Vedtatt av Venstres landsmøte på Gardermoen 14.-16. oktober, 2022.
Russlands hybride krigføring mot Europa, der energi brukes som våpen, er hovedårsaken til energimangelen i det europeiske markedet. Strupingen av gass til Europa, og Europas handlingsplan for å slutte å kjøpe russisk gass, den verste tørken på minst 500 år, i tillegg til lav fyllingsgrad i vannmagasinene sør for Dovre, har ledet til rekordhøye strømpriser i Norge og Europa.
De høye strømprisene er vanskelige å håndtere for husholdninger og næringslivet. Derfor har mange land innført tiltak for å bremse de negative økonomiske effektene. Strømstøtten må utformes på en slik måte at vi skjermer de som blir hardt rammet av høye energipriser, samtidig som vi bidrar til klimavennlig omstilling og lavere energiforbruk. Strømstøtten må utformes på en slik måte at vi skjermer de som blir hardt rammet av høye energipriser, samtidig som vi bidrar til klimavennlig omstilling og lavere energiforbruk.
Energikrisen viser at at tempoet i den grønne omstillingen må kraftig opp. Investeringene i fornybar energi og energisparing må økes. Det er avgjørende når vi skal nå målet 1,5-gradersmålet i Parisavtalen.
Ulike anslag viser at det kan være behov for opp mot 46 TWh ny, ren kraft når klimamålet skal nås og for at vi skal sikre ny grønn industriutvikling. Problemet er at regjeringen jobber for sakte.
Regjeringen har et mål om at det innen 2040 skal tildeles områder for produksjon av 30 Gigawatt fra havvind. Men de har ingen plan for å nå målet. De har også utsatt og redusert satsingen på havvind som Venstre la frem da vi var i regjering. Regjeringen har et mål om at det innen 2040 skal tildeles områder for produksjon av 30 Gigawatt fra havvind. Men de har ingen plan for å nå målet.
Utbygging av havvind, både bunnfast og flytende, krever overføringskapasitet både til Norge og til kontinentet, der vindkraften vil kunne erstatte fossile energiressurser som kull og gass. I tillegg vil eksport av norsk havbasert vindkraft kunne bringe inntekter til statskassen samtidig med at inntektene fra eksport av olje og gass reduseres.
Klima- og naturkrisen henger sammen, og kan ikke løses hver for seg. Det akutte behovet for mer fornybar energi må derfor ikke gå på bekostning av arbeidet for å bevare natur og økosystemer. Venstre åpner for nye vindkraftprosjekt på land der kommunene støtter vindkraft, og der det ikke går utover viktige regionale eller nasjonale verneverdier. Vi har behov for mer vindkraft på land, både større vindkraftverk og nærvind, som er mindre vindturbiner på industrialiserte områder eller nær infrastruktur. Venstre åpner for nye vindkraftprosjekt på land der kommunene støtter vindkraft, og der det ikke går utover viktige regionale eller nasjonale verneverdier.
Det må stilles strenge krav til at utformingen av alle vindkraftverk bygges på en så skånsom måte som mulig for naturen. Vindkraftverk som krenker rettighetene til samisk næringsutøvelseog bygger ned verdifull natur skal ikke bygges. Fosendommen må følges opp. Det innebærer at prosjekter som Davvi vindkraftverk må skrinlegges. Kommuner som støtter utbygging av vindkraft, må sikres sin andel av de fremtidige inntektene.
6-8 TWh energi kan hentes ut ved opprusting og utvidelse av eksisterende vannkraft. Regjeringens økning i grunnrenteskatten setter en effektiv stopper for nødvendige investeringer for å oppnå dette. Venstre mener det er riktig at vannkraftprodusenter betaler grunnrenteskatt, men vi vil sørge for å justere innretningen og det totale skattetrykket slik at det lønner seg å investere i opprustning og utvidelse av eksisterende vannkraftverk. Venstre mener det er riktig at vannkraftprodusenter betaler grunnrenteskatt, men vi vil sørge for å justere innretningen og det totale skattetrykket slik at det lønner seg å investere i opprustning og utvidelse av eksisterende vannkraftverk.
Det er et feilspor fra flere parti på Stortinget som nå tar til ordet for kraftutbygging i verna vassdrag. De er villige til å ofre uerstattelige naturverdier for korttenkte løsninger. Vernede vassdrag skal forbli vernet.
I tillegg til mer fornybar kraft- og varmeproduksjon må infrastrukturen rundt skaleres opp. Det må bygges mer kraftnett raskere, fjernvarme og andre oppvarmingsløsninger må på plass, og reguleringen må gå raskere enn i dag.
Det er et stort behov for utvikling av grønt og blått hydrogen til bruk innenfor blant annet industri og transport. Og det må bli fortgang i realisering av ENØK-tiltak, slik at vi når målet om 10 TWh i eksisterende bygningsmasse.
Norge må bygge ut 10 nye TWh bioenergi innen 2030. Det er store mengder biomasse tilgjengelig fra fiske- og slakteavfall, GROT, i husdyrgjødsel, slam og i alger. Vi trenger å bygge ut nær- og fjernvarme for å erstatte unødvendig bruk av strøm til oppvarming og til varmtvann.
Vi trenger også mer avansert biodrivstoff og biogass i både person- og tungtransport, i luftfarten, shipping og i bygg- og anleggssektoren. Alt dette for å nå utslippsmålene Norge har forpliktet seg til innen 2030.
I 2019 inngikk Norge en forpliktende klimaavtale med EU. EUs regelverk som skal sikre at utslippene av klimagasser reduseres med 55 prosent fra 1990 til 2030, «Fit for 55», og EUs plan for å avslutte medlemslandenes avhengighet av russisk olje og gass før 2030, som svar på Russlands invasjon av Ukraina i 2022, «REPowerEU», må implementeres i Norge så snart de er vedtatt i EU.
Energikrisen, Norges internasjonale klimaforpliktelser, hensynet til norsk økonomi og kommende generasjoner tilsier behov for et dramatisk taktskifte i utbyggingen av ny, ren kraft.
Venstre vil:
- Innføre en ordning med klimabelønning
- Implementere tiltakene fra EUs planer Fitfor55 og RePowerEU snarest etter vedtak i EU.
- Sikre økt energiproduksjon fra fornybare energikilder som sol, vind på land, bioenergi, bergvarme, havvind og vannkraft.
- Sikre at 6-8 TWh energi kan hentes ut ved opprusting og utvidelse av eksisterende vannkraft.
- Sikre at det totale skattetrykket for vannkraft ikke hindrer nødvendige investeringer i oppgradering og utbygging av fornybar energi
- Bevare verna vassdrag.
- Øke ressurser på forskning av konsekvenser for det marine miljøet ved bruk av havvind.
- Ha utbygging av hybridkabler for å øke tempoet i havvindutbyggingen.
- Åpne for utbygging av 6GW på Sørlige Nordsjø II.
- Ha mål om minst 8 TWh innstallert solenergi i 2030, og en konkret plan for å nå målet.
- Fjerne regulatoriske barrierer for utbygging av solenergi.
- Øke bevilgningen til Enova over statsbudjsettet.
- At Enova skal støtte moden teknologi for energiøkonomisering i husholdninger og bedrifter.
- Vurdere målrettede investeringer i fornybare energibærere som biogass eller blått eller grønt hydrogen, som kan fungere som fleksibel kraftproduksjon og bidra til en stabil strømpris over tid.