 millioner tonn CO2-ekvialenter innen 2030. De siste to årene har utslippene fra sektoren nærmest stått stille. Det trengs nye kraftfulle virkemidler for å øke farten i utslippsreduksjoner og økt opptak av karbon i jordbruket – både av hensyn til å kutte klimautslipp og for å gjøre norsk landbruk bedre rustet for framtida.
Majoriteten av utslippene fra næringen er i dag metan fra husdyrproduksjon. Å erstatte deler av produksjonen av rødt kjøtt med grøntproduksjon, samt fortsette utviklingen av fôr og andre tiltak som reduserer metanproduksjonen hos dyrene, er eksempel på hva som må gjøres for å kutte landbrukets klimautslipp. Samtidig er potensialet for karbonlagring i jord og biologiske prosesser stort, og det er god klimapolitikk å stimulere til at norsk landbruk i størst mulig utstrekning tar i bruk praksis og teknologi som binder CO2, bevarer og gjenoppretter jordsmonnet og naturmangfold. Bønder som øker karbonlagringen i eget jordsmonn, bør bli belønnet. Det er god klimapolitikk å stimulere til at norsk landbruk i størst mulig utstrekning tar i bruk praksis og teknologi som binder CO2, bevarer og gjenoppretter jordsmonnet og naturmangfold.
Landbruket har stor påvirkning på miljø og biomangfold, og bør drives på en måte som i størst mulig grad skåner naturlige økosystemer. Vi trenger tiltak som reduserer matsvinn, styrker dyre- og plantehelsen og hindrer nedbygging av matjord. Bedre tilgang til bærekraftige proteinkilder til mat og fôr er nødvendig for grønn produksjon og forbruk. Landbrukssubsidiene og markedssystemet bør rigges på en måte som tilgodeser bønder som legger om til mer miljøvennlige driftsformer som økologisk eller mer regenerativt landbruk. Insentivene for å legge om til økologisk drift, og for å selge flere norskproduserte økologiske matvarer må styrkes. Det bør og legges til rette for eksport av norske nisjeprodukter. For å synliggjøre de aktørene som tar grep om sitt klimafotavtrykk, trengs en bred miljømerkeordning for mat som favner alt fra klimafotavtrykk til energibruk og naturinngrep. Det vil også gi forbrukerne nødvendig oversikt, og gjøre det enklere å leve miljøvennlig. Vi trenger tiltak som reduserer matsvinn, styrker dyre- og plantehelsen og hindrer nedbygging av matjord.
Bønder får for liten andel av verdien de skaper. I Norge bør vi i, likhet med EU, stille tydelige krav til at alle i verdikjeden må ta et ansvar og bidra til en økonomisk omstilling av landbruket. Alle aktører i landbruket, fra produksjon til tallerken, må bidra til at bonden tar i bruk ny teknologi og nye dyrkingsmetoder.
Venstres ambisjon for norsk landbruk er å utvikle en næring som er god for Norges bønder, dyrene og befolkningen. Norsk mat skal være sunn, grønn og miljøvennlig og bidra til næringsutvikling og vekst i hele landet. Tiden er overmoden for å følge EU og gå kritisk igjennom styringsstrukturene i dagens landbrukssystem. Det er behov for et oppdatert kunnskapsgrunnlag om hvordan et matsystem som prioriterer trygge arbeidsplasser i næringen, mat i verdensklasse og klima- miljø og dyrevelferd kan se ut.
Venstre vil:
- Starte arbeidet med et oppdatert helhetlig kunnskapsgrunnnlag og en ny stortingsmelding om fremtidens bærekraftige landbruk- og matsystem der helsepolitikk, klima- og naturpolitikk og landbruks- distrikts- og matpolitikk blir sett i sammenheng, etter modell av EUs mat- og landbruksstrategi «Farm to fork».
- Innlemme jordbruket i den samlede norske klimapolitikken
- Sette et mål om at norske gardsbruk skal være selvforsynte med energi til oppvarming og drift innen 2030, og utnytte gjødsel på måter som reduserer klimagassutslipp og sirkulerer næringsstoffer.
- Sette et mål om minst 20% økologisk landbruksareal innen 2030
- Doble produksjonen av frukt og grønt innen 2030
- Innføre et fraktutjevningstilskudd for frukt og grønt i distriktslandbruket etter modell for tilskuddet for kjøtt/melk. Veksten i landbruksareal brukt til produksjon av frukt og grønt bør hovedsakelig skje i distriktene og bevare kornareal i sentrale strøk (grønn kanaliseringspolitikk).
- Gi produsenter støtte til å ta i bruk landbruksteknologi, presisjonsdyrking og nye produksjonsmetoder
- Tilgjengeliggjøre flere statlige kartdata kostnadsfritt til norske bønder.
- Stimulere og tillate økt bruk av bioteknologi i landbruket, blant annet for å utvikle klimatilpassede og robuste dyr og planter
- Redusere importen av utenlandske fôrråvarer som soya, og øke utnyttelsen av norske beiteressurser.
- Redusere bruk av kunstgjødsel med minst 20% innen 2030, samt øke bruken av biogjødsel.
- Stimulere til at norsk landbruk tar i bruk praksis og teknologi som binder CO2, bevarer og gjenoppretter jordsmonnet og naturlige kretsløp (regenerativt landbruk)
- Innføre et netto nullmål for tap av dyrket jord
- Belønne og stimulere til god dyrevelferd i landbruket, og redusere bruken av antibiotika, plantevernmidler og medisiner i matproduksjonen
- Etablere flere andelslandbruk i byer og tettsteder, og skolehager, med mål om å gi en større andel av befolkningen et forhold til matproduksjon
- Stimulere til økt eksport fra grønne og blå bionæringer
- Gjennomgå regelverk for å fjerne uhensiktsmessige regulatoriske barrierer for en grønn, klimavennlig sirkulær matproduksjon, og bidra aktivt til utforming av EU/EØS-regelverk og -politikk som setter rammer for norsk matproduksjon.
- Ta initiativ til en felles helhetlig nordisk miljømerkeordning for mat, fortrinnsvis i regi av Svanemerket.